Fremmedstoffer og miljøgifter
Det finnes en rekke stoffer som har uheldige helseeffekter og som det derfor er nødvendig å begrense inntaket av.
Noen er naturlig forekommende, som for eksempel mykotoksiner, plantetoksiner og enkelt tungmetaller.
Andre er menneskeskapte, som for eksempel PCB, PFAS, ulike bekjempelsesmidler mot ugress og skadedyr og bromerte flammehemmere. Dioksine, PVB og PFAS er eksempler på stoffer som er tungt nedbrytbare og oppkonsentreres i næringskjeden. Inntak fra maten vil ikke gi akutt forgiftning, men et for høyt inntak over tid kan gi langtidsvirkninger. Kjente skadevirkninger er nedsatt læreevne, nedsatt immunforsvar, nedsatt forplantningsevne og økt risiko for kreft og hjerte-og karsykdommer.
Miljøgifter
Miljøgifter er kjemiske forbindelser som kan forurense mat gjennom luft, vann, gjødsel, jord, dyrkningsmedier og fôr. De brytes ned sakte og kan samle seg opp i mat og kan gi alvorlige langtidseffekter. De kan kan forurense mat gjennom luft, vann, gjødsel, jord, dyrkningsmedier og fôr.
Eksempler på miljøgifter er dioksiner, polyklorerte bifenyler (PCB), bly, kvikksølv, kadmium og poly- og perfluoralkylstoffer (PFAS).