Når du importerer mat og drikke (næringsmidler) til Norge, har du ansvar for at maten og drikken er trygg – både for folk, dyr og miljø. Her får du oversikt over rutiner du må ha for å sikre at reglene etterleves, og at maten og drikken du importerer er trygg.
Gode rutiner er viktig for alle som jobber med import av mat og drikke. Du kan lage rutinene selv, eller du kan få hjelp av andre. Rutinene må følges og oppdateres ved behov. Foto: Mattilsynet
Alle importører og første mottakere må ha rutiner som sikrer at maten som importeres og omsettes, er trygg. Veilederen gir deg informasjon om rutinene du må ha og har også eksempler på sjekklister.
En rutine forklarer hvordan en aktivitet eller oppgave skal gjøres, og sikrer at det blir gjort likt hver gang. En slik samling av rutiner vil være ditt styringssystem for å sikre trygg mat og drikke.
En rutine kan være skriftlig eller muntlig. Behovet for skriftlige eller muntlige rutiner vurderes ut fra virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.
Sjekklister
Sjekklister er et godt hjelpemiddel. For eksempel kan du ha en rutine for hva som skal kontrolleres ved mottak av varer, når dette skal gjøres og hvem som er ansvarlig.
Til rutinen kan du ha en sjekkliste som skal fylles ut ved varemottak og arkiveres som dokumentasjon på at mottakskontrollen er utført.
Lage rutiner selv, eller få hjelp fra andre?
Du kan lage enkle og tilpassede rutiner selv. Dette kan være bedre enn at du kjøper et stort ferdiglaget system som ikke passer din importvirksomhet, og som ikke blir brukt. Det er viktig at rutinene og sjekklistene du lager brukes, og at de oppdateres når det skjer endringer.
Du kan få andre til å lage rutinene for deg. Hvis du trenger hjelp fra fagfolk, har mange ulike produkter, innfører varer fra mange forskjellige land, eller ikke har kapasitet til å lage rutinene selv, kan dette være en god løsning. Men da bør du være aktivt med i arbeidet for å få rutiner som passer for deg.
Artikkel 17 i matlovsforskriften har krav til at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak «oppfyller kravene i næringsmiddelregelverket som er relevante for deres virksomhet, og kontrollerer at disse kravene overholdes».
Du skal ha oversikt over reglene som gjelder og holde deg oppdatert
Du må vite hvilke regler (lover og forskrifter) som gjelder for importører av mat og drikke.
Hvordan holde oversikt over reglene som gjelder?
For at du skal kunne sikre og kontrollere at varene du importerer er i henhold til krav i regelverket, må du vite hvilke regler som gjelder for varene dine. Du må derfor lage en fullstendig oversikt over reglene som gjelder. Mange lager et dokument der de lister opp reglene og legger inn lenker direkte til lovdata for hver regel.
På siden på lenken over finner du et søkefelt, og du kan også filtrere på tema for å finne reglene.
Som importør er du ansvarlig for å følge reglene og ha oversikt. Det holder ikke å bare vise til lover og forskrifter på mattilsynet.no eller lovdata, eller å ha en konsulent som har oversikt. Du må selv ha kontroll på reglene.
Hvordan holde deg oppdatert på endringer i reglene?
Det skjer ofte endringer i reglene som gjelder import av mat og drikke. Derfor er det viktig at du har en god rutine for hvordan du holder deg oppdatert på endringer, og hvordan du oppdaterer egne rutiner som følge av endringer i reglene.
Du kan abonnere på nyhetsbrev fra Mattilsynet for å få tilsendt melding om endringer i reglene.
1. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon i det foretak de har ansvar for, sikre at næringsmidler eller fôr oppfyller kravene i næringsmiddelregelverket som er relevante for deres virksomhet, og kontrollere at disse kravene overholdes.
2. Medlemsstatene skal håndheve næringsmiddelregelverket og overvåke og kontrollere at de relevante kravene i næringsmiddelregelverket overholdes av driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
For dette formål skal de opprettholde en ordning med offentlige kontroller og annen virksomhet som er hensiktsmessig etter omstendighetene, herunder informasjon til offentligheten om næringsmiddel- og fôrtrygghet og om risikoen ved næringsmidler og fôr samt overvåking av næringsmiddel- og fôrtrygghet og annen overvåking i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
Medlemsstatene skal også fastsette bestemmelser om tiltak og sanksjoner som skal gjelde ved overtredelser av næringsmiddel- og fôrvareregelverket. De fastsatte tiltakene og sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
For å importere mat og drikke må du ha nødvendig kompetanse eller ha fått opplæring som gjør deg i stand til å følge reglene.
