Kommersiell import av mat og drikke – en innføring
Som ny importør av mat og drikke (næringsmidler), må du vite at det er ditt ansvar å sørge for at maten og drikken er trygg – både for folk, dyr og miljø. Derfor må du ha oversikt over reglene som gjelder for matimportører, og for varene du fører inn i Norge.
Vis endring
Oppdatert innføring i kommersiell import av mat og drikke
Innholdet om innføring av kommersiell import av mat og drikke er oppdatert. I tillegg til at innføringen nå er mer utfyllende, har den fått ny struktur. Veiledningen tar også for seg gode rutiner du som importør må ha for å sikre at reglene etterleves.
Veilederen er ment som en inngangsport til informasjon på nettsidene våre om import av mat og drikke. Du får en enkel innføring i reglene, og kan klikke deg videre til sider med mer detaljert informasjon. Foto: Freepik
Her får du en rask oversikt over prosessen med å importere mat og drikke – fra start til slutt.
Hvis du vurderer å starte med import av mat og drikke for videre selg i Norge, er det flere ting du må tenke på før du kan sette i gang.
1. Vurder varen og forstå reglene
Det er ditt ansvar å sørge for at varene du importerer ikke er til skade for mennesker, dyr eller miljø. Derfor må du sette deg godt inn i lover og forskrifter. Det finnes ulike typer regler for hvilke matvarer du vil importere og hvilke land matvarene kommer fra. En rekke varer du importerer fra land utenfor EU/EØS, må kontrolleres av Mattilsynet på grensen.
2. Registrer deg som importør
Dette gjøres i Mattilsynets skjematjeneste. Du må også sjekke hvilke regler som gjelder fra andre etater, som for eksempel Tolletaten, Landbruksdirektoratet og Debio.
3. Forhåndsvurdering og skaff nødvendige dokumenter
Før du bestiller varer, må du sjekke om varene kan være skadelige for mennesker, dyr og miljø, og om varen oppfyller alle kravene i reglene. Helsesertifikat og analyserapporter kan bli nødvendig.
4. Lag gode rutiner for trygg import av mat og drikke
Du skal kunne dokumentere at du har systemer og rutiner for å sørge for at varene er trygge og at reglene følges. Mattilsynet kan komme på tilsyn når som helst, for å undersøke at du følger reglene.
5. Meld sendingen
Du må forhåndsmelde mat og drikke som importeres fra land utenfor EU før forsendelsen kommer til Norge. Varer som skal gjennom Mattilsynets grensekontroll, må du melde fra om i EUs meldesystem Traces. Andre typer varer melder du i Mattilsynets skjematjeneste.
Du trenger ikke å melde fra varer som kommer fra et EU-land.
6. Grensekontroll
Animalske varer, varer med animalske bestanddeler fra tredjestat og ikke-animalske varer som er omfattet av særskilte kontrolltiltak, skal gjennom grensekontroll på en av Mattilsynets grensekontrollstasjoner hvis de kommer direkte til Norge fra land utenfor EU/EØS.
7. Mottakskontroll
Første mottaker av varene må kontrollere varene fysisk når de ankommer lageret som er registrert som første mottakssted i Norge.
2. Om veilederen
Veilederen er ment som en inngangsport til informasjon på nettsidene våre om import av mat og drikke. Du får en enkel innføring i reglene, og kan klikke deg videre til sider med mer detaljert informasjon.
I kapittel 4, «Rutiner for trygg mat», får du en oversikt over hvilke rutiner matimportører bør ha. Du finner også eksempler på sjekklister du kan bruke i egen virksomhet.
Kapittel 8, "Generelle regler", gir deg en innføring i regelverket for mat og drikke. Her får du en oversikt over ulike regler, og du kan klikke deg videre til ulike temasider som går nærmere inn i reglene for varene du vil importere.
Video som gir innføring i reglene
Begynn gjerne med å se videoen under. Den gir deg en innføring i reglene som gjelder når du skal starte med import av mat og drikke. Hvis du trykker på «tannhjulet» som kommer opp nederst til høyre når du har startet videoen, kan du velge mellom norsk og engelsk tekst.
Gjennom EØS-avtalen er det fri handel med mat og drikke mellom EU og Norge. Slik handel over landegrensene innenfor EU og EØS kalles samhandel.
I Norge gjelder de samme reglene på næringsmiddelområdet som i EU. Norge har i tillegg enkelte nasjonale regler. Derfor er det viktig at du setter deg inn i reglene som gjelder for dine varer, selv om varene importeres fra EU/EØS. Eksempler på nasjonale regler er krav til salmonellagaranti, forskrift om kosttilskudd, forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og “andre stoffer” til næringsmidler og regler for genmodifisering.
Sveits, Island, Færøyene og Grønland har spesielle betingelser for samhandel.
Importøren, første mottaker og hvilke varegrupper som importeres, skal være registrert i Mattilsynets skjematjeneste. Det er ikke krav om at du skal melde import av hvert vareparti til Mattilsynet når du importerer mat og drikke fra EU/EØS.
Importør av varene skal være registrert hos tilsynsmyndigheten før varepartiet føres inn i landet. Registreringen skal skje på skjema fastsatt av tilsynsmyndigheten og inneholde navn, adresse, telefonnummer, telefaksnummer, organisasjons- eller fødselsnummer på importør av varene og varegruppe angitt med minimum de fire første sifre for varegruppen i henhold til inndeling i norsk tolltariff. Registreringen foretas for den enkelte varegruppe og gjelder for to år etter siste registrerte import, jf. § 7.
Endret ved forskrift 18 okt 1999 nr. 1165.
Forordning (EF) nr. 852/2004 artikkel 6 nr. 2 og 3
Artikkel 6 Offentlig kontroll, registrering og godkjenning
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal samarbeide med vedkommende myndigheter i samsvar med andre deler av gjeldende EØS-regelverk eller, i mangel av et slikt, med nasjonal lovgivning.
2. Særlig skal alle driftsansvarlige for næringsmiddelforetak underrette den relevante vedkommende myndighet, på den måten som sistnevnte krever, om alle virksomheter som de har ansvar for, og som utfører noen av leddene i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen av næringsmidler, med henblikk på å registrere alle slike virksomheter.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal også sørge for at vedkommende myndighet alltid har ajourførte opplysninger om virksomhetene, herunder ved å underrette om enhver vesentlig endring i aktivitetene og enhver nedleggelse av en eksisterende virksomhet.
3. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal imidlertid sikre at virksomhetene godkjennes av vedkommende myndighet etter minst ett besøk på stedet når det kreves godkjenning i henhold til:
a.
nasjonal lovgivning i den EØS-staten der virksomheten ligger,
c.
en beslutning som er vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2.
Enhver EØS-stat som i henhold til nasjonal lovgivning krever at visse virksomheter som ligger på dens territorium, godkjennes som fastsatt i bokstav a), skal underrette EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og de andre EØS-statene om relevant nasjonal lovgivning.
3.1 Godkjenning og registrering av næringsmiddelvirksomheter i EU
Alle næringsmiddelvirksomheter i EU skal være registrert eller godkjent av myndighetene.
Animalske næringsmidler som importeres til Norge fra EU, må komme fra næringsmiddelvirksomheter som er godkjent i tråd med animaliehygieneforordningen (forordning (EF) nr. 853/2004).
På EU-kommisjonens nettsider er det lenker til nettsidene til EU-landenes sentrale matmyndigheter. Myndighetene i disse landene publiserer lister over virksomhetene i hvert land som er godkjent i tråd med animaliehygieneforordningen for produksjon av animalsk mat.
Forordning (EF) nr. 852/2004 artikkel 6, nr. 2 og 3
Artikkel 6 Offentlig kontroll, registrering og godkjenning
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal samarbeide med vedkommende myndigheter i samsvar med andre deler av gjeldende EØS-regelverk eller, i mangel av et slikt, med nasjonal lovgivning.
2. Særlig skal alle driftsansvarlige for næringsmiddelforetak underrette den relevante vedkommende myndighet, på den måten som sistnevnte krever, om alle virksomheter som de har ansvar for, og som utfører noen av leddene i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen av næringsmidler, med henblikk på å registrere alle slike virksomheter.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal også sørge for at vedkommende myndighet alltid har ajourførte opplysninger om virksomhetene, herunder ved å underrette om enhver vesentlig endring i aktivitetene og enhver nedleggelse av en eksisterende virksomhet.
3. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal imidlertid sikre at virksomhetene godkjennes av vedkommende myndighet etter minst ett besøk på stedet når det kreves godkjenning i henhold til:
a.
nasjonal lovgivning i den EØS-staten der virksomheten ligger,
c.
en beslutning som er vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2.
Enhver EØS-stat som i henhold til nasjonal lovgivning krever at visse virksomheter som ligger på dens territorium, godkjennes som fastsatt i bokstav a), skal underrette EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og de andre EØS-statene om relevant nasjonal lovgivning.
Artikkel 4 Registrering og godkjenning av virksomheter
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal omsette produkter av animalsk opprinnelse som er framstilt i Fellesskapet, bare dersom de er framstilt og håndtert utelukkende på virksomheter:
a.
som oppfyller de relevante kravene i forordning (EF) nr. 852/2004, i vedlegg II og III i denne forordning og andre relevante krav i næringsmiddelregelverket,
og
b.
som vedkommende myndighet har registrert, eller når det kreves i samsvar med nr. 2, har godkjent.
2. Uten at artikkel 6 nr. 3 i forordning (EF) nr. 852/2004 berøres, skal virksomheter som håndterer de produktene av animalsk opprinnelse som omfattes av kravene i vedlegg III til denne forordning, ikke drives med mindre vedkommende myndighet har godkjent dem i samsvar med nr. 3 i denne artikkel, med unntak av virksomheter som utfører bare:
a.
primærproduksjon,
b.
transport,
c.
lagring av produkter som ikke trenger lagringsforhold med temperaturregulering,
eller
d.
andre former for detaljhandel enn dem som denne forordning får anvendelse på i henhold til artikkel 1 nr. 5 bokstav b).
3. En virksomhet som skal godkjennes i samsvar med nr. 2, skal ikke drives med mindre vedkommende myndighet i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum:1
a.
har gitt virksomheten godkjenning til å drive etter et besøk på stedet,
eller
b.
har gitt virksomheten en betinget godkjenning.
4. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal samarbeide med vedkommende myndigheter i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal særlig sikre at en virksomhet innstiller driften dersom vedkommende myndighet trekker tilbake sin godkjenning, eller når det gjelder en betinget godkjenning, ikke forlenger den eller ikke gir full godkjenning.
5. Denne artikkel skal ikke være til hinder for at en virksomhet kan omsette næringsmidler mellom den datoen da denne forordning får anvendelse og den første påfølgende inspeksjonen som foretas av vedkommende myndighet, dersom virksomheten:
a.
omfattes av krav til godkjenning i samsvar med nr. 2 og har brakt i omsetning produkter av animalsk opprinnelse i samsvar med Fellesskapets regelverk umiddelbart før denne forordning får anvendelse,
eller
b.
er av en slik art at den ikke var omfattet av noen krav til godkjenning før denne forordning fikk anvendelse.
3.2 Krav om salmonellagaranti for visse typer kjøtt og egg fra EU/EØS ved samhandel
Sammen med Finland og Sverige har Norge et særskilt krav om garanti for at visse typer kjøtt og egg er fri for salmonella.
Ferskt storfekjøtt, svinekjøtt, fjørfekjøtt og konsumegg med opprinnelse fra andre EØS-land eller tredjestat som importeres til Norge, skal følges av et salmonellasertifikat.
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som har til hensikt å omsette følgende næringsmidler av animalsk opprinnelse i Sverige, Norge eller Finland, skal overholde reglene fastsatt i nr. 2 med hensyn til salmonella:
a.
kjøtt fra storfe og svin, herunder kvernet kjøtt, men unntatt tilberedt kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt,
b.
kjøtt fra fjørfe av følgende arter: tamhøns, kalkun, perlehøns, ender og gjess, herunder kvernet kjøtt, men unntatt tilberedt kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt,
og
c.
egg.
2.
a.
Når det gjelder kjøtt fra storfe og svin og kjøtt fra fjørfe, skal det være tatt prøver av forsendelsene i avsendervirksomheten, og de skal ha gjennomgått en mikrobiologisk undersøkelse med negativt resultat i samsvar med Fellesskapets regelverk.
b.
Når det gjelder egg, skal pakkeriet garantere at forsendelsene stammer fra flokker som har vært underkastet en mikrobiologisk undersøkelse med negativt resultat i samsvar med Fellesskapets regelverk.
c.
Forsendelser av kjøtt fra storfe og svin behøver ikke å undersøkes som nevnt i bokstav a), dersom de skal sendes til en virksomhet for å pasteuriseres, steriliseres eller gjen nomgå annen behandling med tilsvarende virkning. Forsendelser av egg beregnet på framstilling av foredlede produkter ved hjelp av en prosess som garanterer at salmonella fjernes, behøver ikke å undersøkes som nevnt i bokstav b).
d.
Undersøkelsene nevnt i bokstav a) og b) behøver ikke å utføres når det gjelder næringsmidler av animalsk opprinnelse som stammer fra en virksomhet som omfattes av et kontrollprogram som etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2 er anerkjent som likeverdig med programmet som er godkjent for Sverige, Norge og Finland.
e.
Når det gjelder kjøtt fra storfe og svin og kjøtt fra fjørfe, skal det følges av et handelsdokument eller et sertifikat som er i samsvar med en modell som er fastsatt i Fellesskapets regelverk, der det framgår at:
i.
undersøkelsene nevnt i bokstav a), er blitt utført med negativt resultat,
eller
ii.
kjøttet er beregnet på ett av de formålene som er nevnt i bokstav c),
eller
iii.
kjøttet kommer fra en virksomhet som omfattes av bokstav d).
f.
Forsendelser av egg skal følges av et sertifikat hvor det framgår at undersøkelsene nevnt i bokstav b) er blitt utført med negativt resultat, eller at eggene skal brukes på den måten som er nevnt i bokstav c).
3. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2:
a.
kan kravene i nr. 1 og 2 ajourføres for særlig å ta hensyn til endringer i medlemsstatenes kontrollprogrammer, eller til vedtakelse av mikrobiologiske kriterier i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004,
og
b.
kan reglene fastsatt i nr. 2 når det gjelder næringsmidlene nevnt i nr. 1, utvides til helt eller delvis å omfatte enhver medlemsstat eller enhver region i en medlemsstat som har et kontrollprogram som er anerkjent som likeverdig med programmet som er godkjent for Sverige, Norge og Finland når det gjelder næringsmidler av animalsk opprinnelse.
