Eggsporesoppen Phytophthora cactorum kan forårsake rothalsråte i frukt og rotstokkråte hos jordbær. Den kan også angripe en rekke andre planter. Her får du veiledning om meldeplikt, forebygging og bekjempelse.
Eier eller bruker av eiendom har plikt til straks å melde fra til Mattilsynet om kjennskap til, eller mistanke om, angrep av denne skadegjøreren.
Phytophthora cactorum er utbredt i Norge. Rotstokkråte ble oppdaget for første gang i Norge i 1992 og er nå funnet over det meste av landet der det dyrkes jordbær.
Phytophthora cactorum kan forårsake rothalsrote på frukttre og bleikrote på frukta. Når soppen påvises på jordbær kan den enten føre til rotstokkråte på planter eller lærråte på bær. Soppen kan danne to ulike sporer som heter oosporer (eggsporer) og zoosporer (svermesporer som dannes inne i sporehus). Zoosporene er viktigst for spredning og infeksjon, men oosporene er tykkveggede og kan overleve mange år uten vertplanter i jorda.
Råte på røtter, stamme under podestedet og over stammen. Første symptom er ofte mistrivsel hos treet med lite vekst og tidlig høstfarge på bladverk.
Symptom på angrep av Phytophthora cactorum kan vise seg som visnende blad, som først blir blågrønne, før de blir brune. Om en kutter jordstengelen på langs vil en ved rotstokkråte tydelig kunne se råten innvendig i deler av rotstokken. Planter angrepet av sykdommen vil ryke i rothalsen om den blir forsøkt dratt opp.
Oosporene som soppen danner, kan overleve i planterester eller i jorden i mange år. I varmt vær med rikelig luftfuktighet dannes sporangier og zoosporer som smitter nye planter. For at råte skal utvikle seg må temperaturen være minst 10-15 °C.
P. cactorum spres til nye områder med infisert plantemateriale.
Phytophthora cactorum er kun regulert i produksjon av sertifiserte jordbærplanter.