Du må blant annet kjenne til reglene som gjelder for
import og varene du importerer
hvordan du skal vurdere leverandører og varer før import
hvordan du skal melde om importen
hvordan du gjør mottakskontroll og sikrer at merkingen er riktig
sporbarhet på varene
Derfor må du ha formell opplæring eller annen opplæring som gjør deg i stand til å importere.
Alle ansatte må ha nødvendig kompetanse
Du som er ansvarlig for virksomheten, skal sørge for at alle ansatte har nødvendig kompetanse. Du må derfor ha en rutine for opplæring.
Nyansatte skal læres opp i arbeidsoppgavene og rutinene de skal følge. Du må også ha en plan for hvordan erfarne ansatte holder kompetansen sin oppdatert.
Hvis du ikke har tilstrekkelig kompetanse i virksomheten, kan du kjøpe tjenester fra konsulentfirma.
Veiledning fra Mattilsynet
Mattilsynet kan veilede om reglene og om hvordan de skal forstås. Men vi kan ikke vurdere varer og dokumentasjon for importørene.
Regelverk
Matloven
§ 8. Opplæring, kompetanse, autorisasjon og vandelskontroll
Virksomheten skal sørge for at enhver som deltar i aktivitet omfattet av denne loven, har nødvendig kompetanse.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om kompetanse etter første ledd, herunder om utdanning og opplæring av personell. Slike forskrifter kan også gjøres gjeldende for enhver som er ansvarlig for dyr.
Kongen kan gi forskrifter om krav om autorisasjon og vilkår for slik autorisasjon.
Kongen kan i forskrift stille krav til fremleggelse av ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 for nærmere angitte stillinger, autorisasjoner og tillatelser. Dersom det er nødvendig av særlige sikkerhetshensyn, kan det stilles krav til fremleggelse av en utvidet og uttømmende politiattest etter politiregisterloven § 41. Det kan fastsettes botidskrav, jf. politiregisterloven § 36 annet ledd.
Endret ved lov 2 feb 2024 nr. 8 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 2 feb 2024 nr. 152).
Importør av varene skal være registrert hos tilsynsmyndigheten før varepartiet føres inn i landet. Registreringen skal skje på skjema fastsatt av tilsynsmyndigheten og inneholde navn, adresse, telefonnummer, telefaksnummer, organisasjons- eller fødselsnummer på importør av varene og varegruppe angitt med minimum de fire første sifre for varegruppen i henhold til inndeling i norsk tolltariff. Registreringen foretas for den enkelte varegruppe og gjelder for to år etter siste registrerte import, jf. § 7.
Endret ved forskrift 18 okt 1999 nr. 1165.
Forordning (EF) nr. 852/2004 artikkel 6 nr. 2 andre ledd
Artikkel 6 Offentlig kontroll, registrering og godkjenning
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal samarbeide med vedkommende myndigheter i samsvar med andre deler av gjeldende EØS-regelverk eller, i mangel av et slikt, med nasjonal lovgivning.
2. Særlig skal alle driftsansvarlige for næringsmiddelforetak underrette den relevante vedkommende myndighet, på den måten som sistnevnte krever, om alle virksomheter som de har ansvar for, og som utfører noen av leddene i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen av næringsmidler, med henblikk på å registrere alle slike virksomheter.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal også sørge for at vedkommende myndighet alltid har ajourførte opplysninger om virksomhetene, herunder ved å underrette om enhver vesentlig endring i aktivitetene og enhver nedleggelse av en eksisterende virksomhet.
3. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal imidlertid sikre at virksomhetene godkjennes av vedkommende myndighet etter minst ett besøk på stedet når det kreves godkjenning i henhold til:
a.
nasjonal lovgivning i den EØS-staten der virksomheten ligger,
c.
en beslutning som er vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2.
Enhver EØS-stat som i henhold til nasjonal lovgivning krever at visse virksomheter som ligger på dens territorium, godkjennes som fastsatt i bokstav a), skal underrette EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og de andre EØS-statene om relevant nasjonal lovgivning.
Før du bestiller varer, må du sjekke om leverandøren eller produsenten har systemer som sikrer at maten og drikken er trygg.
Du må lage en rutine som forklarer hva du vurderer og hvilken dokumentasjon du ber om når du vurderer leverandørene dine.
Vi har laget en sjekkliste med eksempler på hva du kan vurdere før du inngår avtale med en ny leverandør. Du kan tilpasse sjekklisten slik at den passer for din virksomhet.
Ta vare på utfylte sjekklister for hver leverandør, samt dokumenter og sertifiseringer du får fra leverandørene. Om sertifiseringen kun gjelder for en begrenset tidsperiode, må du be om ny når sertifiseringen ikke er gyldig lenger.
