Kommersiell import av mat og drikke – en innføring
Som ny importør av mat og drikke (næringsmidler), må du vite at det er ditt ansvar å sørge for at maten og drikken er trygg – både for folk, dyr og miljø. Derfor må du ha oversikt over reglene som gjelder for matimportører, og for varene du fører inn i Norge.
Vis endring
Oppdatert innføring i kommersiell import av mat og drikke
Innholdet om innføring av kommersiell import av mat og drikke er oppdatert. I tillegg til at innføringen nå er mer utfyllende, har den fått ny struktur. Veiledningen tar også for seg gode rutiner du som importør må ha for å sikre at reglene etterleves.
Veilederen er ment som en inngangsport til informasjon på nettsidene våre om import av mat og drikke. Du får en enkel innføring i reglene, og kan klikke deg videre til sider med mer detaljert informasjon. Foto: Freepik
Her får du en rask oversikt over prosessen med å importere mat og drikke – fra start til slutt.
Hvis du vurderer å starte med import av mat og drikke for videre selg i Norge, er det flere ting du må tenke på før du kan sette i gang.
1. Vurder varen og forstå reglene
Det er ditt ansvar å sørge for at varene du importerer ikke er til skade for mennesker, dyr eller miljø. Derfor må du sette deg godt inn i lover og forskrifter. Det finnes ulike typer regler for hvilke matvarer du vil importere og hvilke land matvarene kommer fra. En rekke varer du importerer fra land utenfor EU/EØS, må kontrolleres av Mattilsynet på grensen.
2. Registrer deg som importør
Dette gjøres i Mattilsynets skjematjeneste. Du må også sjekke hvilke regler som gjelder fra andre etater, som for eksempel Tolletaten, Landbruksdirektoratet og Debio.
3. Forhåndsvurdering og skaff nødvendige dokumenter
Før du bestiller varer, må du sjekke om varene kan være skadelige for mennesker, dyr og miljø, og om varen oppfyller alle kravene i reglene. Helsesertifikat og analyserapporter kan bli nødvendig.
4. Lag gode rutiner for trygg import av mat og drikke
Du skal kunne dokumentere at du har systemer og rutiner for å sørge for at varene er trygge og at reglene følges. Mattilsynet kan komme på tilsyn når som helst, for å undersøke at du følger reglene.
5. Meld sendingen
Du må forhåndsmelde mat og drikke som importeres fra land utenfor EU før forsendelsen kommer til Norge. Varer som skal gjennom Mattilsynets grensekontroll, må du melde fra om i EUs meldesystem Traces. Andre typer varer melder du i Mattilsynets skjematjeneste.
Du trenger ikke å melde fra varer som kommer fra et EU-land.
6. Grensekontroll
Animalske varer, varer med animalske bestanddeler fra tredjestat og ikke-animalske varer som er omfattet av særskilte kontrolltiltak, skal gjennom grensekontroll på en av Mattilsynets grensekontrollstasjoner hvis de kommer direkte til Norge fra land utenfor EU/EØS.
7. Mottakskontroll
Første mottaker av varene må kontrollere varene fysisk når de ankommer lageret som er registrert som første mottakssted i Norge.
2. Om veilederen
Veilederen er ment som en inngangsport til informasjon på nettsidene våre om import av mat og drikke. Du får en enkel innføring i reglene, og kan klikke deg videre til sider med mer detaljert informasjon.
I kapittel 4, «Rutiner for trygg mat», får du en oversikt over hvilke rutiner matimportører bør ha. Du finner også eksempler på sjekklister du kan bruke i egen virksomhet.
Kapittel 8, "Generelle regler", gir deg en innføring i regelverket for mat og drikke. Her får du en oversikt over ulike regler, og du kan klikke deg videre til ulike temasider som går nærmere inn i reglene for varene du vil importere.
Video som gir innføring i reglene
Begynn gjerne med å se videoen under. Den gir deg en innføring i reglene som gjelder når du skal starte med import av mat og drikke. Hvis du trykker på «tannhjulet» som kommer opp nederst til høyre når du har startet videoen, kan du velge mellom norsk og engelsk tekst.
Gjennom EØS-avtalen er det fri handel med mat og drikke mellom EU og Norge. Slik handel over landegrensene innenfor EU og EØS kalles samhandel.
I Norge gjelder de samme reglene på næringsmiddelområdet som i EU. Norge har i tillegg enkelte nasjonale regler. Derfor er det viktig at du setter deg inn i reglene som gjelder for dine varer, selv om varene importeres fra EU/EØS. Eksempler på nasjonale regler er krav til salmonellagaranti, forskrift om kosttilskudd, forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og “andre stoffer” til næringsmidler og regler for genmodifisering.
Sveits, Island, Færøyene og Grønland har spesielle betingelser for samhandel.
Importøren, første mottaker og hvilke varegrupper som importeres, skal være registrert i Mattilsynets skjematjeneste. Det er ikke krav om at du skal melde import av hvert vareparti til Mattilsynet når du importerer mat og drikke fra EU/EØS.
3.1 Godkjenning og registrering av næringsmiddelvirksomheter i EU
Alle næringsmiddelvirksomheter i EU skal være registrert eller godkjent av myndighetene.
Animalske næringsmidler som importeres til Norge fra EU, må komme fra næringsmiddelvirksomheter som er godkjent i tråd med animaliehygieneforordningen (forordning (EF) nr. 853/2004).
På EU-kommisjonens nettsider er det lenker til nettsidene til EU-landenes sentrale matmyndigheter. Myndighetene i disse landene publiserer lister over virksomhetene i hvert land som er godkjent i tråd med animaliehygieneforordningen for produksjon av animalsk mat.
3.2 Krav om salmonellagaranti for visse typer kjøtt og egg fra EU/EØS ved samhandel
Sammen med Finland og Sverige har Norge et særskilt krav om garanti for at visse typer kjøtt og egg er fri for salmonella.
Ferskt storfekjøtt, svinekjøtt, fjørfekjøtt og konsumegg med opprinnelse fra andre EØS-land eller tredjestat som importeres til Norge, skal følges av et salmonellasertifikat.
Land utenfor EU/EØS kalles tredjestat. Det er andre regler for hva du kan importere fra tredjestat, enn ved samhandel.
Mange varer skal kontrolleres ved første grensepassering til EU/EØS. Kontrollen skal gjøres på stedet der varene først kommer inn i EU/EØS.