4. I denne artikkel menes med «kontrollprogram», et kontrollprogram som er godkjent i samsvar med forordning (EF) nr. 2160/2003.
Land utenfor EU/EØS kalles tredjestat. Det er andre regler for hva du kan importere fra tredjestat, enn ved samhandel.
Mange varer skal kontrolleres ved første grensepassering til EU/EØS. Kontrollen skal gjøres på stedet der varene først kommer inn i EU/EØS.
Hvis varene kommer direkte til Norge fra tredjestat, skal kontrollen gjøres på en av Mattilsynets grensekontrollstasjoner i Norge.
Hvis varen først kommer til et annet land i EU/EØS, skal kontrollen gjøres på en grensekontrollstasjon i landet der varene kommer inn i EU/EØS-området.
Importøren må betale et gebyr for grensekontrollen.
4.1 Animalske produkter
Animalske produkter fra tredjestat skal gjennomgå grensekontroll på en av Mattilsynets grensekontrollstasjoner. Dette gjelder også produkter som inneholder svært små mengder av animalske produkter, såkalte sammensatte produkter.
Foto: Freepik
Animalske produkter er mat og drikke som kommer fra dyr, som for eksempel honning, egg, eggprodukt, melk, melkeprodukt, fisk, fiskevarer, ferskt kjøtt, kvernet eller tilberedt kjøtt, fjørfekjøtt, viltkjøtt og kjøttprodukter.
Det er ikke alle animalske produkter fra tredjestat som kan importeres til Norge.
Disse kriteriene må være oppfylt:
Den animalske varen må kommer fra en godkjent tredjestat
Virksomheten i tredjestaten hvor den animalske varen produseres, må være godkjent og listeført for eksport til EU/ EØS
Varepartiet må følges av offisielle helsesertifikater utstedt av myndighetene i tredjestat, erklæringer eller andre påkrevde dokumenter.
Forskrift som utfyller dyrehelseforskriften med bestemmelser om import av visse levende dyr, avlsmateriale og animalske produkter fra tredjestater (dyreimportforskriften) (FOR-2022-04-06-633)
De ikke-animalske matvarene består primært av vegetabilske produkter eller ingredienser – som korn og andre frø, frukt, grønnsaker, nøtter, krydder, sukker og vegetabilske oljer.
Foto: Freepik
Noen ikke-animalske matvarer fra tredjestat er risikoprodukter, som må gjennomgå grensekontroll og meldes i TRACES før de kan importeres og omsettes. Hvilke produkter som skal grensekontrolleres, kan endres flere ganger i året. Det er derfor viktig at du følger med på om det skjer endringer i reglene.
Grensekontrollen skal gjøres på stedet der varene først kommer inn i EU/EØS.
Kommer varene direkte til Norge fra tredjestat, skal kontrollen gjøres på en av Mattilsynets grensekontrollstasjoner i Norge.
Hvis varen først kommer til et annet land i EU/EØS, skal kontrollen gjøres på en grensekontrollstasjon i landet der varene kommer inn i EU/EØS området.
Importøren må betale et gebyr for grensekontrollen.
4.2.2 Importkontroll av radioaktivitet i mat og drikke
På grunn av atomulykken ved Tsjernobyl i 1986 er det innført spesielle regler for import av mat og fôr.
Tsjernobylforskriften lister opp hvilke land det er krav om ekstra kontroll for radioaktiv forurensning ved import, og hvilke produkter dette gjelder.
Det er krav om grensekontroll for alle forsendelser som er omfattet av tsjernobylforskriften. Forsendelsene skal meldes i TRACES NT. Se liste i vedlegget til Tsjernobylforskriften.
4.3 Sammensatte produkter (produkter med både vegetabilske og animalske ingredienser)
Sammensatte produkter er næringsmidler som inneholder både vegetabilske ingredienser og bearbeidede animalske produkter.
Foto: Freepik
Alle sammensatte produkter med animalsk innhold er i utgangspunktet grensekontrollpliktige. Hvor stor mengde av den animalske ingrediensen det er i produktet, har ingenting å si. Produktet vil være et sammensatt produkt selv om det inneholder svært liten mengde av det animalske produktet. De samme kravene som gjelder for animalske produkter, gjelder også for den animalske delen i sammensatte produkter.
Det er noen sammensatte produkter som ikke er grensekontrollpliktige. Hvis det sammensatte produktet ikke er grensekontrollpliktig, skal du fylle ut en “privaterklæring for produktet”.
4.3.1 Forbudet mot animalske produkter fra Kina gjelder også sammensatte produkter
Det er forbudt å importere animalske produkter fra Kina. Dette gjelder selv om produktet bare inneholder små mengder av animalske produkter, for eksempel nudler med egg.
Hvis du skal importere, lagre eller produsere økologiske produkter, skal du være godkjent av Debio på forhånd.
I Norge er det Debio (debio.no) som er ansvarlig for å føre tilsyn med virksomheter som produserer og videreforedler økologisk mat.
Hvis du importerer økologiske produkter fra tredjeland, skal du være registrert i TRACES NT. Alle økologiske produkter fra land utenfor EU skal følges av et økologisertifikat (certificate of inspection – COI) som sendes i TRACES.
Hvis du importerer et produkt fra tredjestat som er merket som økologisk, men uten et godkjent økologisertifikat (COI), kan du ikke selge produktet som økologisk.
Importøren skal melde fra til Mattilsynet om import av produkter omfattet av denne forskriften fra land utenfor EØS-området senest en arbeidsdag før ankomst, jf. § 4 jf. forordning (EU) 2021/2306 artikkel 3.3.
Import av produkter omfattet av denne forskriften fra land utenfor EØS-området skal skje i samsvar med § 4 jf. forordning (EU) 2021/2325, forordning (EU) 2021/1378 og med de bestemmelsene som følger av vedlegg 1 til forskriften.
Alle importører og første mottakere må ha rutiner som sikrer at maten som importeres og omsettes, er trygg. Veilederen gir deg informasjon om rutinene du må ha og har også eksempler på sjekklister.
En rutine forklarer hvordan en aktivitet eller oppgave skal gjøres, og sikrer at det blir gjort likt hver gang. En slik samling av rutiner vil være ditt styringssystem for å sikre trygg mat og drikke.
En rutine kan være skriftlig eller muntlig. Behovet for skriftlige eller muntlige rutiner vurderes ut fra virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.
Sjekklister
Sjekklister er et godt hjelpemiddel. For eksempel kan du ha en rutine for hva som skal kontrolleres ved mottak av varer, når dette skal gjøres og hvem som er ansvarlig.
Til rutinen kan du ha en sjekkliste som skal fylles ut ved varemottak og arkiveres som dokumentasjon på at mottakskontrollen er utført.
Lage rutiner selv, eller få hjelp fra andre?
Du kan lage enkle og tilpassede rutiner selv. Dette kan være bedre enn at du kjøper et stort ferdiglaget system som ikke passer din importvirksomhet, og som ikke blir brukt. Det er viktig at rutinene og sjekklistene du lager brukes, og at de oppdateres når det skjer endringer.
Du kan få andre til å lage rutinene for deg. Hvis du trenger hjelp fra fagfolk, har mange ulike produkter, innfører varer fra mange forskjellige land, eller ikke har kapasitet til å lage rutinene selv, kan dette være en god løsning. Men da bør du være aktivt med i arbeidet for å få rutiner som passer for deg.
Artikkel 17 i matlovsforskriften har krav til at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak «oppfyller kravene i næringsmiddelregelverket som er relevante for deres virksomhet, og kontrollerer at disse kravene overholdes».
5.1 Du skal ha oversikt over reglene som gjelder og holde deg oppdatert
Du må vite hvilke regler (lover og forskrifter) som gjelder for importører av mat og drikke.
Hvordan holde oversikt over reglene som gjelder?
For at du skal kunne sikre og kontrollere at varene du importerer er i henhold til krav i regelverket, må du vite hvilke regler som gjelder for varene dine. Du må derfor lage en fullstendig oversikt over reglene som gjelder. Mange lager et dokument der de lister opp reglene og legger inn lenker direkte til lovdata for hver regel.
På siden på lenken over finner du et søkefelt, og du kan også filtrere på tema for å finne reglene.
Som importør er du ansvarlig for å følge reglene og ha oversikt. Det holder ikke å bare vise til lover og forskrifter på mattilsynet.no eller lovdata, eller å ha en konsulent som har oversikt. Du må selv ha kontroll på reglene.
Hvordan holde deg oppdatert på endringer i reglene?
Det skjer ofte endringer i reglene som gjelder import av mat og drikke. Derfor er det viktig at du har en god rutine for hvordan du holder deg oppdatert på endringer, og hvordan du oppdaterer egne rutiner som følge av endringer i reglene.
Du kan abonnere på nyhetsbrev fra Mattilsynet for å få tilsendt melding om endringer i reglene.
1. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon i det foretak de har ansvar for, sikre at næringsmidler eller fôr oppfyller kravene i næringsmiddelregelverket som er relevante for deres virksomhet, og kontrollere at disse kravene overholdes.
2. Medlemsstatene skal håndheve næringsmiddelregelverket og overvåke og kontrollere at de relevante kravene i næringsmiddelregelverket overholdes av driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
For dette formål skal de opprettholde en ordning med offentlige kontroller og annen virksomhet som er hensiktsmessig etter omstendighetene, herunder informasjon til offentligheten om næringsmiddel- og fôrtrygghet og om risikoen ved næringsmidler og fôr samt overvåking av næringsmiddel- og fôrtrygghet og annen overvåking i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
Medlemsstatene skal også fastsette bestemmelser om tiltak og sanksjoner som skal gjelde ved overtredelser av næringsmiddel- og fôrvareregelverket. De fastsatte tiltakene og sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
For å importere mat og drikke må du ha nødvendig kompetanse eller ha fått opplæring som gjør deg i stand til å følge reglene.
Du må blant annet kjenne til reglene som gjelder for
import og varene du importerer
hvordan du skal vurdere leverandører og varer før import
hvordan du skal melde om importen
hvordan du gjør mottakskontroll og sikrer at merkingen er riktig
sporbarhet på varene
Derfor må du ha formell opplæring eller annen opplæring som gjør deg i stand til å importere.
Alle ansatte må ha nødvendig kompetanse
Du som er ansvarlig for virksomheten, skal sørge for at alle ansatte har nødvendig kompetanse. Du må derfor ha en rutine for opplæring.
Nyansatte skal læres opp i arbeidsoppgavene og rutinene de skal følge. Du må også ha en plan for hvordan erfarne ansatte holder kompetansen sin oppdatert.
Hvis du ikke har tilstrekkelig kompetanse i virksomheten, kan du kjøpe tjenester fra konsulentfirma.
Veiledning fra Mattilsynet
Mattilsynet kan veilede om reglene og om hvordan de skal forstås. Men vi kan ikke vurdere varer og dokumentasjon for importørene.
Regelverk
Matloven
§ 8. Opplæring, kompetanse, autorisasjon og vandelskontroll
Virksomheten skal sørge for at enhver som deltar i aktivitet omfattet av denne loven, har nødvendig kompetanse.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om kompetanse etter første ledd, herunder om utdanning og opplæring av personell. Slike forskrifter kan også gjøres gjeldende for enhver som er ansvarlig for dyr.
Kongen kan gi forskrifter om krav om autorisasjon og vilkår for slik autorisasjon.
Kongen kan i forskrift stille krav til fremleggelse av ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 for nærmere angitte stillinger, autorisasjoner og tillatelser. Dersom det er nødvendig av særlige sikkerhetshensyn, kan det stilles krav til fremleggelse av en utvidet og uttømmende politiattest etter politiregisterloven § 41. Det kan fastsettes botidskrav, jf. politiregisterloven § 36 annet ledd.
Endret ved lov 2 feb 2024 nr. 8 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 2 feb 2024 nr. 152).
Importør av varene skal være registrert hos tilsynsmyndigheten før varepartiet føres inn i landet. Registreringen skal skje på skjema fastsatt av tilsynsmyndigheten og inneholde navn, adresse, telefonnummer, telefaksnummer, organisasjons- eller fødselsnummer på importør av varene og varegruppe angitt med minimum de fire første sifre for varegruppen i henhold til inndeling i norsk tolltariff. Registreringen foretas for den enkelte varegruppe og gjelder for to år etter siste registrerte import, jf. § 7.
Endret ved forskrift 18 okt 1999 nr. 1165.
Forordning (EF) nr. 852/2004 artikkel 6 nr. 2 andre ledd
Artikkel 6 Offentlig kontroll, registrering og godkjenning
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal samarbeide med vedkommende myndigheter i samsvar med andre deler av gjeldende EØS-regelverk eller, i mangel av et slikt, med nasjonal lovgivning.
2. Særlig skal alle driftsansvarlige for næringsmiddelforetak underrette den relevante vedkommende myndighet, på den måten som sistnevnte krever, om alle virksomheter som de har ansvar for, og som utfører noen av leddene i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen av næringsmidler, med henblikk på å registrere alle slike virksomheter.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal også sørge for at vedkommende myndighet alltid har ajourførte opplysninger om virksomhetene, herunder ved å underrette om enhver vesentlig endring i aktivitetene og enhver nedleggelse av en eksisterende virksomhet.
3. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal imidlertid sikre at virksomhetene godkjennes av vedkommende myndighet etter minst ett besøk på stedet når det kreves godkjenning i henhold til:
a.
nasjonal lovgivning i den EØS-staten der virksomheten ligger,
c.
en beslutning som er vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2.
Enhver EØS-stat som i henhold til nasjonal lovgivning krever at visse virksomheter som ligger på dens territorium, godkjennes som fastsatt i bokstav a), skal underrette EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og de andre EØS-statene om relevant nasjonal lovgivning.
Før du bestiller varer, må du sjekke om leverandøren eller produsenten har systemer som sikrer at maten og drikken er trygg.
Du må lage en rutine som forklarer hva du vurderer og hvilken dokumentasjon du ber om når du vurderer leverandørene dine.
Vi har laget en sjekkliste med eksempler på hva du kan vurdere før du inngår avtale med en ny leverandør. Du kan tilpasse sjekklisten slik at den passer for din virksomhet.
Ta vare på utfylte sjekklister for hver leverandør, samt dokumenter og sertifiseringer du får fra leverandørene. Om sertifiseringen kun gjelder for en begrenset tidsperiode, må du be om ny når sertifiseringen ikke er gyldig lenger.
Regelverk
Forordning (EF) nr. 178/2002 artikkel 17
Artikkel 17 Ansvar
1. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon i det foretak de har ansvar for, sikre at næringsmidler eller fôr oppfyller kravene i næringsmiddelregelverket som er relevante for deres virksomhet, og kontrollere at disse kravene overholdes.