Regelverk
Forordning (EF) nr. 178/2002 artikkel 17
Artikkel 17 Ansvar
1. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon i det foretak de har ansvar for, sikre at næringsmidler eller fôr oppfyller kravene i næringsmiddelregelverket som er relevante for deres virksomhet, og kontrollere at disse kravene overholdes.
2. Medlemsstatene skal håndheve næringsmiddelregelverket og overvåke og kontrollere at de relevante kravene i næringsmiddelregelverket overholdes av driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
For dette formål skal de opprettholde en ordning med offentlige kontroller og annen virksomhet som er hensiktsmessig etter omstendighetene, herunder informasjon til offentligheten om næringsmiddel- og fôrtrygghet og om risikoen ved næringsmidler og fôr samt overvåking av næringsmiddel- og fôrtrygghet og annen overvåking i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
Medlemsstatene skal også fastsette bestemmelser om tiltak og sanksjoner som skal gjelde ved overtredelser av næringsmiddel- og fôrvareregelverket. De fastsatte tiltakene og sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
Når du har funnet en leverandør som du vurderer har gode rutiner for å sikre trygg mat, må du vurdere om varene du ønsker å importere er trygge og i samsvar med reglene som gjelder i Norge.
Lag en rutine som viser hva du skal sjekke, og hvilken dokumentasjon du skal be om når du vurderer varene. Ta vare på sjekklister og dokumentasjon for hver vare.
For å kunne vurdere varen godt, må du samle inn informasjon om den, som for eksempel:
produktdatablad som viser alle ingredienser
innhold av allergener
bilde av merking eller etikett
holdbarhetstid
emballering
lagring og distribusjon, inkludert transport og håndtering
bruksanvisning
tiltenkt bruk og målgruppe
Hvis informasjonen står på etiketten, holder det med et bilde av den.
Du må vurdere hvilke regler som gjelder for varen
Avhengig av type vare og hvilke ingredienser den inneholder, må du vurdere hvilke regler som gjelder og om kravene i regelverket er oppfylt. For eksempel om eventuelle tilsetningsstoffer er lovlige og om varen er riktig merket.
Samhandel
I Norge gjelder samme regler for mat og drikke som i EU. Varer som er produsert i en registrert/godkjent virksomhet i EU, skal være produsert etter EU-reglene. Hvis du importerer varer med opprinnelse i en tredjestat fra en EU-importør, bør du vurdere om importøren i EU har gode rutiner for å kontrollere at varene oppfyller EU-reglene.
Norge har i tillegg nasjonale regler på enkelte områder. Når du importerer varer fra EU, er det derfor viktig å sjekke om det gjelder nasjonale regler for disse varene. Er det krav til salmonellagaranti, gjelder forskrift om kosttilskudd eller forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og “andre stoffer” for varen, eller inneholder varen genmodifiserte ingredienser? Og er varen merket på norsk eller et språk som i stavemåten er lik norsk?
For eksempel har Norge egne regler for tilsetning av vitaminer, mineraler og “andre stoffer, og det er derfor ikke alle varer som omfattes av disse reglene som kan omsettes i Norge, selv om de omsettes i EU.
Import fra tredjestat
Hva du må vurdere når du importerer varer fra tredjestat, avhenger av varetype og hvilket land varen er produsert i.
Animalske varer og varer med animalsk innhold (sammensatte produkter)
Du må vurdere om det er tillatt å importere varen fra det aktuelle landet du planlegger å importere fra.
På lenken under finner du en liste over generelt regelverk du bør sjekke når du forhåndsvurderer et næringsmiddel fra tredjestat som er animalsk eller inneholder en animalsk bestanddel.
Vurder hvilke farer som kan være i varen (fareanalyse)
Farer for mattryggheten kan oppstå på grunn av mikrobiologiske, kjemiske eller fysiske forhold i forbindelse med dyrking, produksjon og håndtering av varen i opprinnelseslandet. Det kan også være farer som oppstår ved transport og oppbevaring.
Du må vurdere hvilke farer det kan være i forbindelse med import av matvaren du planlegger å importere.
Eksempler på slike farer:
sykdomsfremkallende mikroorganismer (for eksempel Salmonella, Escherichiae coli og Norovirus)
ulovlige tilsetningsstoffer
rester av plantevernmidler
ulovlig innhold av genmodifiserte organismer (GMO)
innhold av fremmedstoffer (for eksempel tungmetaller, mykotoksiner og legemiddelrester
Er det særskilt risiko knyttet til produksjons- eller opprinnelseslandet? Det kan for eksempel være andre dyrkingsbetingelser og produksjonsmetoder som kan gi økt risiko for tilstedeværelse av smittestoffer og fremmedstoffer.
Her må du bruke kunnskapen din om varen og landet den kommer fra.