Hvis varene kommer direkte til Norge fra tredjestat, skal kontrollen gjøres på en av Mattilsynets grensekontrollstasjoner i Norge.
Hvis varen først kommer til et annet land i EU/EØS, skal kontrollen gjøres på en grensekontrollstasjon i landet der varene kommer inn i EU/EØS-området.
Importøren må betale et gebyr for grensekontrollen.
4.1 Animalske produkter
Animalske produkter fra tredjestat skal gjennomgå grensekontroll på en av Mattilsynets grensekontrollstasjoner. Dette gjelder også produkter som inneholder svært små mengder av animalske produkter, såkalte sammensatte produkter.
Foto: Freepik
Animalske produkter er mat og drikke som kommer fra dyr, som for eksempel honning, egg, eggprodukt, melk, melkeprodukt, fisk, fiskevarer, ferskt kjøtt, kvernet eller tilberedt kjøtt, fjørfekjøtt, viltkjøtt og kjøttprodukter.
Det er ikke alle animalske produkter fra tredjestat som kan importeres til Norge.
Disse kriteriene må være oppfylt:
Den animalske varen må kommer fra en godkjent tredjestat
Virksomheten i tredjestaten hvor den animalske varen produseres, må være godkjent og listeført for eksport til EU/ EØS
Varepartiet må følges av offisielle helsesertifikater utstedt av myndighetene i tredjestat, erklæringer eller andre påkrevde dokumenter.
De ikke-animalske matvarene består primært av vegetabilske produkter eller ingredienser – som korn og andre frø, frukt, grønnsaker, nøtter, krydder, sukker og vegetabilske oljer.
Foto: Freepik
Noen ikke-animalske matvarer fra tredjestat er risikoprodukter, som må gjennomgå grensekontroll og meldes i TRACES før de kan importeres og omsettes. Hvilke produkter som skal grensekontrolleres, kan endres flere ganger i året. Det er derfor viktig at du følger med på om det skjer endringer i reglene.
Grensekontrollen skal gjøres på stedet der varene først kommer inn i EU/EØS.
Kommer varene direkte til Norge fra tredjestat, skal kontrollen gjøres på en av Mattilsynets grensekontrollstasjoner i Norge.
Hvis varen først kommer til et annet land i EU/EØS, skal kontrollen gjøres på en grensekontrollstasjon i landet der varene kommer inn i EU/EØS området.
Importøren må betale et gebyr for grensekontrollen.
4.2.2 Importkontroll av radioaktivitet i mat og drikke
På grunn av atomulykken ved Tsjernobyl i 1986 er det innført spesielle regler for import av mat og fôr.
Tsjernobylforskriften lister opp hvilke land det er krav om ekstra kontroll for radioaktiv forurensning ved import, og hvilke produkter dette gjelder.
Det er krav om grensekontroll for alle forsendelser som er omfattet av tsjernobylforskriften. Forsendelsene skal meldes i TRACES NT. Se liste i vedlegget til Tsjernobylforskriften.
4.3 Sammensatte produkter (produkter med både vegetabilske og animalske ingredienser)
Sammensatte produkter er næringsmidler som inneholder både vegetabilske ingredienser og bearbeidede animalske produkter.
Foto: Freepik
Alle sammensatte produkter med animalsk innhold er i utgangspunktet grensekontrollpliktige. Hvor stor mengde av den animalske ingrediensen det er i produktet, har ingenting å si. Produktet vil være et sammensatt produkt selv om det inneholder svært liten mengde av det animalske produktet. De samme kravene som gjelder for animalske produkter, gjelder også for den animalske delen i sammensatte produkter.
Det er noen sammensatte produkter som ikke er grensekontrollpliktige. Hvis det sammensatte produktet ikke er grensekontrollpliktig, skal du fylle ut en “privaterklæring for produktet”.
4.3.1 Forbudet mot animalske produkter fra Kina gjelder også sammensatte produkter
Det er forbudt å importere animalske produkter fra Kina. Dette gjelder selv om produktet bare inneholder små mengder av animalske produkter, for eksempel nudler med egg.
Hvis du skal importere, lagre eller produsere økologiske produkter, skal du være godkjent av Debio på forhånd.
I Norge er det Debio (debio.no) som er ansvarlig for å føre tilsyn med virksomheter som produserer og videreforedler økologisk mat.
Hvis du importerer økologiske produkter fra tredjeland, skal du være registrert i TRACES NT. Alle økologiske produkter fra land utenfor EU skal følges av et økologisertifikat (certificate of inspection – COI) som sendes i TRACES.
Hvis du importerer et produkt fra tredjestat som er merket som økologisk, men uten et godkjent økologisertifikat (COI), kan du ikke selge produktet som økologisk.
Alle importører og første mottakere må ha rutiner som sikrer at maten som importeres og omsettes, er trygg. Veilederen gir deg informasjon om rutinene du må ha og har også eksempler på sjekklister.
En rutine forklarer hvordan en aktivitet eller oppgave skal gjøres, og sikrer at det blir gjort likt hver gang. En slik samling av rutiner vil være ditt styringssystem for å sikre trygg mat og drikke.
En rutine kan være skriftlig eller muntlig. Behovet for skriftlige eller muntlige rutiner vurderes ut fra virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.
Sjekklister
Sjekklister er et godt hjelpemiddel. For eksempel kan du ha en rutine for hva som skal kontrolleres ved mottak av varer, når dette skal gjøres og hvem som er ansvarlig.
Til rutinen kan du ha en sjekkliste som skal fylles ut ved varemottak og arkiveres som dokumentasjon på at mottakskontrollen er utført.
Lage rutiner selv, eller få hjelp fra andre?
Du kan lage enkle og tilpassede rutiner selv. Dette kan være bedre enn at du kjøper et stort ferdiglaget system som ikke passer din importvirksomhet, og som ikke blir brukt. Det er viktig at rutinene og sjekklistene du lager brukes, og at de oppdateres når det skjer endringer.
Du kan få andre til å lage rutinene for deg. Hvis du trenger hjelp fra fagfolk, har mange ulike produkter, innfører varer fra mange forskjellige land, eller ikke har kapasitet til å lage rutinene selv, kan dette være en god løsning. Men da bør du være aktivt med i arbeidet for å få rutiner som passer for deg.
Artikkel 17 i matlovsforskriften har krav til at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak «oppfyller kravene i næringsmiddelregelverket som er relevante for deres virksomhet, og kontrollerer at disse kravene overholdes».