2. Medlemsstatene skal håndheve næringsmiddelregelverket og overvåke og kontrollere at de relevante kravene i næringsmiddelregelverket overholdes av driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
For dette formål skal de opprettholde en ordning med offentlige kontroller og annen virksomhet som er hensiktsmessig etter omstendighetene, herunder informasjon til offentligheten om næringsmiddel- og fôrtrygghet og om risikoen ved næringsmidler og fôr samt overvåking av næringsmiddel- og fôrtrygghet og annen overvåking i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
Medlemsstatene skal også fastsette bestemmelser om tiltak og sanksjoner som skal gjelde ved overtredelser av næringsmiddel- og fôrvareregelverket. De fastsatte tiltakene og sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
Når du har funnet en leverandør som du vurderer har gode rutiner for å sikre trygg mat, må du vurdere om varene du ønsker å importere er trygge og i samsvar med reglene som gjelder i Norge.
Lag en rutine som viser hva du skal sjekke, og hvilken dokumentasjon du skal be om når du vurderer varene. Ta vare på sjekklister og dokumentasjon for hver vare.
For å kunne vurdere varen godt, må du samle inn informasjon om den, som for eksempel:
produktdatablad som viser alle ingredienser
innhold av allergener
bilde av merking eller etikett
holdbarhetstid
emballering
lagring og distribusjon, inkludert transport og håndtering
bruksanvisning
tiltenkt bruk og målgruppe
Hvis informasjonen står på etiketten, holder det med et bilde av den.
Du må vurdere hvilke regler som gjelder for varen
Avhengig av type vare og hvilke ingredienser den inneholder, må du vurdere hvilke regler som gjelder og om kravene i regelverket er oppfylt. For eksempel om eventuelle tilsetningsstoffer er lovlige og om varen er riktig merket.
Samhandel
I Norge gjelder samme regler for mat og drikke som i EU. Varer som er produsert i en registrert/godkjent virksomhet i EU, skal være produsert etter EU-reglene. Hvis du importerer varer med opprinnelse i en tredjestat fra en EU-importør, bør du vurdere om importøren i EU har gode rutiner for å kontrollere at varene oppfyller EU-reglene.
Norge har i tillegg nasjonale regler på enkelte områder. Når du importerer varer fra EU, er det derfor viktig å sjekke om det gjelder nasjonale regler for disse varene. Er det krav til salmonellagaranti, gjelder forskrift om kosttilskudd eller forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og “andre stoffer” for varen, eller inneholder varen genmodifiserte ingredienser? Og er varen merket på norsk eller et språk som i stavemåten er lik norsk?
For eksempel har Norge egne regler for tilsetning av vitaminer, mineraler og “andre stoffer, og det er derfor ikke alle varer som omfattes av disse reglene som kan omsettes i Norge, selv om de omsettes i EU.
Import fra tredjestat
Hva du må vurdere når du importerer varer fra tredjestat, avhenger av varetype og hvilket land varen er produsert i.
Animalske varer og varer med animalsk innhold (sammensatte produkter)
Du må vurdere om det er tillatt å importere varen fra det aktuelle landet du planlegger å importere fra.
På lenken under finner du en liste over generelt regelverk du bør sjekke når du forhåndsvurderer et næringsmiddel fra tredjestat som er animalsk eller inneholder en animalsk bestanddel.
Vurder hvilke farer som kan være i varen (fareanalyse)
Farer for mattryggheten kan oppstå på grunn av mikrobiologiske, kjemiske eller fysiske forhold i forbindelse med dyrking, produksjon og håndtering av varen i opprinnelseslandet. Det kan også være farer som oppstår ved transport og oppbevaring.
Du må vurdere hvilke farer det kan være i forbindelse med import av matvaren du planlegger å importere.
Eksempler på slike farer:
sykdomsfremkallende mikroorganismer (for eksempel Salmonella, Escherichiae coli og Norovirus)
ulovlige tilsetningsstoffer
rester av plantevernmidler
ulovlig innhold av genmodifiserte organismer (GMO)
innhold av fremmedstoffer (for eksempel tungmetaller, mykotoksiner og legemiddelrester
Er det særskilt risiko knyttet til produksjons- eller opprinnelseslandet? Det kan for eksempel være andre dyrkingsbetingelser og produksjonsmetoder som kan gi økt risiko for tilstedeværelse av smittestoffer og fremmedstoffer.
Her må du bruke kunnskapen din om varen og landet den kommer fra.
Du kan også sjekke om varen og/eller landet tidligere har vært notifisert på grunn av helsefare i EU sin database RASFF (Rapid Alert system for Food and Feed).
For å identifisere farene kan du bruke en fremgangsmåte som kalles HACCP (Hazard Analytic Critical Control Point). Det er en vitenskapelig metode som består av sju trinn.Det er de to første trinnene som passer best for importører som importerer emballerte varer.
Hvis du identifiserer farer, må du vurdere hvilken dokumentasjon du skal kreve av leverandøren. Du må også vurdere om du skal utarbeide en plan for å ta ut prøver av varen. I så fall, hva bør varen analyseres for, hvor ofte og når på året?
Vi har laget en sjekkliste med eksempler for vurdering av nye varer. Du kan tilpasse sjekklisten til din virksomhet.
1. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon i det foretak de har ansvar for, sikre at næringsmidler eller fôr oppfyller kravene i næringsmiddelregelverket som er relevante for deres virksomhet, og kontrollere at disse kravene overholdes.
2. Medlemsstatene skal håndheve næringsmiddelregelverket og overvåke og kontrollere at de relevante kravene i næringsmiddelregelverket overholdes av driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
For dette formål skal de opprettholde en ordning med offentlige kontroller og annen virksomhet som er hensiktsmessig etter omstendighetene, herunder informasjon til offentligheten om næringsmiddel- og fôrtrygghet og om risikoen ved næringsmidler og fôr samt overvåking av næringsmiddel- og fôrtrygghet og annen overvåking i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
Medlemsstatene skal også fastsette bestemmelser om tiltak og sanksjoner som skal gjelde ved overtredelser av næringsmiddel- og fôrvareregelverket. De fastsatte tiltakene og sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
Artikkel 5 Fareanalyse og kritiske styringspunkter
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal innføre, gjennomføre og opprettholde én eller flere permanente framgangsmåter som er basert på HACCP-prinsippene.
2. HACCP-prinsippene nevnt i nr. 1, består av følgende:
a.
identifisere alle farer som må forebygges, fjernes eller reduseres til et akseptabelt nivå,
b.
identifisere de kritiske styringspunktene på det trinnet eller de trinnene der styring er viktig for å forebygge eller fjerne en fare eller for å redusere den til et akseptabelt nivå,
c.
fastsette kritiske grenser for kritiske styringspunkter som skiller det som kan aksepteres, fra det som ikke kan aksepteres, for å forebygge, fjerne eller redusere identifiserte farer,
d.
fastsette og gjennomføre effektive framgangsmåter for overvåking av kritiske styringspunkter,
e.
fastsette korrigerende tiltak når overvåkningen viser at et kritisk styringspunkt ikke er under kontroll,
f.
fastsette framgangsmåter som skal utføres regelmessig, for å verifisere at tiltakene som er skissert i bokstav a)-e), fungerer effektivt,
og
g.
innføre dokumenter og registrering som er tilpasset næringsmiddelforetakets art og størrelse, for å vise at tiltakene som er skissert i bokstav a)-f), anvendes effektivt.
Når det gjøres endringer i produktet, prosessen eller et av trinnene, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak gjennomgå framgangsmåten på nytt og foreta nødvendige endringer i den.
3. Nr. 1 får anvendelse bare på driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som utfører et ledd i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen av næringsmidler etter primærproduksjonen og de tilknyttede aktivitetene som er oppført i vedlegg I.
4. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal:
a.
godtgjøre overfor vedkommende myndigheter at de overholder nr. 1 på den måten som vedkommende myndighet krever, idet det tas hensyn til næringsmiddelforetakets art og størrelse,
b.
sikre at alle dokumenter som beskriver framgangsmåtene som er utarbeidet i samsvar med denne artikkel, til enhver tid er ajourført,
c.
oppbevare alle andre dokumenter og journaler i et hensiktsmessig tidsrom.
5. Nærmere regler for gjennomføringen av denne artikkel kan fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2. Slike regler kan gjøre det lettere for visse driftsansvarlige for næringsmiddelforetak å gjen nomføre denne artikkel, særlig dersom det fastsettes at de framgangsmåtene som er oppført i retningslinjene for anvendelse av HACCP-prinsippene, skal benyttes for å overholde nr. 1. Reglene kan også inneholde en angivelse av hvor lenge driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal oppbevare dokumenter og journaler i samsvar med nr. 4 bokstav c).
Kriminalitet relatert til omsetning av mat er godt kjent i Europa og skjer også i Norge. Dette kan være en trussel for mattryggheten
Hva er kriminalitet?
Kriminalitet er bevisste handlinger satt i system med ønske om økonomisk gevinst. Se kontrollforordningen og IMSOC-forordningen (Forordning (EU) nr. 2017/625 artikkel 9 nr. 2 og forordning (EU) 2019/1715 artikkel 2 nr. 21).
Fire kriterier skal være oppfylt for å bli definert som kriminalitet:
regelbrudd
intensjon
økonomisk gevinst
bedrageri av kunden eller annen virksomhet
Som importør av mat og drikke må du være oppmerksom på at matkriminalitet foregår, og at enkelte varer er mer utsatt for kriminalitet og svindel enn andre. Du må ha rutiner for hvordan du forebygger svindel.
Disse varene er noen av de som oftest er utsatt for kriminalitet:
olivenolje
melk
honning
safran
appelsinjuice
eplejuice
vin (av druer)
vaniljeekstrakt
fisk
Juksing med holdbarhetsdato er en ny trend. Det skjer ved at kriminelle får tak i varepartier med utgått holdbarhetsdato, endrer datoen, og plasserer varene på markedet igjen.
Mer om dette kan du lese på informasjonssiden fra EU kommisjonen og Europol:
Første mottaker skal føre register over importerte matvarer, og sjekke at hvert eneste vareparti er i samsvar med reglene før det omsettes videre.
Register over importerte vareparti
Registeret over importerte varepartier skal inneholde:
Avsenders navn og avsenderland
Varepartiets produksjonsland
Mengde varer
Varegrupper med angivelse av tolltariffnummer (8 siffer) i henhold til inndeling i norsk tolltariff
Dato for mottak
Ved import av animalske næringsmidler og andre varer av animalsk opprinnelse, skal det i tillegg kontrolleres at:
1. partiet følges av handelsdokument, veterinærsertifikat eller annen pålagt dokumentasjon. Grensekontrollpliktige næringsmidler skal følges av CHED.
2. det er samsvar mellom dokumentasjonen i nr. 1 og vedkommende vareparti og
3. varene er forskriftsmessig stempelmerket
Register over mottatte leveranser skal oppbevares i to år. Det samme gjelder handelsdokumenter eller veterinærsertifikater som har fulgt med varene.
Rutine for fysisk mottakskontroll
I tillegg til register over mottatte varepartier, må du som importør i samarbeid med første mottaker, lage rutiner for en fysisk mottakskontroll. Eksempel på hva som kan kontrolleres er:
Er merkingen på norsk eller må varene merkes om før omsetning til forbruker.
Er holdbarheten tilstrekkelig
Er temperaturkrav oppfylt
Er det behov for prøveuttak
At medfølgende dokumentasjon er riktig (f.eks. faktura, sertifikater og transportdokumenter)
Sporbarhet: kan varen spores ett trinn frem (mottaker/kunde) og ett trinn tilbake (leverandør).
Emballasje. Er emballasjen hel og ren. Er kravene til treemballasje oppfylt
Første mottaker må dokumentere at den fysiske mottakskontrollen er uført ved hver innførsel. Dette kan gjøres ved hjelp av sjekklister.
Avtale med første mottaker
Hvis du ikke er første mottaker selv, må du sikre at første mottaker er kjent med sine plikter. Det er anbefalt å lage en skriftlig avtale mellom deg som importør og første mottaker. Avtalen må beskrive plikten til å føre register over mottatte vareparti og å utføre en fysisk mottakskontroll. Første mottaker må varsle importøren om det avdekkes avvik under mottakskontrollen.
Regelverk
Importkontrollforskriften
§ 9. Virksomhetens egne kontrolltiltak
Første mottaker skal føre register over mottatte varepartier og gjennomføre den kontroll som er nødvendig for å sikre at varepartiet er i samsvar med de krav som er stilt i særskilt forskrift før det distribueres videre. Av registeret skal det fremgå avsenders navn og avsenderland, varepartiets produksjonsland, mengde varer, varegruppe med angivelse av tolltariffens varenummer (åtte sifre) i henhold til inndeling i norsk tolltariff og dato for mottak.
Ved import av animalske næringsmidler og andre produkter av animalsk opprinnelse, skal i tillegg kontrolleres at:
1.
partiet følges av handelsdokument, veterinærsertifikat eller annen pålagt dokumentasjon
2.
det er samsvar mellom dokumentasjonen i nr. 1 og vedkommende vareparti og
3.
varene er forskriftsmessig stempelmerket.
I virksomheter som har tilknyttet tilsynsveterinær, skal denne foreta kontrollen etter andre ledd nr. 2 og 3. I andre virksomheter skal virksomheten selv foreta denne kontrollen.
Register over mottatte leveranser skal oppbevares i to år. Det samme gjelder de handelsdokumenter eller veterinærsertifikater som har fulgt med varene.
Endret ved forskrift 6 sep 2005 nr. 1011.
5.8 Du skal kunne spore, tilbaketrekke/kalle og varsle om helsefarlige varer
Som importør er det ditt ansvar å reagere raskt når du får informasjon om mat og drikke som ikke er trygg.
Du må vite hvordan du håndterer en slik situasjon, og ha gode rutiner for sporbarhet og tilbaketrekking og tilbakekalling. Tilbaketrekking er å fjerne utrygg mat fra markedet før den når forbruker. Ved tilbakekalling har varen nådd forbruker.
Du må på forhånd ha definert når en vare skal tilbaketrekkes og tilbakekalles. Husk også rutiner for varsling til Mattilsynet, og rutiner for å gi informasjon til kunder og/eller publikum i de tilfeller det er aktuelt.
For å sikre målrettet tilbaketrekking av mat og drikke må varene kunne spores. Du må kunne spore en spesifikk vare ett ledd fram (mottaker) og ett ledd tilbake (leverandør). Varene kan ofte identifiseres via lotnummer, produksjonsdato og lignende. Oppbevaring av faktura og skriftlige registreringer i mottakskontroll vil være viktig dokumentasjon på sporbarhet.
