Denne veilederen er et verktøy både for deg som produserer og omsetter tang og tare som mat, og for deg som planlegger å starte opp slik produksjon.
Veilederen er også til støtte for inspektører fra Mattilsynet som har tilsyn og dialog med næringsaktørene, og også til bruk i fremtidig regelverksutvikling.
Noen svar finner du her, eller vi forteller hvor du kan finne mer informasjon.
Formålet med veilederen er å gi veiledning for produksjon av tang og tare som omsettes som mat, med vekt på mattrygghet. Noe av stoffet kan også være relevant for tang og tare som omsettes som fôr eller til andre formål. Økologisk produksjon og regelverk knyttet til dette, er ikke inkludert.
Veilederen er ikke rettslig bindende, men skal fungere som et hjelpemiddel til tolkning av ulike bestemmelser i regelverket. Veilederen må derfor leses sammen med de relevante bestemmelsene i regelverket. Du kan også finne utfyllende veiledning i andre veiledere som vi henviser til i denne veilederen.
Det er en økende interesse for å utnytte tang og tare til bruk som mat og til andre formål. Samtidig er det lite spesifikt regelverk på tang og tare til bruk som mat, men det er under utvikling i EU.
Det er også laget lite veiledning og publisert få rapporter fra andre lands offentlige myndigheter om temaet. I Norge har næringen laget en privat bransjeveileder (Norwegian Seaweed Association AS, 2021). Denne omtaler blant annet mattrygghet. Næringen har også utviklet annet materiell.
Mattilsynet har laget denne veilederen som omhandler primært næringsmiddelproduksjon. Her veileder vi deg som allerede har eller skal starte opp produksjon og omsetning av tang og tare til bruk som mat, og forteller om hvilke krav regelverket stiller til slik produksjon.
Det er du som næringsaktør som har ansvar å sikre at maten som produseres er trygg, og at regelverket blir fulgt.
Du må derfor ha kjennskap til relevante regler som gjelder for produksjonen, og du skal selv kontrollere og dokumentere at du følger reglene. Også når det gjelder å håndtere farer der det mangler både tilstrekkelig kunnskap og spesifikt regelverk, plikter du å sikre at produktene du produserer og omsetter er trygge for forbrukeren.
Vi har i veilederen lagt vekt på å formidle kravene vi mener er mest relevante. Vi informerer også om hvilke vurderinger du må gjøre der det mangler spesifikt regelverk som setter grenser for hva som er trygt.
Siden tang og tare har vært lite vanlig i europeisk kosthold, er det utarbeidet lite regelverk som regulerer tang og tare spesifikt. Generelt regelverk som gjelder for produksjon og omsetning av mat gjelder også for mat basert på tang og tare.
Tang og tare har potensiale til både å bidra med viktige næringsstoffer og som smaksforsterker i kostholdet. Vi vet også at noen arter av tang og tare kan inneholde stoffer i nivåer som kan ha negative helseeffekter. Blant annet vet vi at uorganisk arsen, kadmium og høyt jod-innhold kan være problematisk i tang og tare fra norske farvann.
Det pågår en prosess i EU med utvikling av regelverk for mat basert på tang og tare, med blant annet grenseverdier for uønskede stoffer. Norge deltar aktivt i denne prosessen, blant annet med leveranse av data på jod og metaller (EU, 2018). Det kan ta tid før et slikt regelverk er på plass. I mellomtiden tillegges næringsaktørene et spesielt ansvar for å sikre at produktene som selges er trygge.
Denne veilederen er i hovedsak basert på to rapporter fra Havforskningsinstituttet (2016 og 2020) og en nordisk rapport (2023). Flere detaljer finner du under referanser.
For å forstå mattrygghetsaspekter ved tang og tare og utvikle relevant regulatorisk rammeverk, er det viktig å ha kjennskap til egenskapene og vekstforholdene til disse organismene. Felles forståelse av ulike termer er også viktig i dialogen mellom inspektører i Mattilsynet og næringsaktører.
Veilederen bruker den populære termen “tang og tare”, men den mer presise termen er “makroalger”.
Makroalger er en stor og mangfoldig gruppe av flercellede fotosyntetiserende alger som hovedsakelig lever i salt- og brakkvann.
På bakgrunn av de mest dominerende pigmentene, deles makroalger grovt inn i disse gruppene:
Det er strengt tatt bare brunalgene som kalles tang og tare, men i denne veilederen blir tang og tare brukt om alle de tre gruppene. Videre er det bare grønnalgene som blir klassifisert under planteriket innenfor biologisk systematikk, men alle tre gruppene av makroalger blir av enkelte likevel omtalt som planter.