5.1 Du skal ha oversikt over reglene som gjelder og holde deg oppdatert
Du må vite hvilke regler (lover og forskrifter) som gjelder for importører av mat og drikke.
Hvordan holde oversikt over reglene som gjelder?
For at du skal kunne sikre og kontrollere at varene du importerer er i henhold til krav i regelverket, må du vite hvilke regler som gjelder for varene dine. Du må derfor lage en fullstendig oversikt over reglene som gjelder. Mange lager et dokument der de lister opp reglene og legger inn lenker direkte til lovdata for hver regel.
På siden på lenken over finner du et søkefelt, og du kan også filtrere på tema for å finne reglene.
Som importør er du ansvarlig for å følge reglene og ha oversikt. Det holder ikke å bare vise til lover og forskrifter på mattilsynet.no eller lovdata, eller å ha en konsulent som har oversikt. Du må selv ha kontroll på reglene.
Hvordan holde deg oppdatert på endringer i reglene?
Det skjer ofte endringer i reglene som gjelder import av mat og drikke. Derfor er det viktig at du har en god rutine for hvordan du holder deg oppdatert på endringer, og hvordan du oppdaterer egne rutiner som følge av endringer i reglene.
Du kan abonnere på nyhetsbrev fra Mattilsynet for å få tilsendt melding om endringer i reglene.
For å importere mat og drikke må du ha nødvendig kompetanse eller ha fått opplæring som gjør deg i stand til å følge reglene.
Du må blant annet kjenne til reglene som gjelder for
import og varene du importerer
hvordan du skal vurdere leverandører og varer før import
hvordan du skal melde om importen
hvordan du gjør mottakskontroll og sikrer at merkingen er riktig
sporbarhet på varene
Derfor må du ha formell opplæring eller annen opplæring som gjør deg i stand til å importere.
Alle ansatte må ha nødvendig kompetanse
Du som er ansvarlig for virksomheten, skal sørge for at alle ansatte har nødvendig kompetanse. Du må derfor ha en rutine for opplæring.
Nyansatte skal læres opp i arbeidsoppgavene og rutinene de skal følge. Du må også ha en plan for hvordan erfarne ansatte holder kompetansen sin oppdatert.
Hvis du ikke har tilstrekkelig kompetanse i virksomheten, kan du kjøpe tjenester fra konsulentfirma.
Veiledning fra Mattilsynet
Mattilsynet kan veilede om reglene og om hvordan de skal forstås. Men vi kan ikke vurdere varer og dokumentasjon for importørene.
5.3 Hold registreringene i Mattilsynets skjematjeneste oppdatert
Du skal ha rutiner for å oppdatere opplysningene om virksomheten din i Mattilsynets skjematjeneste.
Før du bestiller varer, må du sjekke om leverandøren eller produsenten har systemer som sikrer at maten og drikken er trygg.
Du må lage en rutine som forklarer hva du vurderer og hvilken dokumentasjon du ber om når du vurderer leverandørene dine.
Vi har laget en sjekkliste med eksempler på hva du kan vurdere før du inngår avtale med en ny leverandør. Du kan tilpasse sjekklisten slik at den passer for din virksomhet.
Ta vare på utfylte sjekklister for hver leverandør, samt dokumenter og sertifiseringer du får fra leverandørene. Om sertifiseringen kun gjelder for en begrenset tidsperiode, må du be om ny når sertifiseringen ikke er gyldig lenger.
5.5 Vurder varene du importerer
Når du har funnet en leverandør som du vurderer har gode rutiner for å sikre trygg mat, må du vurdere om varene du ønsker å importere er trygge og i samsvar med reglene som gjelder i Norge.
Lag en rutine som viser hva du skal sjekke, og hvilken dokumentasjon du skal be om når du vurderer varene. Ta vare på sjekklister og dokumentasjon for hver vare.
For å kunne vurdere varen godt, må du samle inn informasjon om den, som for eksempel:
produktdatablad som viser alle ingredienser
innhold av allergener
bilde av merking eller etikett
holdbarhetstid
emballering
lagring og distribusjon, inkludert transport og håndtering
bruksanvisning
tiltenkt bruk og målgruppe
Hvis informasjonen står på etiketten, holder det med et bilde av den.
Du må vurdere hvilke regler som gjelder for varen
Avhengig av type vare og hvilke ingredienser den inneholder, må du vurdere hvilke regler som gjelder og om kravene i regelverket er oppfylt. For eksempel om eventuelle tilsetningsstoffer er lovlige og om varen er riktig merket.
Samhandel
I Norge gjelder samme regler for mat og drikke som i EU. Varer som er produsert i en registrert/godkjent virksomhet i EU, skal være produsert etter EU-reglene. Hvis du importerer varer med opprinnelse i en tredjestat fra en EU-importør, bør du vurdere om importøren i EU har gode rutiner for å kontrollere at varene oppfyller EU-reglene.
Norge har i tillegg nasjonale regler på enkelte områder. Når du importerer varer fra EU, er det derfor viktig å sjekke om det gjelder nasjonale regler for disse varene. Er det krav til salmonellagaranti, gjelder forskrift om kosttilskudd eller forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og “andre stoffer” for varen, eller inneholder varen genmodifiserte ingredienser? Og er varen merket på norsk eller et språk som i stavemåten er lik norsk?
For eksempel har Norge egne regler for tilsetning av vitaminer, mineraler og “andre stoffer, og det er derfor ikke alle varer som omfattes av disse reglene som kan omsettes i Norge, selv om de omsettes i EU.
Import fra tredjestat
Hva du må vurdere når du importerer varer fra tredjestat, avhenger av varetype og hvilket land varen er produsert i.
Animalske varer og varer med animalsk innhold (sammensatte produkter)
Du må vurdere om det er tillatt å importere varen fra det aktuelle landet du planlegger å importere fra.
På lenken under finner du en liste over generelt regelverk du bør sjekke når du forhåndsvurderer et næringsmiddel fra tredjestat som er animalsk eller inneholder en animalsk bestanddel.
Vurder hvilke farer som kan være i varen (fareanalyse)
Farer for mattryggheten kan oppstå på grunn av mikrobiologiske, kjemiske eller fysiske forhold i forbindelse med dyrking, produksjon og håndtering av varen i opprinnelseslandet. Det kan også være farer som oppstår ved transport og oppbevaring.