Du kan også sjekke om varen og/eller landet tidligere har vært notifisert på grunn av helsefare i EU sin database RASFF (Rapid Alert system for Food and Feed).
For å identifisere farene kan du bruke en fremgangsmåte som kalles HACCP (Hazard Analytic Critical Control Point). Det er en vitenskapelig metode som består av sju trinn.Det er de to første trinnene som passer best for importører som importerer emballerte varer.
Hvis du identifiserer farer, må du vurdere hvilken dokumentasjon du skal kreve av leverandøren. Du må også vurdere om du skal utarbeide en plan for å ta ut prøver av varen. I så fall, hva bør varen analyseres for, hvor ofte og når på året?
Vi har laget en sjekkliste med eksempler for vurdering av nye varer. Du kan tilpasse sjekklisten til din virksomhet.
1. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon i det foretak de har ansvar for, sikre at næringsmidler eller fôr oppfyller kravene i næringsmiddelregelverket som er relevante for deres virksomhet, og kontrollere at disse kravene overholdes.
2. Medlemsstatene skal håndheve næringsmiddelregelverket og overvåke og kontrollere at de relevante kravene i næringsmiddelregelverket overholdes av driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
For dette formål skal de opprettholde en ordning med offentlige kontroller og annen virksomhet som er hensiktsmessig etter omstendighetene, herunder informasjon til offentligheten om næringsmiddel- og fôrtrygghet og om risikoen ved næringsmidler og fôr samt overvåking av næringsmiddel- og fôrtrygghet og annen overvåking i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
Medlemsstatene skal også fastsette bestemmelser om tiltak og sanksjoner som skal gjelde ved overtredelser av næringsmiddel- og fôrvareregelverket. De fastsatte tiltakene og sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
Artikkel 5 Fareanalyse og kritiske styringspunkter
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal innføre, gjennomføre og opprettholde én eller flere permanente framgangsmåter som er basert på HACCP-prinsippene.
2. HACCP-prinsippene nevnt i nr. 1, består av følgende:
a.
identifisere alle farer som må forebygges, fjernes eller reduseres til et akseptabelt nivå,
b.
identifisere de kritiske styringspunktene på det trinnet eller de trinnene der styring er viktig for å forebygge eller fjerne en fare eller for å redusere den til et akseptabelt nivå,
c.
fastsette kritiske grenser for kritiske styringspunkter som skiller det som kan aksepteres, fra det som ikke kan aksepteres, for å forebygge, fjerne eller redusere identifiserte farer,
d.
fastsette og gjennomføre effektive framgangsmåter for overvåking av kritiske styringspunkter,
e.
fastsette korrigerende tiltak når overvåkningen viser at et kritisk styringspunkt ikke er under kontroll,
f.
fastsette framgangsmåter som skal utføres regelmessig, for å verifisere at tiltakene som er skissert i bokstav a)-e), fungerer effektivt,
og
g.
innføre dokumenter og registrering som er tilpasset næringsmiddelforetakets art og størrelse, for å vise at tiltakene som er skissert i bokstav a)-f), anvendes effektivt.
Når det gjøres endringer i produktet, prosessen eller et av trinnene, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak gjennomgå framgangsmåten på nytt og foreta nødvendige endringer i den.
3. Nr. 1 får anvendelse bare på driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som utfører et ledd i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen av næringsmidler etter primærproduksjonen og de tilknyttede aktivitetene som er oppført i vedlegg I.
4. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal:
a.
godtgjøre overfor vedkommende myndigheter at de overholder nr. 1 på den måten som vedkommende myndighet krever, idet det tas hensyn til næringsmiddelforetakets art og størrelse,
b.
sikre at alle dokumenter som beskriver framgangsmåtene som er utarbeidet i samsvar med denne artikkel, til enhver tid er ajourført,
c.
oppbevare alle andre dokumenter og journaler i et hensiktsmessig tidsrom.
5. Nærmere regler for gjennomføringen av denne artikkel kan fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2. Slike regler kan gjøre det lettere for visse driftsansvarlige for næringsmiddelforetak å gjen nomføre denne artikkel, særlig dersom det fastsettes at de framgangsmåtene som er oppført i retningslinjene for anvendelse av HACCP-prinsippene, skal benyttes for å overholde nr. 1. Reglene kan også inneholde en angivelse av hvor lenge driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal oppbevare dokumenter og journaler i samsvar med nr. 4 bokstav c).
Kriminalitet relatert til omsetning av mat er godt kjent i Europa og skjer også i Norge. Dette kan være en trussel for mattryggheten
Hva er kriminalitet?
Kriminalitet er bevisste handlinger satt i system med ønske om økonomisk gevinst. Se kontrollforordningen og IMSOC-forordningen (Forordning (EU) nr. 2017/625 artikkel 9 nr. 2 og forordning (EU) 2019/1715 artikkel 2 nr. 21).