Sporbarhet og systemer for å håndtere sporbarhetsopplysninger gir ikke trygge næringsmidler i seg selv, men er en forutsetning for at du skal kunne trekke tilbake næringsmidler som ikke er trygge.
§ 6. Forebygging av fare, varsling og iverksetting av tiltak
Foreligger det grunn til mistanke om fare for helseskadelige næringsmidler eller helse- eller miljøskadelige innsatsvarer, skal virksomheten umiddelbart varsle tilsynsmyndigheten.
Virksomheten og enhver annen har tilsvarende varslingsplikt ved grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. Ved grunn til mistanke om planteskadegjørere som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser, har virksomheten og eier eller bruker av fast eiendom varslingsplikt.
Virksomheten skal umiddelbart iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, redusere eller eliminere eventuelle skadevirkninger, herunder stanse omsetning og iverksette tilbaketrekking fra markedet.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om forebygging av fare, varsling, iverksetting av tiltak, herunder informasjon til allmennheten, og om varslingsplikt for andre dyresykdommer enn de som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser etter annet ledd.
Kongen kan tilsvarende gi forskrifter om forebygging av uredelighet, varsling og iverksetting av tiltak, herunder informasjon til allmennheten.
Endret ved lov 2 feb 2024 nr. 8 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 2 feb 2024 nr. 152).
1. Næringsmidler, fôr, dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon og alle andre stoffer som er bestemt til eller kan forventes å bli iblandet et næringsmiddel eller et fôr, skal kunne spores i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon.
2. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal kunne identifisere enhver person som har levert til dem et næringsmiddel, fôr, dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon eller ethvert stoff som er bestemt til eller kan forventes å bli iblandet et næringsmiddel eller et fôr.
For dette formål skal de driftsansvarlige ha ordninger og framgangsmåter for å kunne gjøre disse opplysningene tilgjengelige for vedkommende myndigheter på anmodning.
3. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal ha ordninger og framgangsmåter for å kunne identifisere de andre foretakene som har mottatt deres produkter. Disse opplysningene skal gjøres tilgjengelige for vedkommende myndigheter på anmodning.
4. Næringsmidler eller fôr som omsettes eller sannsynligvis vil bli omsatt i EØS, skal være hensiktsmessig merket eller identifisert for å gjøre dem lettere å spore, ved hjelp av relevant dokumentasjon eller informasjon i samsvar med de relevante kravene i mer spesifikke bestemmelser.
5. Bestemmelser om anvendelsen av kravene i denne artikkel på særlige områder kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 58 nr. 2.
Artikkel 19 Ansvar for næringsmidler: driftsansvarlige for næringsmiddelforetak
1. Dersom en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak anser, eller har grunn til å tro, at et næringsmiddel som foretaket har importert, produsert, bearbeidet, framstilt eller distribuert, ikke er i samsvar med kravene til næringsmiddeltrygghet, skal vedkommende umiddelbart treffe tiltak for å trekke det berørte næringsmiddelet tilbake fra markedet i de tilfellene der næringsmiddelet ikke lenger er under dette næringsmiddelforetakets umiddelbare kontroll, og underrette vedkommende myndigheter om dette. Dersom produktet kan ha nådd forbrukeren, skal den driftsansvarlige på en effektiv og nøyaktig måte opplyse forbrukerne om årsaken til at det trekkes tilbake, og om nødvendig trekke tilbake fra forbrukerne produkter som allerede er levert til dem, når andre tiltak ikke er tilstrekkelige til å oppnå et høyt helsevernnivå.
2. En driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak med ansvar for detaljhandel eller distribusjonsvirksomhet som ikke har innvirkning på næringsmiddelets emballering, merking, trygghet eller integritet, skal innenfor rammen av sin respektive virksomhet treffe tiltak for å trekke tilbake fra markedet produkter som ikke oppfyller kravene til næringsmiddeltrygghet, og skal bidra til næringsmiddeltryggheten ved å videreformidle de relevante opplysninger som er nødvendige for å spore et næringsmiddel, i samarbeid med produsenter, bearbeidingsvirksomheter, fabrikanter og/eller vedkommende myndigheter.
3. En driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak skal umiddelbart underrette vedkommende myndigheter dersom vedkommende anser, eller har grunn til å tro, at et næringsmiddel som foretaket har omsatt, kan være helseskadelig for mennesker. Den driftsansvarlige skal underrette vedkommende myndigheter om de tiltak som er truffet for å forebygge risikoer for sluttforbrukeren, og skal ikke hindre eller motvirke at noen, i samsvar med nasjonal lovgivning og rettspraksis, samarbeider med vedkommende myndigheter, dersom dette kan forebygge, redusere eller fjerne en risiko som oppstår på grunn av et næringsmiddel.
4. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal samarbeide med vedkommende myndigheter om tiltak for å unngå eller redusere risikoene ved et næringsmiddel som de leverer eller har levert.
Næringsmidler som omsettes skal være merket slik at det er mulig å identifisere næringsmiddelpartiet. Med næringsmiddelparti forstås den gruppe salgsenheter av et næringsmiddel som er produsert, fremstilt eller emballert under så å si identiske forhold.
Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 235.
5.9 Du skal rette opp avvik og sørge for at avvikene ikke skjer igjen
Du skal ha en rutine for avviksbehandling og korrigerende tiltak.
Det vil si at det skal finnes en rutine som sier hva du må gjøre når avvik skjer (når noe går galt), og hvordan du skal følge opp avviket for å hindre at avviket skjer igjen (korrigerende tiltak).
Du må dokumentere avviksbehandlingen og de korrigerende tiltakene, for eksempel ved å fylle ut et skjema for registrering av avvik og korrigerende tiltak for hvert avvik.
Regelverk
Forordning (EF) nr. 178/2002 artikkel 17
Artikkel 17 Ansvar
1. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon i det foretak de har ansvar for, sikre at næringsmidler eller fôr oppfyller kravene i næringsmiddelregelverket som er relevante for deres virksomhet, og kontrollere at disse kravene overholdes.
2. Medlemsstatene skal håndheve næringsmiddelregelverket og overvåke og kontrollere at de relevante kravene i næringsmiddelregelverket overholdes av driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
For dette formål skal de opprettholde en ordning med offentlige kontroller og annen virksomhet som er hensiktsmessig etter omstendighetene, herunder informasjon til offentligheten om næringsmiddel- og fôrtrygghet og om risikoen ved næringsmidler og fôr samt overvåking av næringsmiddel- og fôrtrygghet og annen overvåking i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
Medlemsstatene skal også fastsette bestemmelser om tiltak og sanksjoner som skal gjelde ved overtredelser av næringsmiddel- og fôrvareregelverket. De fastsatte tiltakene og sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
Hensikten med en rutine for dokumentstyring er å holde orden på bedriftens dokumenter og sikre at bare godkjente og oppdaterte versjoner brukes. Systemet er også viktig for å vise at rutinene fungerer godt.
En rutine for dokumentstyring skal gjelde alle dokumenter i ditt styringssystem som
rutiner
registreringsskjema
analysebevis
attester og sertifikater
leverandør og produktvurderinger
produktspesifikasjoner
farevurdering mm.
Hvert dokument bør utstyres med en topptekst med opplysninger som kan identifisere dokumentet og hvilken utgave av dokumentet det er.
Rutinen bør også oppgi hvor attester, registreringer, sjekklister og andre dokumenter skal arkiveres.
Regelverk
Forordning (EF) nr. 178/2002 artikkel 17
Artikkel 17 Ansvar
1. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon i det foretak de har ansvar for, sikre at næringsmidler eller fôr oppfyller kravene i næringsmiddelregelverket som er relevante for deres virksomhet, og kontrollere at disse kravene overholdes.
2. Medlemsstatene skal håndheve næringsmiddelregelverket og overvåke og kontrollere at de relevante kravene i næringsmiddelregelverket overholdes av driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
For dette formål skal de opprettholde en ordning med offentlige kontroller og annen virksomhet som er hensiktsmessig etter omstendighetene, herunder informasjon til offentligheten om næringsmiddel- og fôrtrygghet og om risikoen ved næringsmidler og fôr samt overvåking av næringsmiddel- og fôrtrygghet og annen overvåking i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
Medlemsstatene skal også fastsette bestemmelser om tiltak og sanksjoner som skal gjelde ved overtredelser av næringsmiddel- og fôrvareregelverket. De fastsatte tiltakene og sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
Du skal gå gjennom rutinene dine og revidere dem jevnlig. Dette kan for eksempel være minst en gang i året og ved vesentlige endringer eller annet som gjør at rutinene må revideres.
Det er krav om at du skal ha skriftlige rutiner for revisjon. Under revisjonen skal du undersøke om rutinene oppfyller kravene i reglene, om du/dere følger rutinene og om det dere gjør er i tråd med kravene i reglene.
Eksempler på sjekkpunkter under revisjon:
Er det forhold som gjør at vurderingene i farevurderingen må endres?
Fungerer rutinene og sikrer de at næringsmidlene ikke er helseskadelige?
Gjennomgang av registreringer som dere har i virksomheten, for eksempel registreringer over mottatte vareparti, mottakskontroll, leverandør og produktvurderinger med mer.
Gå gjennom avvikene som er registrert siden forrige revisjon. Se at de er fulgt opp/lukket og at de korrigerende tiltakene fungerer.
Gå gjennom kundereklamasjoner.
Sjekk om det har skjedd endringer i regelverket som gjør at rutinene må endres.
Regelverk
Forordning (EF) nr. 178/2002 artikkel 17
Artikkel 17 Ansvar
1. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon i det foretak de har ansvar for, sikre at næringsmidler eller fôr oppfyller kravene i næringsmiddelregelverket som er relevante for deres virksomhet, og kontrollere at disse kravene overholdes.
2. Medlemsstatene skal håndheve næringsmiddelregelverket og overvåke og kontrollere at de relevante kravene i næringsmiddelregelverket overholdes av driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
For dette formål skal de opprettholde en ordning med offentlige kontroller og annen virksomhet som er hensiktsmessig etter omstendighetene, herunder informasjon til offentligheten om næringsmiddel- og fôrtrygghet og om risikoen ved næringsmidler og fôr samt overvåking av næringsmiddel- og fôrtrygghet og annen overvåking i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
Medlemsstatene skal også fastsette bestemmelser om tiltak og sanksjoner som skal gjelde ved overtredelser av næringsmiddel- og fôrvareregelverket. De fastsatte tiltakene og sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
Internkontroll
Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i næringsmiddellovgivningen.
Næringsmiddellovgivningen
Regler som har til formål å sikre helsemessige trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn i næringsmiddelvirksomheter som produserer, pakker, lagrer, transporterer, omsetter eller importerer næringsmidler, herunder fisk og øvrige animalske næringsmidler.
Rutine
En alminnelig akseptert måte å utføre en aktivitet på.
Avvik
Manglende oppfyllelse av krav fastsatt i lov og forskrift.
Fare
En biologisk (for eksempel Salmonella), kjemisk (for eksempel dioksin, allergener) eller fysisk (for eksempel harde, skarpe fremmedlegemer som biter av glass, metal) agens i næringsmidler med potensiale til å forårsake en helseskadelig virkning.
Fareanalyse
Prosessen med å innhente og evaluere informasjon om farer som er identifisert i råvarer og andre ingredienser, omgivelsen, i prosessen, eller i næringsmiddelet, samt forhold som fører til forekomst farer for å bestemme om det gjelder signifikante farer eller ikke.
HACCP-baserte framgangsmåter eller ‘HACCP’
Framgangsmåter basert på prinsippene om fare-analyse og kritiske styringspunkt (HACCP), det vil si system med egenkontroll som identifiserer, evaluerer og styrer farer som er signifikante for næringsmiddeltrygghet i henhold til HACCP prinsippene.
Risiko
Funksjonen av sannsynligheten for en helseskadelig virkning som følge av en fare sett i sammenheng med alvorlighetsgraden av denne virkningen
God hygienepraksis (GHP)
Grunnleggende tiltak og vilkår brukt på alle ledd innen næringsmiddel kjeden for å gi trygge og egnede næringsmidler. God hygienepraksis omfatter også god framstillingspraksis (GMP) som legger vekt på riktige arbeidsmetoder, for eksempel riktig dosering av ingredienser, passende prosesstemperatur, kontrollere at pakninger er rene og uten skade. God landbrukspraksis, (GAP), for eksempel bruk av vann av tilfredsstillende kvalitet for vanning, system med «alt inn/alt ut» ved oppdrett av dyr, god veterinærpraksis (GVP), god produksjonspraksis (GPP), god distribusjonspraksis (GDP) og god handelspraksis (GTP).
Kritisk styringspunkt(er) (CCP)
Et trinn der styring kan utøves og som er avgjørende for å forebygge eller eliminere en fare for næringsmiddeltrygghet, eller redusere den til et akseptabelt nivå
6. Registreringsplikt
Alle som skal importere mat og drikke, må være registrert hos Mattilsynet. Registreringen er gratis.
Du skal også registrere dine første mottakere (les mer under "Første mottaker skal være registrert"). Hvis du har butikk, driver netthandel eller har et lager, skal dette også være registrert. Lager for animalske næringsmidler, skal i tillegg være godkjent.
Registeringen er gratis og gjøres via Mattilsynets skjematjeneste, hvor du logger inn med bedriftens Altinn innlogging.
Hvis du skal importere grensekontrollpliktige matvarer, og/eller økologiske produkter fra land utenfor EU/EØS (tredjestat), må du i tillegg registrere virksomheten din i meldesystemet TRACES (TRAde Control and Expert System).
Artikkel 6 Offentlig kontroll, registrering og godkjenning
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal samarbeide med vedkommende myndigheter i samsvar med andre deler av gjeldende EØS-regelverk eller, i mangel av et slikt, med nasjonal lovgivning.
2. Særlig skal alle driftsansvarlige for næringsmiddelforetak underrette den relevante vedkommende myndighet, på den måten som sistnevnte krever, om alle virksomheter som de har ansvar for, og som utfører noen av leddene i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen av næringsmidler, med henblikk på å registrere alle slike virksomheter.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal også sørge for at vedkommende myndighet alltid har ajourførte opplysninger om virksomhetene, herunder ved å underrette om enhver vesentlig endring i aktivitetene og enhver nedleggelse av en eksisterende virksomhet.
3. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal imidlertid sikre at virksomhetene godkjennes av vedkommende myndighet etter minst ett besøk på stedet når det kreves godkjenning i henhold til:
a.
nasjonal lovgivning i den EØS-staten der virksomheten ligger,
c.
en beslutning som er vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2.