Fordelingen av artene varierer etter vanndybden i sjøen. Typisk lever grønnalger i de øverste og midterste dybdelagene, mens brunalger finnes i midterste lag. Rødalger kan finnes i alle dybder, men dominerer på dypere og midtre havdyp. En gruppe store brunalger kalles tare, og disse inneholder blant annet to arter som er i bruk i akvakultur i Norge – sukkertare og butare. Disse og andre norske arter som kan være aktuelle til bruk som mat, er inkludert i tabell 1.
Makroalger har ikke røtter, men er festet til faste substrater som steiner med et basalt festeorgan (hapter). Festeorganet tar ikke opp næringsstoffer på samme måte som røtter. En bladlignende, ofte flat struktur (lamina eller blad) vokser ut fra en stammelignende struktur som kalles en stilk. Både næringsstoffer og forurensninger tas opp og adsorberes direkte gjennom bladene. Bladene til tare eldes, slites og faller av og utgjør dermed årlige deler av taren, mens stilken er flerårig. Det samme gjelder for eksempel rødalgen søl, mens grønnalgen sjøsalat er hovedsakelig ettårig.
Den kjemiske sammensetningen av tang og tare skiller seg fra andre typer sjømat og fra landplanter på grunn av det høye innholdet av spesifikke polysakkarider i de strukturelle komponentene i algene. Polysakkarider er karbohydrater som er bygd opp av et stort antall monosakkarid-molekyler. Polysakkaridene har metallbindende egenskaper som kan påvirke både nivåene av metaller og andre komponenter i algene og tilgjengeligheten av disse komponentene gjennom menneskets fordøyelsesprosesser.
De ulike gruppene og artene kan ha svært forskjellige egenskaper og også innhold av både polysakkarider og andre komponenter. Innholdet av ulike organiske og uorganiske stoffer avhenger av flere faktorer, som art, årstid, vekststed, vekstforhold og alder.
Tang og tare selges til bruk som mat i ulike former, fersk eller etter bruk av bearbeidingsmetoder som tørking, blansjering/forvelling, frysing og fermentering. Norske arter selges og brukes som ingredienser i matvarer som krydder, brød, pesto, fiskekaker, drikkevarer og kosttilskudd, men også som hovedingrediens i snacks/crisps, supper, salater, pasta og smoothies. De importerte artene nori, kombu og wakame er muligens de mest brukte artene, ofte brukt i sushi og andre asiatiske retter.
I tillegg til bruksområdet mat, er tang og tare brukt blant annet i fôr, gjødsel, plantebiostimulanter, kosmetikk, medisin, biodrivstoff og emballasje.
Når du dyrker, høster og produserer mat av tang og tare for omsetning, skal du være registrert hos Mattilsynet.
Regelverket stiller krav til at du holder oss oppdatert om virksomheten din. Hvis du har fått sertifisering av Debio som økologisk produsent, må du likevel registrere deg hos Mattilsynet.
Du skal registrere virksomheten på Mattilsynets skjematjenester. På våre nettsider under “Skjema” finner du lenke til Altinn og veiledning om innlogging.
Dersom du driver med primærproduksjon, velger du skjema
«Ny primærproduksjon og transport av fiskerivarer og muslinger mm».
I skjemaet velger du aktiviteten «Primærproduksjon tang, tare og andre alger». Deretter velger du blant følgende produksjonsformer:
Dersom du driver med videre produksjon og pakking av innhøstet tang og tare, velger du skjema
«Ny matbedrift og/eller import, produksjon og engrossalg av matkontaktmaterialer».
I skjemaet velger du aktiviteten «Produksjon tang, tare og andre algeprodukter», og deretter produksjonsformen:
Det kan være aktuelt med tilleggsregistreringer. Dersom produktene du omsetter kan spises uten videre varmebehandling, skal du legge til produksjonsformen «Produksjon av spiseferdige næringsmidler”. Dette gjøres i samme skjema som ved registrering for “produksjon av tang, tare og andre algeprodukter».
Dersom du kal importere ingredienser eller ferdigpakkede matvarer, fyller du ut skjema “Ny importør av næringsmidler”. Husk at som importør av næringsmidler skal du også oppfylle krav i importregelverket. Mer informasjon om dette finner du på våre nettsider.
Kontakt oss gjerne om du har spørsmål rundt dette, eller se egen veiledning i startpakken på våre nettsider.
Dersom du skal importere matkontaktmaterialer (f.eks. produksjonsutstyr og emballasje) som skal brukes i produksjonen, skal du også registrere denne aktiviteten i Mattilsynets skjematjenester. Velg «Ny matbedrift og/eller import, produksjon og engrossalg av matkontaktmaterialer», så aktivitet «Matkontaktmaterialer». Husk at som importør av matkontaktmaterialer til Norge har du ansvaret for at de er trygge i bruk. Les mer om matkontaktmaterialer.