Du må vurdere hvilke farer det kan være i forbindelse med import av matvaren du planlegger å importere.
Eksempler på slike farer:
sykdomsfremkallende mikroorganismer (for eksempel Salmonella, Escherichiae coli og Norovirus)
ulovlige tilsetningsstoffer
rester av plantevernmidler
ulovlig innhold av genmodifiserte organismer (GMO)
innhold av fremmedstoffer (for eksempel tungmetaller, mykotoksiner og legemiddelrester
Er det særskilt risiko knyttet til produksjons- eller opprinnelseslandet? Det kan for eksempel være andre dyrkingsbetingelser og produksjonsmetoder som kan gi økt risiko for tilstedeværelse av smittestoffer og fremmedstoffer.
Her må du bruke kunnskapen din om varen og landet den kommer fra.
Du kan også sjekke om varen og/eller landet tidligere har vært notifisert på grunn av helsefare i EU sin database RASFF (Rapid Alert system for Food and Feed).
For å identifisere farene kan du bruke en fremgangsmåte som kalles HACCP (Hazard Analytic Critical Control Point). Det er en vitenskapelig metode som består av sju trinn.Det er de to første trinnene som passer best for importører som importerer emballerte varer.
Hvis du identifiserer farer, må du vurdere hvilken dokumentasjon du skal kreve av leverandøren. Du må også vurdere om du skal utarbeide en plan for å ta ut prøver av varen. I så fall, hva bør varen analyseres for, hvor ofte og når på året?
Vi har laget en sjekkliste med eksempler for vurdering av nye varer. Du kan tilpasse sjekklisten til din virksomhet.
Kriminalitet relatert til omsetning av mat er godt kjent i Europa og skjer også i Norge. Dette kan være en trussel for mattryggheten
Hva er kriminalitet?
Kriminalitet er bevisste handlinger satt i system med ønske om økonomisk gevinst. Se kontrollforordningen og IMSOC-forordningen (Forordning (EU) nr. 2017/625 artikkel 9 nr. 2 og forordning (EU) 2019/1715 artikkel 2 nr. 21).
Fire kriterier skal være oppfylt for å bli definert som kriminalitet:
regelbrudd
intensjon
økonomisk gevinst
bedrageri av kunden eller annen virksomhet
Som importør av mat og drikke må du være oppmerksom på at matkriminalitet foregår, og at enkelte varer er mer utsatt for kriminalitet og svindel enn andre. Du må ha rutiner for hvordan du forebygger svindel.
Disse varene er noen av de som oftest er utsatt for kriminalitet:
olivenolje
melk
honning
safran
appelsinjuice
eplejuice
vin (av druer)
vaniljeekstrakt
fisk
Juksing med holdbarhetsdato er en ny trend. Det skjer ved at kriminelle får tak i varepartier med utgått holdbarhetsdato, endrer datoen, og plasserer varene på markedet igjen.
Mer om dette kan du lese på informasjonssiden fra EU kommisjonen og Europol:
Første mottaker skal føre register over importerte matvarer, og sjekke at hvert eneste vareparti er i samsvar med reglene før det omsettes videre.
Register over importerte vareparti
Registeret over importerte varepartier skal inneholde:
Avsenders navn og avsenderland
Varepartiets produksjonsland
Mengde varer
Varegrupper med angivelse av tolltariffnummer (8 siffer) i henhold til inndeling i norsk tolltariff
Dato for mottak
Ved import av animalske næringsmidler og andre varer av animalsk opprinnelse, skal det i tillegg kontrolleres at:
1. partiet følges av handelsdokument, veterinærsertifikat eller annen pålagt dokumentasjon. Grensekontrollpliktige næringsmidler skal følges av CHED.
2. det er samsvar mellom dokumentasjonen i nr. 1 og vedkommende vareparti og
3. varene er forskriftsmessig stempelmerket
Register over mottatte leveranser skal oppbevares i to år. Det samme gjelder handelsdokumenter eller veterinærsertifikater som har fulgt med varene.
Rutine for fysisk mottakskontroll
I tillegg til register over mottatte varepartier, må du som importør i samarbeid med første mottaker, lage rutiner for en fysisk mottakskontroll. Eksempel på hva som kan kontrolleres er:
Er merkingen på norsk eller må varene merkes om før omsetning til forbruker.
Er holdbarheten tilstrekkelig
Er temperaturkrav oppfylt
Er det behov for prøveuttak
At medfølgende dokumentasjon er riktig (f.eks. faktura, sertifikater og transportdokumenter)
Sporbarhet: kan varen spores ett trinn frem (mottaker/kunde) og ett trinn tilbake (leverandør).
Emballasje. Er emballasjen hel og ren. Er kravene til treemballasje oppfylt
Første mottaker må dokumentere at den fysiske mottakskontrollen er uført ved hver innførsel. Dette kan gjøres ved hjelp av sjekklister.
Avtale med første mottaker
Hvis du ikke er første mottaker selv, må du sikre at første mottaker er kjent med sine plikter. Det er anbefalt å lage en skriftlig avtale mellom deg som importør og første mottaker. Avtalen må beskrive plikten til å føre register over mottatte vareparti og å utføre en fysisk mottakskontroll. Første mottaker må varsle importøren om det avdekkes avvik under mottakskontrollen.
5.8 Du skal kunne spore, tilbaketrekke/kalle og varsle om helsefarlige varer
Som importør er det ditt ansvar å reagere raskt når du får informasjon om mat og drikke som ikke er trygg.
Du må vite hvordan du håndterer en slik situasjon, og ha gode rutiner for sporbarhet og tilbaketrekking og tilbakekalling. Tilbaketrekking er å fjerne utrygg mat fra markedet før den når forbruker. Ved tilbakekalling har varen nådd forbruker.
Du må på forhånd ha definert når en vare skal tilbaketrekkes og tilbakekalles. Husk også rutiner for varsling til Mattilsynet, og rutiner for å gi informasjon til kunder og/eller publikum i de tilfeller det er aktuelt.
For å sikre målrettet tilbaketrekking av mat og drikke må varene kunne spores. Du må kunne spore en spesifikk vare ett ledd fram (mottaker) og ett ledd tilbake (leverandør). Varene kan ofte identifiseres via lotnummer, produksjonsdato og lignende. Oppbevaring av faktura og skriftlige registreringer i mottakskontroll vil være viktig dokumentasjon på sporbarhet.