Enhver EØS-stat som i henhold til nasjonal lovgivning krever at visse virksomheter som ligger på dens territorium, godkjennes som fastsatt i bokstav a), skal underrette EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og de andre EØS-statene om relevant nasjonal lovgivning.
Importør av varene skal være registrert hos tilsynsmyndigheten før varepartiet føres inn i landet. Registreringen skal skje på skjema fastsatt av tilsynsmyndigheten og inneholde navn, adresse, telefonnummer, telefaksnummer, organisasjons- eller fødselsnummer på importør av varene og varegruppe angitt med minimum de fire første sifre for varegruppen i henhold til inndeling i norsk tolltariff. Registreringen foretas for den enkelte varegruppe og gjelder for to år etter siste registrerte import, jf. § 7.
Endret ved forskrift 18 okt 1999 nr. 1165.
Du må forhåndsmelde varepartier som kommer fra land utenfor EU/EØS. Det er meldeplikt for alle varepartier, bortsett fra noen typer frisk frukt og grønnsaker som det er unntak for i importkontrollforskriften.
Det er to ulike meldesystemer for å melde varepartier som kommer fra land utenfor EU/EØS.
Varer som skal gjennomgå grensekontroll skal meldes i EUs meldesystem TRACES NT (webgate.ec.europa.eu). Animalske matvarer og ikke-animalske risikoprodukter skal meldes i TRACES NT.
Ved import av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland skal importør eller dennes representant sende melding til tilsynsmyndigheten på første mottakssted. Meldingen skal være kommet frem til tilsynsmyndigheten senest 24 timer før varenes ankomst til første mottaker. Meldingen skal gis på den måten som er angitt av tilsynsmyndigheten og minst inneholde følgende opplysninger:
1.
importørens navn, adresse og organisasjons- eller fødselsnummer,
2.
ankomsttid og navn, adresse og organisasjons- eller fødselsnummer på første mottaker av varene,
3.
avsenders navn og avsenderland,
4.
varepartiets produksjonsland,
5.
mengde varer og
6.
varegruppe med angivelse av tolltariffens varenummer (åtte sifre) i henhold til inndeling i norsk tolltariff.
Importøren skal forsikre seg om at den som oppgis som første mottaker er innforstått med dette.
Med mindre annet er særskilt bestemt i forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften), forskrift 30. mars 2011 nr. 338 om særlige importbetingelser for fôrvarer og næringsmidler med opprinnelse i eller eksportert fra Japan, forskrift 2. september 2014 nr. 1140 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av visse fôrvarer og næringsmidler fra tredjestater på grunn av aflatoksinrisiko eller forskrift 2. september 2014 nr. 1141 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av visse næringsmidler fra tredjestater på grunn av pesticidrisiko, gjelder kravet til melding etter første ledd ikke ved import av frisk frukt og grønnsaker nevnt i vedlegg I til denne forskriften.
Mattilsynet kan ved forskrift gi fritak fra meldeplikten etter første ledd for enkelte varegrupper når dette anses hensiktsmessig.
Tilsynsmyndigheten kan for enkelte varepartier gi tillatelse til kortere meldingsfrist enn fastsatt i første ledd, forutsatt at dette ikke er til hinder for utøvelse av tilsyn.
Ved manglende melding i henhold til bestemmelsene i eller gitt i medhold av denne paragraf skal varene ikke tollekspederes før slik melding er gitt eller tilsynsmyndighetene gir tillatelse til utlevering.
Endret ved forskrifter 18 okt 1999 nr. 1165, 6 sep 2005 nr. 1011, 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010), 15 juli 2010 nr. 1125, 30 mars 2011 nr. 339, 14 feb 2013 nr. 197 (i kraft 18 feb 2013), 2 sep 2014 nr. 1142 (i kraft 3 sep 2014), 12 feb 2016 nr. 150, 20 feb 2017 nr. 204 (i kraft 23 feb 2017).
Hvis grensekontrollpliktige varer ikke gjennomgår grensekontroll slik reglene krever, vil varepartiet bli ansett som ulovlig importert.
Ulovlig import kan også være import av mat og drikke som ikke oppfyller de andre reglene som gjelder i Norge. Dette kan eksempelvis være import av animalske varer fra tredjestat som ikke har et godkjent restkontrollprogram, eller som ikke kommer fra en godkjent tredjestat eller et godkjent produksjonsanlegg. Det kan også være varer som inneholder tilsetningsstoffer, vitaminer, mineraler eller andre stoffer som ikke er lovlig i Norge eller over godkjent grenseverdi. Hvis virksomheten ikke kan vise til nødvendig dokumentasjon der det kreves, vil det også kunne anses som ulovlig import.
Ulovlig importerte varer vil bli avvist, og dette kan føre til at varene blir destruert eller returnert til avsenderlandet. Importøren må betale alle kostnader i forbindelse med destruksjon eller retur.
Mattilsynet kan gi omsetningsforbud for, eller beslaglegge, ulovlig importerte varer som har kommet til lager eller butikk. Du kan også bli pålagt å trekke varepartiet tilbake fra markedet.
Artikkel 66 Tiltak som skal treffes ved manglende overholdelse i forbindelse med forsendelser som innføres til Unionen
1. De vedkommende myndighetene skal holde tilbake alle forsendelser av dyr eller varer som innføres til Unionen og ikke overholder reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2, og skal nekte innførselen av dem til Unionen.
Alt etter hva som er relevant, skal de vedkommende myndighetene isolere eller sette i karantene slike forsendelser, og dyrene som inngår i dem, skal oppstalles, stelles eller behandles under egnede forhold i påvente av videre beslutning. Dersom det er mulig, skal de vedkommende myndighetene også ta hensyn til behovet for å utvise særlig forsiktighet når det gjelder visse varetyper.
2. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for de praktiske ordningene for isoleringen og karantenen fastsatt i nr. 1 annet ledd i denne artikkel. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.
3. Når det gjelder forsendelsen nevnt i nr. 1, skal vedkommende myndighet umiddelbart pålegge den driftsansvarlige som er ansvarlig for forsendelsen, å
a.
destruere forsendelsen,
b.
videresende forsendelsen til et sted utenfor Unionen i samsvar med artikkel 72 nr. 1 og 2, eller
c.
underlegge forsendelsen særbehandling i samsvar med artikkel 71 nr. 1 og 2 eller eventuelle andre tiltak som er nødvendige for å sikre overholdelsen av reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2, og, dersom det er relevant, la forsendelsen brukes til andre formål enn dem den opprinnelig var beregnet på.
Eventuelle tiltak nevnt i første ledd bokstav a), b) og c) skal gjennomføres i samsvar med reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2, særlig, når det gjelder forsendelser av levende dyr, reglene for å skåne dyr mot all smerte, belastning og lidelse som kan unngås.
Dersom forsendelsen består av planter, planteprodukter eller andre gjenstander, skal første ledd bokstav a), b) og c) gjelde enten på forsendelsen eller på partier av den.
Før den driftsansvarlige pålegges å treffe tiltak i samsvar med første ledd bokstav a), b) og c), skal vedkommende myndighet høre den berørte driftsansvarlige, med mindre umiddelbare tiltak er nødvendig for å håndtere en risiko for menneskers eller dyrs helse, for plantehelsen eller dyrevelferden eller, når det gjelder genmodifiserte organismer og plantevernmidler, for miljøet.
4. Dersom den vedkommende myndigheten pålegger den driftsansvarlige å treffe ett eller flere av tiltakene fastsatt i nr. 3 første ledd bokstav a), b) eller c), kan denne myndigheten unntaksvis tillate at tiltaket treffes for bare en del av forsendelsen, forutsatt at den delvise destrueringen, videresendingen, særbehandlingen eller andre tiltak
a.
er av en slik art at det sikrer overholdelse,
b.
ikke utgjør en risiko for menneskers eller dyrs helse, for plantehelsen eller dyrevelferden eller, når det gjelder genmodifiserte organismer og plantevernmidler, for miljøet, og
c.
ikke forstyrrer gjennomføringen av den offentlige kontrollen.
5. De vedkommende myndighetene skal umiddelbart underrette følgende parter om eventuelle beslutninger om å nekte innførsel av en forsendelse som fastsatt i nr. 1 i denne artikkel, og om eventuelle pålegg som er gitt i samsvar med nr. 3 og 6 i denne artikkel og artikkel 67:
a.
Kommisjonen.
b.
De vedkommende myndighetene i medlemsstatene.
c.
Tollmyndighetene.
d.
De vedkommende myndighetene i opprinnelsestredjestaten.
e.
Den driftsansvarlige som er ansvarlig for forsendelsen.
Underretningen skal skje via IMSOC.
6. Dersom en forsendelse av de kategoriene av dyr eller varer som er nevnt i artikkel 47 nr. 1, ikke framvises for den offentlige kontrollen omhandlet i nevnte artikkel, eller ikke framvises i samsvar med kravene fastsatt i artikkel 50 nr. 1 og 3, artikkel 56 nr. 1, 3 og 4 eller med reglene vedtatt etter artikkel 48, artikkel 49 nr. 4, artikkel 51, artikkel 53 nr. 1 og artikkel 58, skal de vedkommende myndighetene gi pålegg om at forsendelsen stanses eller tilbakekalles, og at den holdes tilbake med øyeblikkelig virkning.
Nr. 1, 3 og 5 i denne artikkel gjelder for slike forsendelser.
7. Den driftsansvarlige som er ansvarlig for sendingen, skal bære kostnadene for tiltakene nevnt i denne artikkel.
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder forby import, eksport og omsetning eller pålegge tilbaketrekning fra markedet, isolasjon, avlivning, destruksjon, kassasjon, båndlegging, merking eller særskilt behandling. Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige eller private rettssubjekter og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller.
Dersom påleggene ikke etterkommes, det er ukjent hvem som er ansvarlig, eller det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt, kan tilsynsmyndigheten selv gjennomføre tiltak som nevnt i første ledd. Tiltak kan gjennomføres for den ansvarliges regning. Skyldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg.
Mattilsynet kan av hensyn til Norges internasjonale forpliktelser fastsette, endre og oppheve tidsbegrensede forskrifter uten forutgående høring, og kunngjøre forskrifter på særskilt måte.
Offentlige myndigheter plikter på anmodning fra tilsynsmyndigheten å gi nødvendige opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Politi, tollvesen, kystvakt og kommuner skal på anmodning bistå tilsynsmyndigheten.
Endret ved lover 12 des 2014 nr. 68 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 12 des 2014 nr. 1597), 2 feb 2024 nr. 8 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 2 feb 2024 nr. 152).
Som importør er du ansvarlig for at mat og drikke som du innfører er trygg, og at produktene ikke inneholder uønskede stoffer over grenseverdiene som er satt.
I mange tilfeller er innholdet av slike stoffer regulert med grenseverdier.
I Norge er det forbudt å importere og omsette mat og drikke som er genmodifisert eller inneholder genmodifiserte ingredienser, hvis ikke Mattilsynet har godkjent dette. Per i dag er det ingen genmodifiserte matvarer som er godkjent av Mattilsynet.
I EU er noen få genmodifiserte produkter tillatt brukt i mat og drikke. Det er da krav om at innholdet av genmodifiserte ingredienser skal merkes, slik at forbrukerne vet at de kjøper genmodifisert mat.
Som importør er det viktig at du har rutiner for å sikre at produktene ikke er genmodifiserte eller inneholder genmodifiserte ingredienser. Hvis et produkt er merket med at det inneholder genmodifiserte ingredienser, er det ikke tillatt i Norge, selv om det er lovlig å omsette det i EU.
Det er forbudt å produsere, importere og omsette næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens der disse genene er tilført ved genmodifisering og kan påvises i sluttproduktet.
Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 265.
Næringsmidler og næringsmiddelingredienser herunder tilsetningsstoffer og aromastoffer som består av, inneholder eller er fremstilt på grunnlag av genmodifiserte organismer, er ikke tillatt omsatt eller markedsført med mindre Mattilsynet har godkjent dette. Unntak gjelder for:
2.
produkter som er fremstilt ved hjelp av genmodifiserte organismer, men hvor sluttproduktet ikke inneholder materiale fra det opprinnelige genmodifiserte materiale, herunder genmodifiserte prosesshjelpemidler og næringsmidler som er behandlet med genmodifiserte prosesshjelpemidler.
Godkjenningsplikt etter første ledd gjelder ikke ved utilsiktet eller teknisk uunngåelig tilstedeværelse av genmodifisert materiale forutsatt at virksomheten kan dokumentere dette, samt forutsatt:
1.
tilstedeværelse opp til 0,9% dersom det genmodifiserte materialet er godkjent i EU, eller
2.
tilstedeværelse opp til 0,5% dersom det genmodifiserte materialet har vært risikovurdert og er funnet helsemessig trygt av enten EFSA/EUs vitenskapskomiteer eller den norske Vitenskapskomiteen for Mattrygghet samt at analysemetodikk er offentlig tilgjengelig.
I forbindelse med søknad eller godkjenning kan Mattilsynet stille krav om analysemetodikk, prøvemateriale og sporbarhet mv.
Det stilles krav om angivelse av unik identifikasjonskode for genmodifiserte organismer i ledsagende dokument for produkter som består av eller inneholder slike organismer i forskrift 2. september 2005 nr. 1009 om merking, transport, import og eksport av genmodifiserte organismer.
Tilsetningsstoffer og aromastoffer som skal godkjennes etter første ledd, og som allerede finnes på det norske markedet pr. 15. september 2005, kan fortsatt omsettes forutsatt at det innen 6 md. etter 15. september 2005 er sendt melding til Mattilsynet med informasjon om stoffene. Innen tre år etter 15. september 2005 må det for disse stoffene søkes om godkjenning etter § 16a.
Mattilsynet kan fastsette utfyllende forskrifter for gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragraf.
Tilføyd ved forskrift 18 juni 1998 nr. 799 (i kraft 1 jan 1999 ifølge forskrift 24 sep 1998 nr. 985 som endret ved forskrift 18 des 1998 nr. 1449, med unntak av den delen av godkjenningsordningen som omfatter genmodifiserte tilsetningsstoffer, hvis ikrafttredelse utsettes til Kongen fatter beslutning om dette). Endret ved forskrifter 15 jan 2004 nr. 227, 9 sep 2005 nr. 1016 (i kraft 15 sep 2005).
Hvis du skal importere kosttilskudd, er det et omfattende regelverk du må sette deg inn i.
I Mattilsynets veileder om kosttilskudd finner du informasjon om regelverket og hvilke vurderinger du som importør må gjøre for å sikre at kosttilskuddet oppfyller kravene.