Fire kriterier skal være oppfylt for å bli definert som kriminalitet:
regelbrudd
intensjon
økonomisk gevinst
bedrageri av kunden eller annen virksomhet
Som importør av mat og drikke må du være oppmerksom på at matkriminalitet foregår, og at enkelte varer er mer utsatt for kriminalitet og svindel enn andre. Du må ha rutiner for hvordan du forebygger svindel.
Disse varene er noen av de som oftest er utsatt for kriminalitet:
olivenolje
melk
honning
safran
appelsinjuice
eplejuice
vin (av druer)
vaniljeekstrakt
fisk
Juksing med holdbarhetsdato er en ny trend. Det skjer ved at kriminelle får tak i varepartier med utgått holdbarhetsdato, endrer datoen, og plasserer varene på markedet igjen.
Mer om dette kan du lese på informasjonssiden fra EU kommisjonen og Europol:
Første mottaker skal føre register over importerte matvarer, og sjekke at hvert eneste vareparti er i samsvar med reglene før det omsettes videre.
Register over importerte vareparti
Registeret over importerte varepartier skal inneholde:
Avsenders navn og avsenderland
Varepartiets produksjonsland
Mengde varer
Varegrupper med angivelse av tolltariffnummer (8 siffer) i henhold til inndeling i norsk tolltariff
Dato for mottak
Ved import av animalske næringsmidler og andre varer av animalsk opprinnelse, skal det i tillegg kontrolleres at:
1. partiet følges av handelsdokument, veterinærsertifikat eller annen pålagt dokumentasjon. Grensekontrollpliktige næringsmidler skal følges av CHED.
2. det er samsvar mellom dokumentasjonen i nr. 1 og vedkommende vareparti og
3. varene er forskriftsmessig stempelmerket
Register over mottatte leveranser skal oppbevares i to år. Det samme gjelder handelsdokumenter eller veterinærsertifikater som har fulgt med varene.
Rutine for fysisk mottakskontroll
I tillegg til register over mottatte varepartier, må du som importør i samarbeid med første mottaker, lage rutiner for en fysisk mottakskontroll. Eksempel på hva som kan kontrolleres er:
Er merkingen på norsk eller må varene merkes om før omsetning til forbruker.
Er holdbarheten tilstrekkelig
Er temperaturkrav oppfylt
Er det behov for prøveuttak
At medfølgende dokumentasjon er riktig (f.eks. faktura, sertifikater og transportdokumenter)
Sporbarhet: kan varen spores ett trinn frem (mottaker/kunde) og ett trinn tilbake (leverandør).
Emballasje. Er emballasjen hel og ren. Er kravene til treemballasje oppfylt
Første mottaker må dokumentere at den fysiske mottakskontrollen er uført ved hver innførsel. Dette kan gjøres ved hjelp av sjekklister.
Avtale med første mottaker
Hvis du ikke er første mottaker selv, må du sikre at første mottaker er kjent med sine plikter. Det er anbefalt å lage en skriftlig avtale mellom deg som importør og første mottaker. Avtalen må beskrive plikten til å føre register over mottatte vareparti og å utføre en fysisk mottakskontroll. Første mottaker må varsle importøren om det avdekkes avvik under mottakskontrollen.
Regelverk
Importkontrollforskriften
§ 9. Virksomhetens egne kontrolltiltak
Første mottaker skal føre register over mottatte varepartier og gjennomføre den kontroll som er nødvendig for å sikre at varepartiet er i samsvar med de krav som er stilt i særskilt forskrift før det distribueres videre. Av registeret skal det fremgå avsenders navn og avsenderland, varepartiets produksjonsland, mengde varer, varegruppe med angivelse av tolltariffens varenummer (åtte sifre) i henhold til inndeling i norsk tolltariff og dato for mottak.
Ved import av animalske næringsmidler og andre produkter av animalsk opprinnelse, skal i tillegg kontrolleres at:
1.
partiet følges av handelsdokument, veterinærsertifikat eller annen pålagt dokumentasjon
2.
det er samsvar mellom dokumentasjonen i nr. 1 og vedkommende vareparti og
3.
varene er forskriftsmessig stempelmerket.
I virksomheter som har tilknyttet tilsynsveterinær, skal denne foreta kontrollen etter andre ledd nr. 2 og 3. I andre virksomheter skal virksomheten selv foreta denne kontrollen.
Register over mottatte leveranser skal oppbevares i to år. Det samme gjelder de handelsdokumenter eller veterinærsertifikater som har fulgt med varene.
Endret ved forskrift 6 sep 2005 nr. 1011.
