Holdbarhetsmerking
Ferdigpakkede matvarer skal merkes med holdbarhetsdato av produsenten.
Holdbarhetsdatoen skal angi perioden hvor varen beholder sine spesifikke egenskaper, kvalitet og lignende ut fra oppgitte oppbevaringsforhold i uåpnet pakning.
Det er produsenten som vurderer og setter holdbarhetsdato på matvaren.
To former for holdbarhetsdato
Det er to former for holdbarhetsdato: “Best før” og “Siste forbruksdag”. Her kommer mer om når de to skal brukes og hva som er forskjellen.
-
"Best før": «Best før» viser hvor lenge matvaren holder seg uten å tape sin forventede kvalitet eller spesifikke egenskaper i uåpnet forpakning. De fleste matvarer skal merkes med "best før…" eller "best før utgangen av…". . Hvis det er nødvendig å oppbevare matvaren på en bestemt måte, skal det i tillegg til dato også angis oppbevaringsmåte. Matvarer merket "best før..." kan selges også etter datoutløp. Det er da butikken som har ansvar for at varen fremdeles har akseptabel kvalitet eller andre spesifikke egenskaper.
-
"Siste forbruksdag": Matvarer som er meget lettbedervelige og derfor kan bli helsefarlige, skal merkes med "siste forbruksdag…" etterfulgt av selve datoen. Slike matvarer skal ikke selges etter at datoen er gått ut. Lettbedervelige matvarer skal alltid ha opplysninger om oppbevaringsforhold. Det generelle utgangspunkt for kjølelagring er 4 ˚C hvis ikke produsenten har angitt en annen oppbevaringstemperatur.
Unntak fra holdbarhetsmerking
- For noen matvarer er det ikke krav om merking med holdbarhetsdato. Det gjelder blant annet:
- Frisk frukt og grønnsaker.
- Bakeri- og konditorvarer som stort sett spises innen 24 timer (for eksempel ferske brød).
- Viner, sterkviner og drikkevarer med alkoholinnhold på over 10 volumprosent.
Slik skal holdbarheten angis
- ”Siste forbruksdag... ” for næringsmidler som er lett bedervelige, og derfor raskt kan utgjøre en helsefare.
- ”Best før ...”, hvis datoen angir dagen.
- ”Best før utgangen av... ” hvis holdbarheten angir måned eller år.
Matvarens faktiske holdbarhet bestemmer hvordan datoen skal angis.
- For matvarer med holdbarhet på under 3 måneder, er det tilstrekkelige å angi dag og måned.
- For matvarer med en holdbarhet over 3 måneder er det tilstrekkelig å angi måned og år.
- For matvarer med en holdbarhet på over 18 måneder, er det tilstrekkelig å angi år.
Ansvaret for merking
Det er produsenten som vurderer og setter holdbarhetsdato på matvaren. Produsentene kjenner til råvarene og prosessene som er brukt. Holdbarhetstiden skal settes ut fra vanlige og realistiske betingelser for transport, oppbevaring og salg.
I praksis setter produsentene ofte holdbarhetstiden ut fra de mest krevende, men realistiske betingelsene i løpet av året. Så lenge virksomheten har full kontroll og oversikt over betingelsene, er det ikke noe i veien for at de kan sette ulik holdbarhet gjennom året for samme produkt. Det vil si at matvarene gis en holdbarhet som er tilpasset sesong, temperatur og andre forutsetninger
Pakkedato eller produksjonsdato
I enkelte særforskrifter er det krav om at pakkedato eller produksjonsdato skal angis i tillegg til holdbarhetsdato. Matpoteter er et eksempel på det. Det kan merkes med produksjons- eller pakkedato på matvarer, selv om det ikke er krav i regelverket. En slik frivillig merking kan ikke erstatte den obligatoriske holdbarhetsmerkingen og skal ikke være villedende.