Vi gjør oppmerksom på at mye av regelverket er nasjonalt, og at det er viktig at du setter deg godt inn i dette.
Det kan være importrestriksjoner for kosttilskudd fra noen land. Det er derfor viktig at du sjekker listene i forskrift om offentlig kontroll av ikke animalske varer for å se om det er importrestriksjoner.
9.4 Tilsatte vitaminer, mineraler og visse “andre stoffer”
Hvis du ønsker å importere og omsette mat eller drikke som er tilsatt vitaminer, mineraler og/eller visse andre stoffer (for eksempel koffein, fettsyrer, aminosyrer eller liknende), må du undersøke om tilsetningen er tillatt, eller om du først må melde eller søke om tillatelse til tilsetning.
Vitaminer, mineraler og diverse «andre stoffer» tilsettes i noen sammenhenger til mat- og drikkevarer fordi de har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt i kroppen. Dette ble tidligere omtalt som "beriking". Norge har egne nasjonale regler på dette området i tillegg til EU-regler.
Som importør er du ansvarlig for å sikre at tilsetningsstoffene og aromaene i produktene du importerer, er tillatt og at mengdene ikke overskrider eventuelle grenseverdier. Du må også sørge for at de er merket i tråd med regelverket.
Tilsetningsstoffer
Bruk av tilsetningsstoffer er regulert i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler. Norge har felles regelverk som EU for tilsetningsstoffer. Det er kun lov å bruke tilsetningsstoffer som er godkjent av EU, og det er gitt detaljerte regler om hvor mye, og i hvilke produkter, det er tillatt å bruke de forskjellige stoffene.
Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på omtrent 400 forskjellige stoffer som blir tilsatt maten for å øke holdbarheten, erstatte sukker, gi en bestemt smak, konsistens eller en farge.
Vi gjør oppmerksom på at det i land utenfor EU, kan brukes andre navn på tilsetningsstoffer enn i EU, og at det er de europeiske betegnelsene på tilsetningsstoffene som skal brukes.
Hvis det er aromaer i produktet du importerer, må du kontrollere at bruken av aromaene er tillatt og at de er merket riktig. Tilsetning av aromaer må være i tråd med aromaforskriften
Forskrift om aroma og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til anvendelse i og på næringsmidler (aromaforskriften) (FOR-2011-06-06-669)
Når du importerer mat og drikke, er du ansvarlig for å undersøke om næringsmidlene du importerer er ny mat, eller inneholder ingredienser som er ny mat.
"Ny mat" er næringsmidler som ikke har blitt brukt i Norge, EØS eller EU før 15. mai 1997. Ny mat må være godkjent av EU-kommisjonen før den kan omsettes.
Hvis du etter egen vurdering fortsatt er usikker på om næringsmidlet eller ingrediensen er ny mat, kan du bruke konsultasjonsprosedyren for å avgjøre dette.
Les mer om konsultasjonsprosedyren og hvilken informasjon og dokumentasjon som kreves:
Enzymer hjelper til med visse biokjemiske prosesser i maten.
Tilsetting av næringsmiddelenzymer skal ha et teknologisk formål under foredlingen, bearbeidingen, behandlingen, emballeringen, transporten eller lagringen av næringsmidler.
Her finner du informasjon om hvilke regler som gjelder for enzymer: Enzymer
9.8 Ekstraksjonsmidler
Ekstraksjonsmiddelforskriften regulerer hvilke stoffer som kan brukes som ekstraksjonsmidler ved fremstilling av næringsmidler eller næringsmiddelingredienser.
Cites (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora) er en internasjonal avtale mellom land for å kontrollere handel med truede dyr og arter.
Du må søke om tillatelse hvis du skal innføre produkter som er omfattet av Cites. Reglene på dette området forvaltes av Miljødirektoratet.
9.12 Alkoholholdig drikkevarer (øl, vin og brennevin)
Drikkevarer, også alkoholholdige, er definert som næringsmidler under matloven. De generelle kravene til importører gjelder også for import av alkoholholdig drikkevarer.
Du finner også informasjon om import av alkohol på Helsedirektoratet.no
Hvis du er ansvarlig for merkingen av næringsmidlene du importerer, må du sette deg inn i reglene for matinformasjon. Du må også ha rutiner for å sikre at merkingen følger reglene som gjelder.
Merking av mat og drikke skal være korrekt, gi tilstrekkelig informasjon og ikke villede forbruker. Kravene gjelder også presentasjon og reklame.
Definisjon på «merking»
Opplysninger, angivelser, varemerker eller -navn, bilder eller symboler som gjelder et næringsmiddel, og som er påført emballasjer, dokumenter, skilt, etiketter, halsetiketter eller krager av enhver art som følger eller som viser til dette næringsmiddelet. (Matinformasjonsforordningen artikkel 2 nr. 2 j).
Regelverk
Forordning (EU) nr. 1169/2011 artikkel 2 nr.2 j og artikkel 7
Artikkel 2 Definisjoner
1. I denne forordning gjelder følgende definisjoner:
a.
definisjonene av «næringsmidler», «næringsmiddelregelverk», «næringsmiddelforetak», «driftsansvarlig for næringsmiddelforetak», «detaljhandel», «bringe i omsetning» og «sluttforbruker» i artikkel 2 og i artikkel 3 nr. 1, 2, 3, 7, 8 og 18 i forordning (EF) nr. 178/2002,
b.
definisjonene av «foredling», «uforedlede produkter» og «foredlede produkter» i artikkel 2 nr. 1 bokstav m), n), og o) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene,1
c.
definisjonen av «næringsmiddelenzym» i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1332/2008 av 16. desember 2008 om næringsmiddelenzymer,2
d.
definisjonene av «tilsetningsstoff i næringsmiddel», «teknisk hjelpestoff» og «bærestoff» i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) og b) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 av 16. desember 2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler3 samt i nr. 5 i forordningens vedlegg I,
e.
definisjonen av «aromaer» i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1334/2008 av 16. desember 2008 om aromaer og visse næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til bruk i og på næringsmidler,4
f.
definisjonene av «kjøtt», «mekanisk utbeinet kjøtt», «bearbeidet kjøtt», «fiskerivarer» og «kjøttprodukter» i nr. 1.1, 1.14, 1.15, 3.1 og 7.1 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse,5
g.
definisjonen av «reklame» i artikkel 2 bokstav a) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/114/EF av 12. desember 2006 om villedende og sammenlignende reklame.6
2. Videre menes med:
a.
«næringsmiddelopplysninger» opplysninger om et næringsmiddel som sluttforbrukeren får i form av en etikett, annet vedlagt materiale eller på andre måter, herunder moderne teknologiske verktøy eller muntlig kommunikasjon,
b.
«regelverk for næringsmiddelopplysninger» unionsbestemmelsene om næringsmiddelopplysninger, særlig merking, herunder alminnelige regler som gjelder for alle næringsmidler under visse omstendigheter eller for visse næringsmiddelkategorier, samt regler som gjelder bare for visse næringsmidler,
c.
«obligatoriske næringsmiddelopplysninger» de opplysningene som i henhold til unionsbestemmelsene skal gjøres tilgjengelige for sluttforbrukeren,
d.
«storhusholdning» enhver virksomhet (herunder et kjøretøy eller en fast eller flyttbar salgsbod), for eksempel restauranter, kantiner, skoler, sykehus og cateringforetak, der det som ledd i virksomheten tilberedes spiseferdige næringsmidler til sluttforbrukeren,
e.
«ferdigpakket næringsmiddel» en salgsenhet som i uendret tilstand er beregnet på salg til sluttforbruker og til storhusholdninger, og som består av et næringsmiddel samt emballasjen det er pakket inn i før det tilbys for salg, enten denne emballasjen dekker varen helt eller delvis, men likevel på en slik måte at innholdet ikke kan endres uten at emballasjen åpnes eller endres; «ferdigpakket næringsmiddel» omfatter ikke næringsmidler som pakkes på salgsstedet på anmodning fra kjøperen eller er ferdigpakket med sikte på umiddelbart salg,
f.
«ingrediens» ethvert stoff eller produkt, herunder aromaer, tilsetningsstoffer i næringsmidler og næringsmiddelenzymer, og enhver bestanddel i en sammensatt ingrediens som anvendes ved framstilling eller tilberedning av et næringsmiddel, og som fremdeles forekommer i det ferdige produkt, eventuelt i endret form; restmengder skal ikke anses som «ingredienser»,
g.
«opphavssted» ethvert sted som det er angitt at et næringsmiddel kommer fra, og som ikke er «opprinnelsesstat» som fastsatt i samsvar med artikkel 23–26 i forordning (EØF) nr. 2913/92; navnet, firmaet eller adressen på etiketten til den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket utgjør ikke en angivelse av næringsmiddelets opprinnelsesstat eller opphavssted i henhold til denne forordning,
h.
«sammensatt ingrediens» en ingrediens som selv består av mer enn én ingrediens,
i.
«etikett» enhver merkelapp, ethvert merke, tegn, bilde eller annet beskrivende materiell som er skrevet, trykt, stensilert, angitt, preget, stemplet eller vedlagt pakningen eller beholderen med næringsmidler,
j.
«merking» opplysninger, angivelser, varemerker eller -navn, bilder eller symboler som gjelder et næringsmiddel, og som er påført emballasjer, dokumenter, skilt, etiketter, halsetiketter eller krager av enhver art som følger eller som viser til dette næringsmiddelet,
k.
«synsfelt» alle overflater på en emballasje som kan leses fra én enkelt synsvinkel,
l.
«hovedsynsfelt» det synsfeltet på en emballasje som det er mest sannsynlig at forbrukeren ser ved første øyekast på kjøpstidspunktet, og som gjør det mulig for forbrukeren straks å identifisere et produkt med hensyn til dets art eller natur og eventuelt dets varenavn. Dersom en emballasje har flere identiske hovedsynsfelter, skal hovedsynsfeltet være det som velges av den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket,
m.
«lesbarhet» informasjonens fysiske utseende, som gjør informasjonen visuelt tilgjengelig for befolkningen generelt, og som bestemmes av forskjellige faktorer, blant annet skriftstørrelsen, tegnavstanden, linjeavstanden, strektykkelsen, skriftfargen, skrifttypen, forholdet mellom bokstavenes bredde og høyde, materialets overflate og kontrasten mellom skriften og bakgrunnen,
n.
«lovbestemt betegnelse» den betegnelsen for et næringsmiddel som er fastsatt i de unionsbestemmelser som gjelder for det, eller i mangel av slike unionsbestemmelser, den betegnelsen som er fastsatt i gjeldende lover og forskrifter i medlemsstaten der salget av næringsmiddelet til sluttforbruker eller til storhusholdninger finner sted,
o.
«vanlig betegnelse» en betegnelse som er akseptert som næringsmiddelets betegnelse av forbrukerne i den medlemsstaten der næringsmiddelet selges, uten at denne betegnelsen krever ytterligere forklaring,
p.
«beskrivende betegnelse» en betegnelse som gir en beskrivelse av næringsmiddelet, og om nødvendig av dets bruk, og som er så nøyaktig at forbrukerne blir opplyst om dets egentlige art og kan skjelne det fra produkter som det vil kunne forveksles med,
q.
«hovedingrediens» en ingrediens eller ingredienser i et næringsmiddel som utgjør mer enn 50 % av næringsmiddelet, eller som forbrukeren vanligvis forbinder med betegnelsen på næringsmiddelet, og som det i de fleste tilfeller kreves en mengdeangivelse for,
r.
«et næringsmiddels holdbarhetsdato» den datoen som næringsmiddelet bevarer sine spesifikke egenskaper fram til under riktige oppbevaringsforhold,
s.
«næringsstoff» protein, karbohydrat, fett, kostfiber, natrium, vitaminer og mineraler oppført i nr. 1 i del A i vedlegg XIII til denne forordning samt stoffer som tilhører eller er bestanddeler i en av disse kategoriene,
t.
«industrielt framstilt nanomateriale» materiale som er framstilt med hensikt, og som har én eller flere dimensjoner i størrelsesorden 100 nm eller mindre, eller som har en indre struktur eller overflate som består av atskilte funksjonelle deler, hvorav mange har én eller flere dimensjoner i størrelsesorden 100 nm eller mindre, herunder strukturer, agglomerater eller aggregater som kan være større enn 100 nm, men som bevarer egenskaper som er karakteristiske for nanostørrelser.
Egenskaper som er karakteristiske for nanostørrelser, omfatter
i.
egenskaper som er knyttet til det aktuelle materialets store spesifikke overflater, og/eller
ii.
spesifikke fysisk-kjemiske egenskaper som er forskjellige fra egenskapene til det samme materialet i ikke-nanoform,
u.
«fjernkommunikasjonsmiddel» ethvert middel som uten at leverandøren og forbrukeren er til stede samtidig, kan brukes til inngåelse av en avtale mellom disse partene.
3. Med et næringsmiddels opprinnelsesstat menes i denne forordning et næringsmiddels opprinnelse som fastsatt i samsvar med artikkel 23–26 i forordning (EØF) nr. 2913/92.
4. De særlige definisjonene fastsatt i vedlegg I får også anvendelse.
Artikkel 7 God opplysningspraksis
1. Næringsmiddelopplysninger skal ikke være villedende, særlig
a.
med hensyn til hva som kjennetegner næringsmiddelet, særlig art, identitet, egenskaper, sammensetning, mengde, holdbarhet, opprinnelsesstat eller opphavssted og framstillings- eller produksjonsmåte,
b.
ved at næringsmiddelet tillegges virkninger eller egenskaper det ikke har,
c.
ved at det gis inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper, når alle lignende næringsmidler har de samme egenskapene, særlig ved at forekomsten eller fraværet av visse ingredienser og/eller næringsstoffer framheves,
d.
ved at det gjennom utseende, beskrivelse eller bildeframstillinger gis inntrykk av at produktet inneholder et visst næringsmiddel eller en viss ingrediens, når en naturlig forekommende bestanddel eller en ingrediens som normalt anvendes i næringsmiddelet, i virkeligheten har blitt erstattet med en annen bestanddel eller ingrediens.
2. Næringsmiddelopplysninger skal være korrekte, tydelige og enkle for forbrukeren å forstå.
3. Med forbehold for unntak i unionslovgivningen som får anvendelse på naturlig mineralvann og på næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, skal næringsmiddelopplysninger ikke tillegge et næringsmiddel egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse av sykdom hos mennesker eller skape inntrykk av slike egenskaper.
4. Nr. 1, 2 og 3 får også anvendelse på
a.
reklame,
b.
presentasjon av næringsmidler, særlig næringsmidlenes form, utseende eller emballasje, emballasjematerialet som er brukt, måten næringsmidlene er arrangert på, samt forholdene de frambys under.