Rutine for tilbaketrekking, tilbakekalling og sporbarhet
Som importør er det ditt ansvar å reagere raskt når du får informasjon om mat og drikke som ikke er trygg.
Du må vite hvordan du håndterer en slik situasjon, og ha gode rutiner for sporbarhet og tilbaketrekking og tilbakekalling. Tilbaketrekking er å fjerne utrygg mat fra markedet før den når forbruker. Ved tilbakekalling har varen nådd forbruker.
Du må på forhånd ha definert når en vare skal tilbaketrekkes og tilbakekalles. Husk også rutiner for varsling til Mattilsynet, og rutiner for å gi informasjon til kunder og/eller publikum i de tilfeller det er aktuelt.
For å sikre målrettet tilbaketrekking av mat og drikke må varene kunne spores. Du må kunne spore en spesifikk vare ett ledd fram (mottaker) og ett ledd tilbake (leverandør). Varene kan ofte identifiseres via lotnummer, produksjonsdato og lignende. Oppbevaring av faktura og skriftlige registreringer i mottakskontroll vil være viktig dokumentasjon på sporbarhet.
Sporbarhet og systemer for å håndtere sporbarhetsopplysninger gir ikke trygge næringsmidler i seg selv, men er en forutsetning for at du skal kunne trekke tilbake næringsmidler som ikke er trygge.
§ 6. Forebygging av fare, varsling og iverksetting av tiltak
Foreligger det grunn til mistanke om fare for helseskadelige næringsmidler eller helse- eller miljøskadelige innsatsvarer, skal virksomheten umiddelbart varsle tilsynsmyndigheten.
Virksomheten og enhver annen har tilsvarende varslingsplikt ved grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. Ved grunn til mistanke om planteskadegjørere som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser, har virksomheten og eier eller bruker av fast eiendom varslingsplikt.
Virksomheten skal umiddelbart iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, redusere eller eliminere eventuelle skadevirkninger, herunder stanse omsetning og iverksette tilbaketrekking fra markedet.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om forebygging av fare, varsling, iverksetting av tiltak, herunder informasjon til allmennheten, og om varslingsplikt for andre dyresykdommer enn de som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser etter annet ledd.
Kongen kan tilsvarende gi forskrifter om forebygging av uredelighet, varsling og iverksetting av tiltak, herunder informasjon til allmennheten.
Endret ved lov 2 feb 2024 nr. 8 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 2 feb 2024 nr. 152).
1. Næringsmidler, fôr, dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon og alle andre stoffer som er bestemt til eller kan forventes å bli iblandet et næringsmiddel eller et fôr, skal kunne spores i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon.
2. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal kunne identifisere enhver person som har levert til dem et næringsmiddel, fôr, dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon eller ethvert stoff som er bestemt til eller kan forventes å bli iblandet et næringsmiddel eller et fôr.
For dette formål skal de driftsansvarlige ha ordninger og framgangsmåter for å kunne gjøre disse opplysningene tilgjengelige for vedkommende myndigheter på anmodning.
3. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal ha ordninger og framgangsmåter for å kunne identifisere de andre foretakene som har mottatt deres produkter. Disse opplysningene skal gjøres tilgjengelige for vedkommende myndigheter på anmodning.
4. Næringsmidler eller fôr som omsettes eller sannsynligvis vil bli omsatt i EØS, skal være hensiktsmessig merket eller identifisert for å gjøre dem lettere å spore, ved hjelp av relevant dokumentasjon eller informasjon i samsvar med de relevante kravene i mer spesifikke bestemmelser.
5. Bestemmelser om anvendelsen av kravene i denne artikkel på særlige områder kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 58 nr. 2.
Artikkel 19 Ansvar for næringsmidler: driftsansvarlige for næringsmiddelforetak
1. Dersom en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak anser, eller har grunn til å tro, at et næringsmiddel som foretaket har importert, produsert, bearbeidet, framstilt eller distribuert, ikke er i samsvar med kravene til næringsmiddeltrygghet, skal vedkommende umiddelbart treffe tiltak for å trekke det berørte næringsmiddelet tilbake fra markedet i de tilfellene der næringsmiddelet ikke lenger er under dette næringsmiddelforetakets umiddelbare kontroll, og underrette vedkommende myndigheter om dette. Dersom produktet kan ha nådd forbrukeren, skal den driftsansvarlige på en effektiv og nøyaktig måte opplyse forbrukerne om årsaken til at det trekkes tilbake, og om nødvendig trekke tilbake fra forbrukerne produkter som allerede er levert til dem, når andre tiltak ikke er tilstrekkelige til å oppnå et høyt helsevernnivå.