Sporbarhet og systemer for å håndtere sporbarhetsopplysninger gir ikke trygge næringsmidler i seg selv, men er en forutsetning for at du skal kunne trekke tilbake næringsmidler som ikke er trygge.
5.9 Du skal rette opp avvik og sørge for at avvikene ikke skjer igjen
Du skal ha en rutine for avviksbehandling og korrigerende tiltak.
Det vil si at det skal finnes en rutine som sier hva du må gjøre når avvik skjer (når noe går galt), og hvordan du skal følge opp avviket for å hindre at avviket skjer igjen (korrigerende tiltak).
Du må dokumentere avviksbehandlingen og de korrigerende tiltakene, for eksempel ved å fylle ut et skjema for registrering av avvik og korrigerende tiltak for hvert avvik.
5.10 Du skal ha en rutine for dokumentstyring
Hensikten med en rutine for dokumentstyring er å holde orden på bedriftens dokumenter og sikre at bare godkjente og oppdaterte versjoner brukes. Systemet er også viktig for å vise at rutinene fungerer godt.
En rutine for dokumentstyring skal gjelde alle dokumenter i ditt styringssystem som
rutiner
registreringsskjema
analysebevis
attester og sertifikater
leverandør og produktvurderinger
produktspesifikasjoner
farevurdering mm.
Hvert dokument bør utstyres med en topptekst med opplysninger som kan identifisere dokumentet og hvilken utgave av dokumentet det er.
Rutinen bør også oppgi hvor attester, registreringer, sjekklister og andre dokumenter skal arkiveres.
5.11 Du skal gå gjennom rutinene dine jevnlig
Du skal gå gjennom rutinene dine og revidere dem jevnlig. Dette kan for eksempel være minst en gang i året og ved vesentlige endringer eller annet som gjør at rutinene må revideres.
Det er krav om at du skal ha skriftlige rutiner for revisjon. Under revisjonen skal du undersøke om rutinene oppfyller kravene i reglene, om du/dere følger rutinene og om det dere gjør er i tråd med kravene i reglene.
Eksempler på sjekkpunkter under revisjon:
Er det forhold som gjør at vurderingene i farevurderingen må endres?
Fungerer rutinene og sikrer de at næringsmidlene ikke er helseskadelige?
Gjennomgang av registreringer som dere har i virksomheten, for eksempel registreringer over mottatte vareparti, mottakskontroll, leverandør og produktvurderinger med mer.
Gå gjennom avvikene som er registrert siden forrige revisjon. Se at de er fulgt opp/lukket og at de korrigerende tiltakene fungerer.
Gå gjennom kundereklamasjoner.
Sjekk om det har skjedd endringer i regelverket som gjør at rutinene må endres.
5.12 Definisjoner
Internkontroll
Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i næringsmiddellovgivningen.
Næringsmiddellovgivningen
Regler som har til formål å sikre helsemessige trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn i næringsmiddelvirksomheter som produserer, pakker, lagrer, transporterer, omsetter eller importerer næringsmidler, herunder fisk og øvrige animalske næringsmidler.
Rutine
En alminnelig akseptert måte å utføre en aktivitet på.
Avvik
Manglende oppfyllelse av krav fastsatt i lov og forskrift.
Fare
En biologisk (for eksempel Salmonella), kjemisk (for eksempel dioksin, allergener) eller fysisk (for eksempel harde, skarpe fremmedlegemer som biter av glass, metal) agens i næringsmidler med potensiale til å forårsake en helseskadelig virkning.
Fareanalyse
Prosessen med å innhente og evaluere informasjon om farer som er identifisert i råvarer og andre ingredienser, omgivelsen, i prosessen, eller i næringsmiddelet, samt forhold som fører til forekomst farer for å bestemme om det gjelder signifikante farer eller ikke.
HACCP-baserte framgangsmåter eller ‘HACCP’
Framgangsmåter basert på prinsippene om fare-analyse og kritiske styringspunkt (HACCP), det vil si system med egenkontroll som identifiserer, evaluerer og styrer farer som er signifikante for næringsmiddeltrygghet i henhold til HACCP prinsippene.
Risiko
Funksjonen av sannsynligheten for en helseskadelig virkning som følge av en fare sett i sammenheng med alvorlighetsgraden av denne virkningen
God hygienepraksis (GHP)
Grunnleggende tiltak og vilkår brukt på alle ledd innen næringsmiddel kjeden for å gi trygge og egnede næringsmidler. God hygienepraksis omfatter også god framstillingspraksis (GMP) som legger vekt på riktige arbeidsmetoder, for eksempel riktig dosering av ingredienser, passende prosesstemperatur, kontrollere at pakninger er rene og uten skade. God landbrukspraksis, (GAP), for eksempel bruk av vann av tilfredsstillende kvalitet for vanning, system med «alt inn/alt ut» ved oppdrett av dyr, god veterinærpraksis (GVP), god produksjonspraksis (GPP), god distribusjonspraksis (GDP) og god handelspraksis (GTP).
Kritisk styringspunkt(er) (CCP)
Et trinn der styring kan utøves og som er avgjørende for å forebygge eller eliminere en fare for næringsmiddeltrygghet, eller redusere den til et akseptabelt nivå
6. Registreringsplikt
Alle som skal importere mat og drikke, må være registrert hos Mattilsynet. Registreringen er gratis.
Du skal også registrere dine første mottakere (les mer under "Første mottaker skal være registrert"). Hvis du har butikk, driver netthandel eller har et lager, skal dette også være registrert. Lager for animalske næringsmidler, skal i tillegg være godkjent.
Registeringen er gratis og gjøres via Mattilsynets skjematjeneste, hvor du logger inn med bedriftens Altinn innlogging.
Hvis du skal importere grensekontrollpliktige matvarer, og/eller økologiske produkter fra land utenfor EU/EØS (tredjestat), må du i tillegg registrere virksomheten din i meldesystemet TRACES (TRAde Control and Expert System).
Du må forhåndsmelde varepartier som kommer fra land utenfor EU/EØS. Det er meldeplikt for alle varepartier, bortsett fra noen typer frisk frukt og grønnsaker som det er unntak for i importkontrollforskriften.
Det er to ulike meldesystemer for å melde varepartier som kommer fra land utenfor EU/EØS.
Varer som skal gjennomgå grensekontroll skal meldes i EUs meldesystem TRACES NT (webgate.ec.europa.eu). Animalske matvarer og ikke-animalske risikoprodukter skal meldes i TRACES NT.