Alle obligatoriske opplysninger må være merket på norsk eller et språk som ligner norsk i stavemåten.
I artikkelen på lenken under finner du informasjon om hvilke aktører i produksjons- og salgsleddet som har ansvar for informasjonen og merkingen av mat.
Alle obligatoriske opplysninger må være merket på norsk eller et språk som ligner norsk i stavemåten. Svensk og dansk merking godtas hvis ordene er like, selv om stavemåten er ulik. Hvis ordene er forskjellige fra de norske, må de oversettes til norsk.
Det er tillatt å merke produktet på flere språk i tillegg til norsk.
Matinformasjon som er obligatorisk etter bestemmelsene i denne forskriften, skal være på norsk eller et språk som i stavemåten ligner på norsk, jf. artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1169/2011.
1. Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som er ansvarlig for næringsmiddelopplysningene, skal være den driftsansvarlige i hvis navn eller firma næringsmiddelet omsettes, eller, dersom denne ikke er etablert i Unionen, den som importerer næringsmiddelet til unionsmarkedet.
2. Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som er ansvarlig for næringsmiddelopplysningene, skal sikre at næringsmiddelopplysninger foreligger og at de er korrekte, i samsvar med gjeldende regelverk for næringsmiddelopplysninger og kravene i relevante nasjonale bestemmelser.
3. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som ikke har innflytelse på næringsmiddelopplysningene, skal ikke levere næringsmidler som de, på grunnlag av de opplysninger de har i egenskap av fagfolk, vet eller antar ikke oppfyller gjeldende regelverk for næringsmiddelopplysninger og kravene i relevante nasjonale bestemmelser.
4. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal i de foretak som er under deres kontroll, ikke endre opplysningene som ledsager et næringsmiddel, dersom en slik endring vil kunne villede sluttforbrukeren eller på annen måte gå ut over forbrukervernet og sluttforbrukerens muligheter til å foreta velbegrunnede valg. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak er ansvarlige for alle endringer de gjør i næringsmiddelopplysninger som ledsager et næringsmiddel.
5. Uten at det berører nr. 2–4, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak i de foretak som er under deres kontroll, sikre oppfyllelse av de krav i regelverket for næringsmiddelopplysninger og nasjonale bestemmelser som er relevante for deres virksomhet, og kontrollere at disse kravene blir oppfylt.
6. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal i de foretak som er under deres kontroll, sikre at opplysninger om næringsmidler som ikke er ferdigpakket, og som er beregnet på sluttforbrukeren eller på levering til storhusholdninger, gis videre til den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som mottar næringsmiddelet, slik at de obligatoriske næringsmiddelopplysningene om nødvendig kan gis til sluttforbrukeren.
7. I følgende tilfeller skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak i de foretak som er under deres kontroll, sikre at de obligatoriske opplysningene som er påkrevd i henhold til artikkel 9 og 10, er angitt på ferdigpakningen, på en etikett festet til denne eller i handelsdokumentene for næringsmidlene når det kan garanteres at disse dokumentene enten følger de næringsmidlene de viser til, eller er blitt oversendt før leveringen eller samtidig med leveringen
a.
når ferdigpakkede næringsmidler er beregnet på sluttforbrukeren, men markedsføres i et ledd før slikt salg og dette leddet ikke gjelder salg til en storhusholdning,
b.
når ferdigpakkede næringsmidler er beregnet på levering til storhusholdninger der de skal tilberedes eller foredles, deles eller snittes.
Uten hensyn til første ledd skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), f), g) og h) også påføres den ytre emballasjen som de ferdigpakkede næringsmidlene presenteres i ved markedsføringen.
8. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som til andre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak leverer næringsmidler som ikke er beregnet på sluttforbrukeren eller på storhusholdninger, skal sikre at disse andre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak får tilstrekkelig informasjon til at de kan oppfylle sine forpliktelser i henhold til nr. 2.
Du må kontrollere at alle obligatoriske opplysninger er oppgitt og at merkingen følger reglene i Norge. Dette gjelder også om du merker varene selv.
På temasidene om merking av mat finner du informasjon om regelverket og hvilke opplysninger som må være med på matvarer som selges direkte til forbruker.
Hvis leverandøren din merker varene for deg, er det viktig at du sjekker at merkingen er korrekt. Noen leverandører bruker Google Translate for å oversette til norsk, men oversettelsen blir ikke alltid riktig. Husk også at det er andre regler for merking i land utenfor EU. Derfor er det ikke alltid nok å kun oversette merkingen til norsk.
Du må kontrollere at alle obligatoriske opplysninger er oppgitt og at merkingen følger reglene i Norge. Dette gjelder også om du merker varene selv. Hvis det er den virksomheten du selger varene til som merker produktet, er du pliktig til å gi dem all den informasjon de trenger for å kunne merke produktet riktig.
Vær oppmerksom på at mange særforskrifter har merkekrav som kommer i tillegg til de generelle merkekravene. Du må derfor sette deg godt inn i regelverket som gjelder produktene du importerer.
Regelverk
Forordning (EU) nr. 1169/2011 artikkel 9
Artikkel 9 Liste over obligatoriske opplysninger
1. I samsvar med artikkel 10–35 og med forbehold for unntakene fastsatt i dette kapittel er følgende opplysninger obligatoriske:
a.
næringsmiddelets betegnelse,
b.
ingredienslisten,
c.
ingredienser eller tekniske hjelpestoffer som er oppført i vedlegg II, eller som er avledet av et stoff eller produkt som er oppført i vedlegg II, som forårsaker allergier eller intoleranser, og som anvendes i framstillingen eller tilberedningen av et næringsmiddel og fortsatt finnes i det ferdige produktet, eventuelt i endret form,
d.
mengden av visse ingredienser eller kategorier av ingredienser,
e.
nettoinnholdet av næringsmiddelet,
f.
holdbarhetsdato eller siste forbruksdato,
g.
særlige vilkår for oppbevaring og/eller bruk,
h.
navn eller firma og adresse for den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som nevnt i artikkel 8 nr. 1,
i.
opprinnelsesstat eller opphavssted, dersom det er fastsatt i artikkel 26,
j.
bruksanvisning i de tilfeller der det vil være vanskelig å bruke næringsmiddelet på riktig måte dersom en slik bruksanvisning ikke finnes,
k.
for drikker som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol, angivelse av det faktiske alkoholinnholdet i volumprosent,
l.
en næringsdeklarasjon.
2. Opplysningene nevnt i nr. 1 skal angis med ord og tall. Uten at det berører artikkel 35, kan de også uttrykkes ved hjelp av piktogrammer eller symboler.
3. Dersom Kommisjonen vedtar delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter i henhold til denne artikkel, kan opplysningene nevnt i nr. 1 alternativt uttrykkes ved hjelp av piktogrammer eller symboler i stedet for med ord og tall.
For å sikre at forbrukerne får tilgang til obligatoriske næringsmiddelopplysninger også på andre måter enn gjennom ord og tall, og forutsatt at samme informasjonsnivå opprettholdes som med ord og tall, kan Kommisjonen, idet det tas hensyn til dokumentasjon som viser at forbrukerne oppfatter opplysningene på samme måte, ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 fastsette kriteriene for at én eller flere av opplysningene nevnt i nr. 1 kan uttrykkes ved hjelp av piktogrammer eller symboler i stedet for med ord og tall.
4. For å sikre ensartet gjennomføring av nr. 3 i denne artikkel kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter med gjennomføringsregler for kriteriene fastsatt i nr. 3 med tanke på å angi én eller flere opplysninger ved hjelp av piktogrammer eller symboler i stedet for med ord eller tall. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 48 nr. 2.
Det er frivillig å bruke ernærings- og helsepåstander, men hvis du velger å bruke påstander, skal du følge reglene i forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler og påstandsforordningen.
Disse reglene skal beskytte forbrukeren mot villedende markedsføring.
Hvis produktene du skal importere har ernærings- og helsepåstander, må du sjekke om påstandene er tillatt å bruke, og om produktet oppfyller vilkårene for å bruke påstanden.
1. Næringsmiddelopplysninger skal ikke være villedende, særlig
a.
med hensyn til hva som kjennetegner næringsmiddelet, særlig art, identitet, egenskaper, sammensetning, mengde, holdbarhet, opprinnelsesstat eller opphavssted og framstillings- eller produksjonsmåte,
b.
ved at næringsmiddelet tillegges virkninger eller egenskaper det ikke har,
c.
ved at det gis inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper, når alle lignende næringsmidler har de samme egenskapene, særlig ved at forekomsten eller fraværet av visse ingredienser og/eller næringsstoffer framheves,
d.
ved at det gjennom utseende, beskrivelse eller bildeframstillinger gis inntrykk av at produktet inneholder et visst næringsmiddel eller en viss ingrediens, når en naturlig forekommende bestanddel eller en ingrediens som normalt anvendes i næringsmiddelet, i virkeligheten har blitt erstattet med en annen bestanddel eller ingrediens.
2. Næringsmiddelopplysninger skal være korrekte, tydelige og enkle for forbrukeren å forstå.
3. Med forbehold for unntak i unionslovgivningen som får anvendelse på naturlig mineralvann og på næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, skal næringsmiddelopplysninger ikke tillegge et næringsmiddel egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse av sykdom hos mennesker eller skape inntrykk av slike egenskaper.
4. Nr. 1, 2 og 3 får også anvendelse på
a.
reklame,
b.
presentasjon av næringsmidler, særlig næringsmidlenes form, utseende eller emballasje, emballasjematerialet som er brukt, måten næringsmidlene er arrangert på, samt forholdene de frambys under.
Ernærings- og helsepåstander kan bare benyttes på merkingen, pakningsutformingen eller i reklamen for næringsmidler som bringes i omsetning i Fellesskapet, dersom de er i samsvar med bestemmelsene i denne forordning.
Med forbehold for direktiv 2000/13/EF og 84/450/EØF, skal ernærings- og helsepåstandene ikke:
a.
være uriktige, tvetydige eller villedende,
b.
reise tvil om andre næringsmidlers trygghet og/eller ernæringsmessige tilstrekkelighet,
c.
oppmuntre til eller overse overforbruk av et næringsmiddel,
d.
angi, antyde eller gi inntrykk av at et balansert og variert kosthold generelt ikke kan gi tilstrekkelige mengder næringsstoffer. Unntak for næringsstoffer som ikke kan fås i tilstrekkelige mengder gjennom et balansert og variert kosthold, herunder vilkårene for bruken av dem, kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, idet det tas hensyn til de særlige vilkårene som gjelder i medlemsstatene,
e.
vise til forandringer i kroppsfunksjoner som kan gi opphav til eller utnytte frykt hos forbrukeren, enten i teksten eller gjennom bilder, grafikk eller symboler.
Hvis du har et eget lager, er det krav til godt renhold, orden og vedlikehold. Du må også ha rutiner for skadedyrkontroll. I tillegg må du undersøke om det er krav til godkjenning av lageret.
Alle frittstående kjøle- og fryselager der det lagres animalske næringsmidler skal godkjennes. Unntaket er lager der det lagres egg, honning eller kjøtt fra sjøpattedyr.
Kravet gjelder ikke lager som er en integrert del av en produksjonsvirksomhet.
Når du søker om godkjenning, skal du samtidig registrere om lageret kan oppbevare ufortollede varer. Hensikten med dette er at Mattilsynet skal få en oversikt over hvilke tollager som tar imot næringsmidler.
Artikkel 4 Registrering og godkjenning av virksomheter
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal omsette produkter av animalsk opprinnelse som er framstilt i Fellesskapet, bare dersom de er framstilt og håndtert utelukkende på virksomheter:
a.
som oppfyller de relevante kravene i forordning (EF) nr. 852/2004, i vedlegg II og III i denne forordning og andre relevante krav i næringsmiddelregelverket,
og
b.
som vedkommende myndighet har registrert, eller når det kreves i samsvar med nr. 2, har godkjent.
2. Uten at artikkel 6 nr. 3 i forordning (EF) nr. 852/2004 berøres, skal virksomheter som håndterer de produktene av animalsk opprinnelse som omfattes av kravene i vedlegg III til denne forordning, ikke drives med mindre vedkommende myndighet har godkjent dem i samsvar med nr. 3 i denne artikkel, med unntak av virksomheter som utfører bare:
a.
primærproduksjon,
b.
transport,
c.
lagring av produkter som ikke trenger lagringsforhold med temperaturregulering,
eller
d.
andre former for detaljhandel enn dem som denne forordning får anvendelse på i henhold til artikkel 1 nr. 5 bokstav b).
3. En virksomhet som skal godkjennes i samsvar med nr. 2, skal ikke drives med mindre vedkommende myndighet i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum:1
a.
har gitt virksomheten godkjenning til å drive etter et besøk på stedet,
eller
b.
har gitt virksomheten en betinget godkjenning.
4. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal samarbeide med vedkommende myndigheter i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal særlig sikre at en virksomhet innstiller driften dersom vedkommende myndighet trekker tilbake sin godkjenning, eller når det gjelder en betinget godkjenning, ikke forlenger den eller ikke gir full godkjenning.
5. Denne artikkel skal ikke være til hinder for at en virksomhet kan omsette næringsmidler mellom den datoen da denne forordning får anvendelse og den første påfølgende inspeksjonen som foretas av vedkommende myndighet, dersom virksomheten:
a.
omfattes av krav til godkjenning i samsvar med nr. 2 og har brakt i omsetning produkter av animalsk opprinnelse i samsvar med Fellesskapets regelverk umiddelbart før denne forordning får anvendelse,
eller
b.
er av en slik art at den ikke var omfattet av noen krav til godkjenning før denne forordning fikk anvendelse.
Alle lokaler der det oppbevares næringsmidler skal holdes rene og i god stand.
Planløsningen, utformingen, plassering og størrelsen må være tilpasset virksomhetens behov. Skitt, støv, mugg og annen forurensning skal ikke samle seg rundt om i lokalet.
Det skal være mulig å vedlikeholde og rengjøre lokalene, og det skal være god nok plass til at det kan gjøres på en hygienisk måte.
Det skal være mulig å holde en god næringsmiddelhygiene og bekjempe skadedyr.
Regelverk
Forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg II, kapittel I
Kapittel I
Allmenne krav til lokaler som brukes til næringsmidler (unntatt dem som er angitt i kapittel III)
1.
Lokaler der det finnes næringsmidler, skal holdes rene og i god stand.
2.