2. En driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak med ansvar for detaljhandel eller distribusjonsvirksomhet som ikke har innvirkning på næringsmiddelets emballering, merking, trygghet eller integritet, skal innenfor rammen av sin respektive virksomhet treffe tiltak for å trekke tilbake fra markedet produkter som ikke oppfyller kravene til næringsmiddeltrygghet, og skal bidra til næringsmiddeltryggheten ved å videreformidle de relevante opplysninger som er nødvendige for å spore et næringsmiddel, i samarbeid med produsenter, bearbeidingsvirksomheter, fabrikanter og/eller vedkommende myndigheter.
3. En driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak skal umiddelbart underrette vedkommende myndigheter dersom vedkommende anser, eller har grunn til å tro, at et næringsmiddel som foretaket har omsatt, kan være helseskadelig for mennesker. Den driftsansvarlige skal underrette vedkommende myndigheter om de tiltak som er truffet for å forebygge risikoer for sluttforbrukeren, og skal ikke hindre eller motvirke at noen, i samsvar med nasjonal lovgivning og rettspraksis, samarbeider med vedkommende myndigheter, dersom dette kan forebygge, redusere eller fjerne en risiko som oppstår på grunn av et næringsmiddel.
4. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal samarbeide med vedkommende myndigheter om tiltak for å unngå eller redusere risikoene ved et næringsmiddel som de leverer eller har levert.
Næringsmidler som omsettes skal være merket slik at det er mulig å identifisere næringsmiddelpartiet. Med næringsmiddelparti forstås den gruppe salgsenheter av et næringsmiddel som er produsert, fremstilt eller emballert under så å si identiske forhold.
Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 235.
Du skal rette opp avvik og sørge for at avvikene ikke skjer igjen
Du skal ha en rutine for avviksbehandling og korrigerende tiltak.
Det vil si at det skal finnes en rutine som sier hva du må gjøre når avvik skjer (når noe går galt), og hvordan du skal følge opp avviket for å hindre at avviket skjer igjen (korrigerende tiltak).
Du må dokumentere avviksbehandlingen og de korrigerende tiltakene, for eksempel ved å fylle ut et skjema for registrering av avvik og korrigerende tiltak for hvert avvik.
Regelverk
Forordning (EF) nr. 178/2002 artikkel 17
Artikkel 17 Ansvar
1. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon i det foretak de har ansvar for, sikre at næringsmidler eller fôr oppfyller kravene i næringsmiddelregelverket som er relevante for deres virksomhet, og kontrollere at disse kravene overholdes.
2. Medlemsstatene skal håndheve næringsmiddelregelverket og overvåke og kontrollere at de relevante kravene i næringsmiddelregelverket overholdes av driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
For dette formål skal de opprettholde en ordning med offentlige kontroller og annen virksomhet som er hensiktsmessig etter omstendighetene, herunder informasjon til offentligheten om næringsmiddel- og fôrtrygghet og om risikoen ved næringsmidler og fôr samt overvåking av næringsmiddel- og fôrtrygghet og annen overvåking i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
Medlemsstatene skal også fastsette bestemmelser om tiltak og sanksjoner som skal gjelde ved overtredelser av næringsmiddel- og fôrvareregelverket. De fastsatte tiltakene og sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
Hensikten med en rutine for dokumentstyring er å holde orden på bedriftens dokumenter og sikre at bare godkjente og oppdaterte versjoner brukes. Systemet er også viktig for å vise at rutinene fungerer godt.
En rutine for dokumentstyring skal gjelde alle dokumenter i ditt styringssystem som
rutiner
registreringsskjema
analysebevis
attester og sertifikater
leverandør og produktvurderinger
produktspesifikasjoner
farevurdering mm.
Hvert dokument bør utstyres med en topptekst med opplysninger som kan identifisere dokumentet og hvilken utgave av dokumentet det er.
Rutinen bør også oppgi hvor attester, registreringer, sjekklister og andre dokumenter skal arkiveres.
Regelverk
Forordning (EF) nr. 178/2002 artikkel 17
Artikkel 17 Ansvar
1. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon i det foretak de har ansvar for, sikre at næringsmidler eller fôr oppfyller kravene i næringsmiddelregelverket som er relevante for deres virksomhet, og kontrollere at disse kravene overholdes.
2. Medlemsstatene skal håndheve næringsmiddelregelverket og overvåke og kontrollere at de relevante kravene i næringsmiddelregelverket overholdes av driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
For dette formål skal de opprettholde en ordning med offentlige kontroller og annen virksomhet som er hensiktsmessig etter omstendighetene, herunder informasjon til offentligheten om næringsmiddel- og fôrtrygghet og om risikoen ved næringsmidler og fôr samt overvåking av næringsmiddel- og fôrtrygghet og annen overvåking i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
Medlemsstatene skal også fastsette bestemmelser om tiltak og sanksjoner som skal gjelde ved overtredelser av næringsmiddel- og fôrvareregelverket. De fastsatte tiltakene og sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
Du skal gå gjennom rutinene dine og revidere dem jevnlig. Dette kan for eksempel være minst en gang i året og ved vesentlige endringer eller annet som gjør at rutinene må revideres.