Hvis grensekontrollpliktige varer ikke gjennomgår grensekontroll slik reglene krever, vil varepartiet bli ansett som ulovlig importert.
Ulovlig import kan også være import av mat og drikke som ikke oppfyller de andre reglene som gjelder i Norge. Dette kan eksempelvis være import av animalske varer fra tredjestat som ikke har et godkjent restkontrollprogram, eller som ikke kommer fra en godkjent tredjestat eller et godkjent produksjonsanlegg. Det kan også være varer som inneholder tilsetningsstoffer, vitaminer, mineraler eller andre stoffer som ikke er lovlig i Norge eller over godkjent grenseverdi. Hvis virksomheten ikke kan vise til nødvendig dokumentasjon der det kreves, vil det også kunne anses som ulovlig import.
Ulovlig importerte varer vil bli avvist, og dette kan føre til at varene blir destruert eller returnert til avsenderlandet. Importøren må betale alle kostnader i forbindelse med destruksjon eller retur.
Mattilsynet kan gi omsetningsforbud for, eller beslaglegge, ulovlig importerte varer som har kommet til lager eller butikk. Du kan også bli pålagt å trekke varepartiet tilbake fra markedet.
9. Generelle regler
9.1 Uønskede stoffer i mat
Som importør er du ansvarlig for at mat og drikke som du innfører er trygg, og at produktene ikke inneholder uønskede stoffer over grenseverdiene som er satt.
I mange tilfeller er innholdet av slike stoffer regulert med grenseverdier.
I Norge er det forbudt å importere og omsette mat og drikke som er genmodifisert eller inneholder genmodifiserte ingredienser, hvis ikke Mattilsynet har godkjent dette. Per i dag er det ingen genmodifiserte matvarer som er godkjent av Mattilsynet.
I EU er noen få genmodifiserte produkter tillatt brukt i mat og drikke. Det er da krav om at innholdet av genmodifiserte ingredienser skal merkes, slik at forbrukerne vet at de kjøper genmodifisert mat.
Som importør er det viktig at du har rutiner for å sikre at produktene ikke er genmodifiserte eller inneholder genmodifiserte ingredienser. Hvis et produkt er merket med at det inneholder genmodifiserte ingredienser, er det ikke tillatt i Norge, selv om det er lovlig å omsette det i EU.
Hvis du skal importere kosttilskudd, er det et omfattende regelverk du må sette deg inn i.
I Mattilsynets veileder om kosttilskudd finner du informasjon om regelverket og hvilke vurderinger du som importør må gjøre for å sikre at kosttilskuddet oppfyller kravene.
Vi gjør oppmerksom på at mye av regelverket er nasjonalt, og at det er viktig at du setter deg godt inn i dette.
Det kan være importrestriksjoner for kosttilskudd fra noen land. Det er derfor viktig at du sjekker listene i forskrift om offentlig kontroll av ikke animalske varer for å se om det er importrestriksjoner.
9.4 Tilsatte vitaminer, mineraler og visse “andre stoffer”
Hvis du ønsker å importere og omsette mat eller drikke som er tilsatt vitaminer, mineraler og/eller visse andre stoffer (for eksempel koffein, fettsyrer, aminosyrer eller liknende), må du undersøke om tilsetningen er tillatt, eller om du først må melde eller søke om tillatelse til tilsetning.
Vitaminer, mineraler og diverse «andre stoffer» tilsettes i noen sammenhenger til mat- og drikkevarer fordi de har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt i kroppen. Dette ble tidligere omtalt som "beriking". Norge har egne nasjonale regler på dette området i tillegg til EU-regler.
Husk at for kosttilskudd er det kravene i forskrift om kosttilskudd som gjelder for tilsetning av vitaminer og mineraler.
9.5 Tilsetningsstoffer og aromaer
Som importør er du ansvarlig for å sikre at tilsetningsstoffene og aromaene i produktene du importerer, er tillatt og at mengdene ikke overskrider eventuelle grenseverdier. Du må også sørge for at de er merket i tråd med regelverket.
Tilsetningsstoffer
Bruk av tilsetningsstoffer er regulert i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler. Norge har felles regelverk som EU for tilsetningsstoffer. Det er kun lov å bruke tilsetningsstoffer som er godkjent av EU, og det er gitt detaljerte regler om hvor mye, og i hvilke produkter, det er tillatt å bruke de forskjellige stoffene.
Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på omtrent 400 forskjellige stoffer som blir tilsatt maten for å øke holdbarheten, erstatte sukker, gi en bestemt smak, konsistens eller en farge.
Vi gjør oppmerksom på at det i land utenfor EU, kan brukes andre navn på tilsetningsstoffer enn i EU, og at det er de europeiske betegnelsene på tilsetningsstoffene som skal brukes.
Hvis det er aromaer i produktet du importerer, må du kontrollere at bruken av aromaene er tillatt og at de er merket riktig. Tilsetning av aromaer må være i tråd med aromaforskriften
Når du importerer mat og drikke, er du ansvarlig for å undersøke om næringsmidlene du importerer er ny mat, eller inneholder ingredienser som er ny mat.
"Ny mat" er næringsmidler som ikke har blitt brukt i Norge, EØS eller EU før 15. mai 1997. Ny mat må være godkjent av EU-kommisjonen før den kan omsettes.
Hvis du etter egen vurdering fortsatt er usikker på om næringsmidlet eller ingrediensen er ny mat, kan du bruke konsultasjonsprosedyren for å avgjøre dette.
Les mer om konsultasjonsprosedyren og hvilken informasjon og dokumentasjon som kreves:
Enzymer hjelper til med visse biokjemiske prosesser i maten.
Tilsetting av næringsmiddelenzymer skal ha et teknologisk formål under foredlingen, bearbeidingen, behandlingen, emballeringen, transporten eller lagringen av næringsmidler.
Her finner du informasjon om hvilke regler som gjelder for enzymer: Enzymer
9.8 Ekstraksjonsmidler
Ekstraksjonsmiddelforskriften regulerer hvilke stoffer som kan brukes som ekstraksjonsmidler ved fremstilling av næringsmidler eller næringsmiddelingredienser.
Det er strenge bestemmelser om bestråling av næringsmidler i Norge.
Kun tørkede aromatiske urter, krydder og vegetabilske smaksgivere er lov å bestråle, og det er egne regler for merking av disse produktene.