Planløsningen, utformingen, oppføringen, plasseringen og størrelsen på lokaler som brukes til næringsmidler, skal være slik at:
a.
det er mulig å vedlikeholde, rengjøre og/eller desinfisere lokalene på en egnet måte, og å unngå eller redusere forurensning fra luft mest mulig, og det skal være plass nok til at alt arbeidet kan foregå på en hygienisk måte,
b.
de beskytter mot ansamling av skitt, kontakt med giftige materialer, avgivelse av partikler til næringsmidlene og dannelse av kondens eller uønsket mugg på overflatene,
c.
det er mulig å holde en god næringsmiddelhygiene, herunder beskytte mot forurensning og særlig bekjempe skadedyr,
og
d.
de når det er nødvendig, har utstyr med tilstrekkelig kapasitet til å sikre at foredling og lagring av næringsmidler skjer ved hensiktsmessig temperatur, og som er konstruert slik at temperaturen kan overvåkes og, når det er nødvendig, registreres.
3.
Det skal finnes et egnet antall vannklosetter som er koplet til et effektivt avløpssystem. Det skal ikke være direkte adgang fra klosettene til lokaler der næringsmidler håndteres.
4.
Det skal finnes et egnet antall håndvasker som er hensiktsmessig plassert og særskilt beregnet på vask av hender. Håndvaskene skal ha rennende varmt og kaldt vann, samt utstyr for hygienisk vask og tørk av hendene. Det skal, når det er nødvendig, være særskilte innretninger for vask av næringsmidlene.
5.
Det skal finnes egnet og tilstrekkelig naturlig eller mekanisk ventilasjon. Luftstrøm fra forurensede til rene områder skal unngås. Ventilasjonssystemene skal være konstruert slik at filtre og andre deler som krever rengjøring eller utskifting, er lett tilgjengelige.
6.
Sanitæranlegg skal ha egnet naturlig eller mekanisk ventilasjon.
7.
Lokaler som brukes til næringsmidler, skal ha egnet naturlig og/eller kunstig belysning.
8.
Avløpssystemene skal være egnet til formålet. De skal være utformet og konstruert slik at risikoen for forurensning unngås. Der avløpskanalene er helt eller delvis åpne, skal de være utformet slik at ikke spillvann renner fra et forurenset område mot eller inn til et rent område, særlig et område der det er sannsynlig at næringsmidler som kan utgjøre en høy risiko for sluttforbrukeren, håndteres.
9.
Når det er nødvendig, skal det finnes egnede garderober for personalet.
10.
Rengjøringsmidler og desinfeksjonsmidler skal ikke lagres i områder der næringsmidler håndteres.
Lokaler der mat håndteres skal holdes fritt for insekter og skadedyr.
Gode forebyggende tiltak kan være:
Gode renholdsrutiner
God orden og ryddighet på utearealene, områder for lasting og lossing og i lagerrom for utstyr og rekvisita
Sikre at bygningsmessige konstruksjoner er tette, blant annet ved å påse at det ikke finnes åpninger der rør og elektriske kabler føres gjennom vegg, at dører og porter er tettsluttende og at det er montert fluenetting på vinduer og luker som kan åpnes
Tilstrekkelig antall stasjonære avfallsbeholdere utendørs. Disse skal være hele og rene og ha lokk
Vareleveranser kontrolleres mot mulig nærvær av skadedyr før de tas inn i lokalene
Du skal ha rutiner for å rapportere enhver observasjon som indikerer at skadedyr er kommet inn i lokalene slik at tiltak raskt kan komme i gang
Hvis du oppdager skadedyr, bør du kontakte et skadedyrfirma for å bli kvitt problemet
Regelverk
Forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg II, kapittel I
Kapittel I
Allmenne krav til lokaler som brukes til næringsmidler (unntatt dem som er angitt i kapittel III)
1.
Lokaler der det finnes næringsmidler, skal holdes rene og i god stand.
2.
Planløsningen, utformingen, oppføringen, plasseringen og størrelsen på lokaler som brukes til næringsmidler, skal være slik at:
a.
det er mulig å vedlikeholde, rengjøre og/eller desinfisere lokalene på en egnet måte, og å unngå eller redusere forurensning fra luft mest mulig, og det skal være plass nok til at alt arbeidet kan foregå på en hygienisk måte,
b.
de beskytter mot ansamling av skitt, kontakt med giftige materialer, avgivelse av partikler til næringsmidlene og dannelse av kondens eller uønsket mugg på overflatene,
c.
det er mulig å holde en god næringsmiddelhygiene, herunder beskytte mot forurensning og særlig bekjempe skadedyr,
og
d.
de når det er nødvendig, har utstyr med tilstrekkelig kapasitet til å sikre at foredling og lagring av næringsmidler skjer ved hensiktsmessig temperatur, og som er konstruert slik at temperaturen kan overvåkes og, når det er nødvendig, registreres.
3.
Det skal finnes et egnet antall vannklosetter som er koplet til et effektivt avløpssystem. Det skal ikke være direkte adgang fra klosettene til lokaler der næringsmidler håndteres.
4.
Det skal finnes et egnet antall håndvasker som er hensiktsmessig plassert og særskilt beregnet på vask av hender. Håndvaskene skal ha rennende varmt og kaldt vann, samt utstyr for hygienisk vask og tørk av hendene. Det skal, når det er nødvendig, være særskilte innretninger for vask av næringsmidlene.
5.
Det skal finnes egnet og tilstrekkelig naturlig eller mekanisk ventilasjon. Luftstrøm fra forurensede til rene områder skal unngås. Ventilasjonssystemene skal være konstruert slik at filtre og andre deler som krever rengjøring eller utskifting, er lett tilgjengelige.
6.
Sanitæranlegg skal ha egnet naturlig eller mekanisk ventilasjon.
7.
Lokaler som brukes til næringsmidler, skal ha egnet naturlig og/eller kunstig belysning.
8.
Avløpssystemene skal være egnet til formålet. De skal være utformet og konstruert slik at risikoen for forurensning unngås. Der avløpskanalene er helt eller delvis åpne, skal de være utformet slik at ikke spillvann renner fra et forurenset område mot eller inn til et rent område, særlig et område der det er sannsynlig at næringsmidler som kan utgjøre en høy risiko for sluttforbrukeren, håndteres.
9.
Når det er nødvendig, skal det finnes egnede garderober for personalet.
10.
Rengjøringsmidler og desinfeksjonsmidler skal ikke lagres i områder der næringsmidler håndteres.
Transportmidler som brukes til internasjonal transport av spesielt angitte lett bedervelige næringsmidler skal være godkjent i henhold til ATP-forskriften.
Forordning 852/2004 vedlegg II, kapittel IV transport
Kapittel IV
Transport
1.
Transportmidler og/eller containere som brukes til transport av næringsmidler, skal holdes rene og i god stand slik at næringsmidlene beskyttes mot forurensning, og de skal når det er nødvendig, være utformet og konstruert slik at de kan rengjøres og/eller desinfiseres på en egnet måte.
2.
Beholdere i transportmidler og/eller containere skal ikke brukes til transport av noe annet enn næringsmidler dersom dette kan føre til forurensning.
3.
Dersom transportmidler og/eller containere brukes til transport av noe annet enn næringsmidler, eller til transport av forskjellige næringsmidler samtidig, må produktene holdes godt atskilt når det er nødvendig.
4.
Bulktransport av næringsmidler i flytende form eller i form av granulat eller pulver skal foregå i beholdere og/eller containere/tanker som er forbeholdt transport av næringsmidler. Slike containere må merkes på ett eller flere av språkene i EØS, for å vise at de brukes til transport av næringsmidler, eller containerne skal merkes «bare for næringsmidler». Merkingen skal være lett synlig og ikke kunne slettes.
5.
Dersom transportmidler og/eller containere er blitt brukt til transport av noe annet enn næringsmidler, eller til transport av forskjellige næringsmidler, skal det gjøres grundig rent mellom transportene for å unngå risiko for forurensning.
6.
Næringsmidler i transportmidler og/eller containere skal plasseres og beskyttes slik at risikoen for forurensning reduseres mest mulig.
7.
Når det er nødvendig, skal transportmidler og/eller containere som brukes til transport av næringsmidler, kunne holde næringsmidlene ved en hensiktsmessig temperatur og gjøre det mulig å overvåke temperaturen.
Når du har registrert bedriften din, vil Mattilsynet vurdere når du skal få tilsyn. Dette gjøres ut ifra en helhetsvurdering av risiko og kapasitet.
For å kontrollere at regelverket følges, kommer Mattilsynet på inspeksjon. Vi vil også veilede deg i regelverket slik at det blir enklere å forstå og å følge regelverket.
Grunner til at Mattilsynet kommer på inspeksjon:
rutineinspeksjon
oppfølging av tidligere inspeksjon
bekymringsmeldinger fra kunder
oppfølging av RASFF
Inspeksjoner er som oftest uanmeldt. Dette gjør vi for å se hvordan dere følger reglene i det daglige, og fordi loven sier at inspeksjoner skal være uanmeldt så langt det lar seg gjøre.
Inspeksjon
En metode for offentlig kontroll.Undersøkelse av f.eks. utstyr, fasiliteter, steder, dyr, varer, materialer, data, aktiviteter eller prosesser. En inspeksjon innebærer stort sett direkte observasjoner som kan gjøres på et gitt tidspunkt.
RevisjonEn metode for offentlig kontroll.En systematisk og uavhengig undersøkelse for å fastslå om virksomhet og tilknyttede resultater av slik virksomhet er i samsvar med planlagte tiltak, og om disse tiltakene er gjennomført på en effektiv måte og er egnet til å nå målene.
Når Mattilsynet finner brudd på regelverk kan vi bruke ulike reaksjoner for at virksomheten skal rette opp i regelverksbruddet utfra risiko.
Mattilsynet tilbyr gratis veiledning og har flere tilbud du kan benytte deg av i startfasen eller senere.
Veiledningsmøte
Når du registrerer deg som importør av næringsmidler i Mattilsynets skjematjeneste, må du krysse av for om du ønsker veiledning eller ikke. Hvis du har krysset av for at du ønsker veiledning, vil du få et tilbud om veiledning på e-post. Du kan svare på denne e-posten.
Spesifiser gjerne om det er spesielle tema du ønsker veiledning om.
Veiledningen kan foregå digitalt på teams, eller i lokalene til ditt lokale Mattilsyn. Noen veiledningsmøter er felles med andre nye importører.
Veiledningsmøtet varer i cirka en time og vi går gjennom grunnleggende regler som gjelder for importører av mat og drikke.
Veiledningen er på norsk, men hvis du ønsker det, kan du ta med deg en tolk.
Telefon og e-post
Du kan ringe til Mattilsynets brukerkontakt på telefon 22 40 00 00. Si at du har spørsmål om import av mat og drikke, og hvor du ringer fra, så vil du bli satt over til ditt lokale Mattilsyn.
hvilke regler som gjelder for importører av mat og drikke
hva reglene betyr
rutiner for importører
Du har selv ansvaret for å sjekke om produktene oppfyller kravene i regelverket. Vi kan ikke ikke vurdere varer du planlegger å importere, men vi kan hjelpe deg med å forstå hvilke regler som gjelder.
15. Viktige begreper
Her får du oversikt over noen viktige begreper innen kommersiell import av mat.
Hva er forskjellen på privat og kommersiell import?
Vi skiller mellom kommersiell import og privat import. For deg som skal ta inn varer og selge videre til en kunde, skal du følge reglene for kommersiell import.
Hva er en importør?
En som tar inn varer fra land utenfor Norge for videresalg, er en importør.
Hva er EØS?
Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde, EØS, er en folkerettslig avtale mellom EU og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. Avtalen har som hovedmål å utvide EUs indre marked med fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer.
Hva er tredjestat?
Land som ligger utenfor EU/EØS-området betegnes som tredjestat, i EU oftest kalt non-member countries. (etter Brexit gjelder det også Storbritannia med unntak av Nord-Irland).
Hva er forskjellen på import og samhandel?
Varer som innføres til EØS fra en tredjestat er å regne som import, mens innførsel/handel av varer innenfor EØS-området regnes som samhandel.
Hva menes med animalske og ikke-animalske varer?
Animalske varer er varer med animalsk opprinnelse, slik som f.eks. honning, egg, eggprodukt, melk, melkeprodukt, fisk, fiskevarer, ferskt kjøtt, kvernet eller tilberedt kjøtt, fjørfekjøtt, viltkjøtt og kjøttprodukt m.v. Ikke-animalske varer er vegetabilske varer uten animalske ingredienser, slik som f.eks. nøtter, frukt, grønnsaker, frø, krydder m.v.
Hva er et sammensatt produkt?
Varer som inneholder både vegetabilske ingredienser og bearbeidede animalske produkter. Les mer om sammensatte produkter.
Hva er positivlisten?
Positivlisten er en liste i regelverket over alle animalske varer som er grensekontrollpliktige.
Hva er TRACES?
TRAde Control and Expert System (TRACES) er felles EU-database hvor hver import av animalske varer og ikke-animalske risikoprodukter fra tredjestat skal meldes.
Hva er CHED?
Common Health Entry Document (CHED) er et innførselsdokument som opprettes i TRACES av den ansvarlige for lasten for hvert vareparti som importeres til EØS. Det opprettes ulike typer CHED, avhengig av type vare som importeres.
Følgende ulike CHED finnes i dag:
CHED-P: Common Health Entry Document – Product of animal origin, brukes for animalske varer og animalske biprodukter
CHED-D: Common Health Entry Document – Feed and Food of non-animal origin, brukes for ikke-animalske varer
CHED-PP: Common Health Entry Document – Plants and Plant products, brukes ved import av planter og planteprodukter (som ikke er mat)
CHED-A: Common Health Entry Document – Live animals, brukes ved import av levende dyr
Hvem er den ansvarlige for lasten?
Virksomheten eller juridisk person som skriver under på CHED i TRACES og som påtar seg ansvaret for at varene importeres i henhold til regelverket. Gebyr for grensekontroll og eventuelle vedtak vil bli rettet mot den ansvarlige for lasten. Den ansvarlige for lasten kan være importøren selv, speditør eller annen som representerer importøren.
Hva er Mattilsynets skjematjeneste?
Mattilsynets skjematjeneste er en registeringstjeneste hvor importører skal registrere seg selv og sine aktiviteter. I tillegg skal skjematjenesten benyttes ved import av varer fra tredjestater som ikke er grensekontrollpliktige. Les mer om hva som skal meldes hvor.
Hvem er første mottaker?
Er den første virksomhet eller person som etter import direkte mottar eller foretar en fullstendig oppdeling av et vareparti. Dette kan være speditør/tollagerholder, importør eller annen virksomhet som mottar varene.
16. Nyttige lenker
Disse lenkene er nyttige for deg som er ny importør av mat og drikke.
.png)