Det er krav om at du skal ha skriftlige rutiner for revisjon. Under revisjonen skal du undersøke om rutinene oppfyller kravene i reglene, om du/dere følger rutinene og om det dere gjør er i tråd med kravene i reglene.
Eksempler på sjekkpunkter under revisjon:
Er det forhold som gjør at vurderingene i farevurderingen må endres?
Fungerer rutinene og sikrer de at næringsmidlene ikke er helseskadelige?
Gjennomgang av registreringer som dere har i virksomheten, for eksempel registreringer over mottatte vareparti, mottakskontroll, leverandør og produktvurderinger med mer.
Gå gjennom avvikene som er registrert siden forrige revisjon. Se at de er fulgt opp/lukket og at de korrigerende tiltakene fungerer.
Gå gjennom kundereklamasjoner.
Sjekk om det har skjedd endringer i regelverket som gjør at rutinene må endres.
Regelverk
Forordning (EF) nr. 178/2002 artikkel 17
Artikkel 17 Ansvar
1. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon i det foretak de har ansvar for, sikre at næringsmidler eller fôr oppfyller kravene i næringsmiddelregelverket som er relevante for deres virksomhet, og kontrollere at disse kravene overholdes.
2. Medlemsstatene skal håndheve næringsmiddelregelverket og overvåke og kontrollere at de relevante kravene i næringsmiddelregelverket overholdes av driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
For dette formål skal de opprettholde en ordning med offentlige kontroller og annen virksomhet som er hensiktsmessig etter omstendighetene, herunder informasjon til offentligheten om næringsmiddel- og fôrtrygghet og om risikoen ved næringsmidler og fôr samt overvåking av næringsmiddel- og fôrtrygghet og annen overvåking i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
Medlemsstatene skal også fastsette bestemmelser om tiltak og sanksjoner som skal gjelde ved overtredelser av næringsmiddel- og fôrvareregelverket. De fastsatte tiltakene og sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
Internkontroll
Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i næringsmiddellovgivningen.
Næringsmiddellovgivningen
Regler som har til formål å sikre helsemessige trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn i næringsmiddelvirksomheter som produserer, pakker, lagrer, transporterer, omsetter eller importerer næringsmidler, herunder fisk og øvrige animalske næringsmidler.
Rutine
En alminnelig akseptert måte å utføre en aktivitet på.
Avvik
Manglende oppfyllelse av krav fastsatt i lov og forskrift.
Fare
En biologisk (for eksempel Salmonella), kjemisk (for eksempel dioksin, allergener) eller fysisk (for eksempel harde, skarpe fremmedlegemer som biter av glass, metal) agens i næringsmidler med potensiale til å forårsake en helseskadelig virkning.
Fareanalyse
Prosessen med å innhente og evaluere informasjon om farer som er identifisert i råvarer og andre ingredienser, omgivelsen, i prosessen, eller i næringsmiddelet, samt forhold som fører til forekomst farer for å bestemme om det gjelder signifikante farer eller ikke.
HACCP-baserte framgangsmåter eller ‘HACCP’
Framgangsmåter basert på prinsippene om fare-analyse og kritiske styringspunkt (HACCP), det vil si system med egenkontroll som identifiserer, evaluerer og styrer farer som er signifikante for næringsmiddeltrygghet i henhold til HACCP prinsippene.
Risiko
Funksjonen av sannsynligheten for en helseskadelig virkning som følge av en fare sett i sammenheng med alvorlighetsgraden av denne virkningen
God hygienepraksis (GHP)
Grunnleggende tiltak og vilkår brukt på alle ledd innen næringsmiddel kjeden for å gi trygge og egnede næringsmidler. God hygienepraksis omfatter også god framstillingspraksis (GMP) som legger vekt på riktige arbeidsmetoder, for eksempel riktig dosering av ingredienser, passende prosesstemperatur, kontrollere at pakninger er rene og uten skade. God landbrukspraksis, (GAP), for eksempel bruk av vann av tilfredsstillende kvalitet for vanning, system med «alt inn/alt ut» ved oppdrett av dyr, god veterinærpraksis (GVP), god produksjonspraksis (GPP), god distribusjonspraksis (GDP) og god handelspraksis (GTP).
Kritisk styringspunkt(er) (CCP)
Et trinn der styring kan utøves og som er avgjørende for å forebygge eller eliminere en fare for næringsmiddeltrygghet, eller redusere den til et akseptabelt nivå