9.11 Handel med truede dyr og arter (Cites)
Cites (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora) er en internasjonal avtale mellom land for å kontrollere handel med truede dyr og arter.
Du må søke om tillatelse hvis du skal innføre produkter som er omfattet av Cites. Reglene på dette området forvaltes av Miljødirektoratet.
9.12 Alkoholholdig drikkevarer (øl, vin og brennevin)
Drikkevarer, også alkoholholdige, er definert som næringsmidler under matloven. De generelle kravene til importører gjelder også for import av alkoholholdig drikkevarer.
Du finner også informasjon om import av alkohol på Helsedirektoratet.no
Hvis du er ansvarlig for merkingen av næringsmidlene du importerer, må du sette deg inn i reglene for matinformasjon. Du må også ha rutiner for å sikre at merkingen følger reglene som gjelder.
Merking av mat og drikke skal være korrekt, gi tilstrekkelig informasjon og ikke villede forbruker. Kravene gjelder også presentasjon og reklame.
Definisjon på «merking»
Opplysninger, angivelser, varemerker eller -navn, bilder eller symboler som gjelder et næringsmiddel, og som er påført emballasjer, dokumenter, skilt, etiketter, halsetiketter eller krager av enhver art som følger eller som viser til dette næringsmiddelet. (Matinformasjonsforordningen artikkel 2 nr. 2 j).
10.1 Ansvar og språk
Alle obligatoriske opplysninger må være merket på norsk eller et språk som ligner norsk i stavemåten.
I artikkelen på lenken under finner du informasjon om hvilke aktører i produksjons- og salgsleddet som har ansvar for informasjonen og merkingen av mat.
Alle obligatoriske opplysninger må være merket på norsk eller et språk som ligner norsk i stavemåten. Svensk og dansk merking godtas hvis ordene er like, selv om stavemåten er ulik. Hvis ordene er forskjellige fra de norske, må de oversettes til norsk.
Det er tillatt å merke produktet på flere språk i tillegg til norsk.
10.2 Hvilke opplysninger er obligatoriske?
Du må kontrollere at alle obligatoriske opplysninger er oppgitt og at merkingen følger reglene i Norge. Dette gjelder også om du merker varene selv.
På temasidene om merking av mat finner du informasjon om regelverket og hvilke opplysninger som må være med på matvarer som selges direkte til forbruker.
Hvis leverandøren din merker varene for deg, er det viktig at du sjekker at merkingen er korrekt. Noen leverandører bruker Google Translate for å oversette til norsk, men oversettelsen blir ikke alltid riktig. Husk også at det er andre regler for merking i land utenfor EU. Derfor er det ikke alltid nok å kun oversette merkingen til norsk.
Du må kontrollere at alle obligatoriske opplysninger er oppgitt og at merkingen følger reglene i Norge. Dette gjelder også om du merker varene selv. Hvis det er den virksomheten du selger varene til som merker produktet, er du pliktig til å gi dem all den informasjon de trenger for å kunne merke produktet riktig.
Vær oppmerksom på at mange særforskrifter har merkekrav som kommer i tillegg til de generelle merkekravene. Du må derfor sette deg godt inn i regelverket som gjelder produktene du importerer.
10.3 Ernærings- og helsepåstander
Det er frivillig å bruke ernærings- og helsepåstander, men hvis du velger å bruke påstander, skal du følge reglene i forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler og påstandsforordningen.
Disse reglene skal beskytte forbrukeren mot villedende markedsføring.
Hvis produktene du skal importere har ernærings- og helsepåstander, må du sjekke om påstandene er tillatt å bruke, og om produktet oppfyller vilkårene for å bruke påstanden.
Hvis du har et eget lager, er det krav til godt renhold, orden og vedlikehold. Du må også ha rutiner for skadedyrkontroll. I tillegg må du undersøke om det er krav til godkjenning av lageret.
Alle frittstående kjøle- og fryselager der det lagres animalske næringsmidler skal godkjennes. Unntaket er lager der det lagres egg, honning eller kjøtt fra sjøpattedyr.
Kravet gjelder ikke lager som er en integrert del av en produksjonsvirksomhet.
Når du søker om godkjenning, skal du samtidig registrere om lageret kan oppbevare ufortollede varer. Hensikten med dette er at Mattilsynet skal få en oversikt over hvilke tollager som tar imot næringsmidler.
Alle lokaler der det oppbevares næringsmidler skal holdes rene og i god stand.
Planløsningen, utformingen, plassering og størrelsen må være tilpasset virksomhetens behov. Skitt, støv, mugg og annen forurensning skal ikke samle seg rundt om i lokalet.
Det skal være mulig å vedlikeholde og rengjøre lokalene, og det skal være god nok plass til at det kan gjøres på en hygienisk måte.
Det skal være mulig å holde en god næringsmiddelhygiene og bekjempe skadedyr.
12.3 Skadedyr
Lokaler der mat håndteres skal holdes fritt for insekter og skadedyr.
Gode forebyggende tiltak kan være:
Gode renholdsrutiner
God orden og ryddighet på utearealene, områder for lasting og lossing og i lagerrom for utstyr og rekvisita
Sikre at bygningsmessige konstruksjoner er tette, blant annet ved å påse at det ikke finnes åpninger der rør og elektriske kabler føres gjennom vegg, at dører og porter er tettsluttende og at det er montert fluenetting på vinduer og luker som kan åpnes
Tilstrekkelig antall stasjonære avfallsbeholdere utendørs. Disse skal være hele og rene og ha lokk
Vareleveranser kontrolleres mot mulig nærvær av skadedyr før de tas inn i lokalene
Du skal ha rutiner for å rapportere enhver observasjon som indikerer at skadedyr er kommet inn i lokalene slik at tiltak raskt kan komme i gang
Hvis du oppdager skadedyr, bør du kontakte et skadedyrfirma for å bli kvitt problemet
12.4 Transport av mat og ATP godkjenning
Skal du transportere produktene du importerer, er det regler du skal følge for å sikre at transporten skjer på en forsvarlig måte.
Transportmidler som brukes til internasjonal transport av spesielt angitte lett bedervelige næringsmidler skal være godkjent i henhold til ATP-forskriften.
Når du har registrert bedriften din, vil Mattilsynet vurdere når du skal få tilsyn. Dette gjøres ut ifra en helhetsvurdering av risiko og kapasitet.
For å kontrollere at regelverket følges, kommer Mattilsynet på inspeksjon. Vi vil også veilede deg i regelverket slik at det blir enklere å forstå og å følge regelverket.
Grunner til at Mattilsynet kommer på inspeksjon:
rutineinspeksjon
oppfølging av tidligere inspeksjon
bekymringsmeldinger fra kunder
oppfølging av RASFF
Inspeksjoner er som oftest uanmeldt. Dette gjør vi for å se hvordan dere følger reglene i det daglige, og fordi loven sier at inspeksjoner skal være uanmeldt så langt det lar seg gjøre.
Inspeksjon
En metode for offentlig kontroll.Undersøkelse av f.eks. utstyr, fasiliteter, steder, dyr, varer, materialer, data, aktiviteter eller prosesser. En inspeksjon innebærer stort sett direkte observasjoner som kan gjøres på et gitt tidspunkt.
RevisjonEn metode for offentlig kontroll.En systematisk og uavhengig undersøkelse for å fastslå om virksomhet og tilknyttede resultater av slik virksomhet er i samsvar med planlagte tiltak, og om disse tiltakene er gjennomført på en effektiv måte og er egnet til å nå målene.
Når Mattilsynet finner brudd på regelverk kan vi bruke ulike reaksjoner for at virksomheten skal rette opp i regelverksbruddet utfra risiko.
Mattilsynet tilbyr gratis veiledning og har flere tilbud du kan benytte deg av i startfasen eller senere.
Veiledningsmøte
Når du registrerer deg som importør av næringsmidler i Mattilsynets skjematjeneste, må du krysse av for om du ønsker veiledning eller ikke. Hvis du har krysset av for at du ønsker veiledning, vil du få et tilbud om veiledning på e-post. Du kan svare på denne e-posten.
Spesifiser gjerne om det er spesielle tema du ønsker veiledning om.
Veiledningen kan foregå digitalt på teams, eller i lokalene til ditt lokale Mattilsyn. Noen veiledningsmøter er felles med andre nye importører.
Veiledningsmøtet varer i cirka en time og vi går gjennom grunnleggende regler som gjelder for importører av mat og drikke.
Veiledningen er på norsk, men hvis du ønsker det, kan du ta med deg en tolk.
Telefon og e-post
Du kan ringe til Mattilsynets brukerkontakt på telefon 22 40 00 00. Si at du har spørsmål om import av mat og drikke, og hvor du ringer fra, så vil du bli satt over til ditt lokale Mattilsyn.
hvilke regler som gjelder for importører av mat og drikke
hva reglene betyr
rutiner for importører
Du har selv ansvaret for å sjekke om produktene oppfyller kravene i regelverket. Vi kan ikke ikke vurdere varer du planlegger å importere, men vi kan hjelpe deg med å forstå hvilke regler som gjelder.
15. Viktige begreper
Her får du oversikt over noen viktige begreper innen kommersiell import av mat.
Hva er forskjellen på privat og kommersiell import?
Vi skiller mellom kommersiell import og privat import. For deg som skal ta inn varer og selge videre til en kunde, skal du følge reglene for kommersiell import.
Hva er en importør?
En som tar inn varer fra land utenfor Norge for videresalg, er en importør.
Hva er EØS?
Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde, EØS, er en folkerettslig avtale mellom EU og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. Avtalen har som hovedmål å utvide EUs indre marked med fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer.
Hva er tredjestat?
Land som ligger utenfor EU/EØS-området betegnes som tredjestat, i EU oftest kalt non-member countries. (etter Brexit gjelder det også Storbritannia med unntak av Nord-Irland).
Hva er forskjellen på import og samhandel?
Varer som innføres til EØS fra en tredjestat er å regne som import, mens innførsel/handel av varer innenfor EØS-området regnes som samhandel.
Hva menes med animalske og ikke-animalske varer?
Animalske varer er varer med animalsk opprinnelse, slik som f.eks. honning, egg, eggprodukt, melk, melkeprodukt, fisk, fiskevarer, ferskt kjøtt, kvernet eller tilberedt kjøtt, fjørfekjøtt, viltkjøtt og kjøttprodukt m.v. Ikke-animalske varer er vegetabilske varer uten animalske ingredienser, slik som f.eks. nøtter, frukt, grønnsaker, frø, krydder m.v.
Hva er et sammensatt produkt?
Varer som inneholder både vegetabilske ingredienser og bearbeidede animalske produkter. Les mer om sammensatte produkter.
Hva er positivlisten?
Positivlisten er en liste i regelverket over alle animalske varer som er grensekontrollpliktige.
Hva er TRACES?
TRAde Control and Expert System (TRACES) er felles EU-database hvor hver import av animalske varer og ikke-animalske risikoprodukter fra tredjestat skal meldes.
Hva er CHED?
Common Health Entry Document (CHED) er et innførselsdokument som opprettes i TRACES av den ansvarlige for lasten for hvert vareparti som importeres til EØS. Det opprettes ulike typer CHED, avhengig av type vare som importeres.
Følgende ulike CHED finnes i dag:
CHED-P: Common Health Entry Document – Product of animal origin, brukes for animalske varer og animalske biprodukter
CHED-D: Common Health Entry Document – Feed and Food of non-animal origin, brukes for ikke-animalske varer
CHED-PP: Common Health Entry Document – Plants and Plant products, brukes ved import av planter og planteprodukter (som ikke er mat)
CHED-A: Common Health Entry Document – Live animals, brukes ved import av levende dyr
Hvem er den ansvarlige for lasten?
Virksomheten eller juridisk person som skriver under på CHED i TRACES og som påtar seg ansvaret for at varene importeres i henhold til regelverket. Gebyr for grensekontroll og eventuelle vedtak vil bli rettet mot den ansvarlige for lasten. Den ansvarlige for lasten kan være importøren selv, speditør eller annen som representerer importøren.
Hva er Mattilsynets skjematjeneste?
Mattilsynets skjematjeneste er en registeringstjeneste hvor importører skal registrere seg selv og sine aktiviteter. I tillegg skal skjematjenesten benyttes ved import av varer fra tredjestater som ikke er grensekontrollpliktige. Les mer om hva som skal meldes hvor.
Hvem er første mottaker?
Er den første virksomhet eller person som etter import direkte mottar eller foretar en fullstendig oppdeling av et vareparti. Dette kan være speditør/tollagerholder, importør eller annen virksomhet som mottar varene.
16. Nyttige lenker
Disse lenkene er nyttige for deg som er ny importør av mat og drikke.
.png)