Tildelingen av tillatelser til dyrking av tang og tare i akvakulturanlegg i sjø og på land, styres ikke av Mattilsynet.
Ta kontakt med fylkeskommunen i aktuelt fylke for spørsmål om slike tillatelser ved dyrking av tang og tare. Se informasjon hos Fiskeridirektoratet (fiskeridir.no).
Tillatelse for høsting av tang og tare styres av Fiskeridirektoratet (fiskeridir.no).
Når du dyrker og høster tang og tare, skal du gjøre det på en måte som sikrer helsemessig trygge produkter.
Regelverket stiller en rekke generelle krav til hygiene og rutiner for primærproduksjon av næringsmidler.
Dersom du dyrker i landanlegg, må du blant annet sikre at vannet er rent og egnet, at næringssalter som blir tilsatt er trygge, og at håndtering og prosessen er i henhold til krav til matproduksjon.
Det er ikke utarbeidet regelverk for tilførsel av næringssalter til tang og tare slik det er for planter. Når du skal vurdere tilsetning av næringssalter, må du derfor selv vurdere hvilke salter og hvilke mengder salter som er trygge å bruke.
Tang og tare må bli høstet i områder med rent vann.
Unngå for eksempel nærhet til kloakkutslipp, havner, elver, avrenning fra landbruk, tettbebygde områder (hus/hytter, industri) og forurensede fjorder.
Dersom du bruker integrerte systemer i sjø (polykultursystem) må du gjøre en tilpasset vurdering av farer som er gjeldende på grunn av de andre artene som blir kultivert. Det kan for eksempel være medisinbruk, stoffer i fôr og utskilte avfallsstoffer.
Du skal sikre at du ikke forurenser algene under høsting og frakt. Her er det også viktig med gode rutiner for renhold av båt, utstyr og arbeidstøy slik at de ikke blir en kilde til forurensning.
Når du har høstet, skal du produsere på en måte som sikrer helsemessig trygge produkter. For produksjon av matvarer laget av tang og tare gjelder de generelle hygienereglene som er beskrevet i Næringsmiddelhygieneforordningen.
Regelverket stiller en rekke krav til lokaler, utstyr og rutiner. Dere kan selv finne rutiner og praktiske løsninger som sikrer at dere oppfyller kravene.
Internkontroll og HACCP er hjelpeverktøy for oversikt, etterlevelse og dokumentasjon av relevante regelverkskrav og farer. Se kapittel 5 for mer informasjon om internkontroll og HACCP.
Lokaler som skal brukes til matproduksjon må være plassert og utformet slik at det er mulig å beskytte maten mot forurensning fra omgivelsene og hindre at insekter og skadedyr kan ta seg inn.
Det stilles ulike krav etter hva du skal drive med og hvor mange ansatte du har. Generelt er det viktigere med et godt tilpasset lokale enn størrelsen i kvadratmeter. En god planløsning gir god arbeidsflyt og mindre fare for at maten forurenses og blir dårlig underveis.
Du bør dele opp produksjonslokaler i forskjellige områder for å skille rene og urene arbeidsoppgaver. For eksempel bør det være et område til håndtering av uemballerte matvarer (rene oppgaver) og et eget område til oppvask (urene oppgaver).
Det må være tilstrekkelig belysning samt ventilasjon i produksjonslokalene for å hindre kondens.
Du må velge materialer som er egnet til det de skal brukes til. Det er en fordel å ha glatte og rengjøringsvennlige overflater der det er mulig. Dette gjelder overflater i lokalene og på utstyr. Korrosjonsbestandige materialer bør velges. Det er viktig å ha gode rutiner for vedlikehold.
Når overflater er blitt så slitte at de er vanskelig å holde helt rene, må de skiftes ut.
Vasking/skylling av næringsmidler skal gjøres på en måte som sikrer at maten er trygg. Innretninger for vask/skylling av næringsmidler skal være egnet og plassert slik at næringsmidler ikke blir utsatt for forurensning.
Håndvask eller utslagsvask bør ikke brukes til dette formålet siden de blir brukt til andre formål som kan forurense næringsmidlene ved vask.
Antall toaletter, eventuelle garderober og plasseringen av disse må du vurdere opp mot type drift, produksjonsomfang og hvor mange som jobber hos deg.
Toaletter er aktuelle steder for overføring av smittestoffer som kan spres med mat. For å redusere muligheten for smitte utenfra bør personaltoalettene ikke være tilgjengelige for andre enn de som arbeider med matproduksjon.
Toalettene skal være plassert slik at forurensning av matvarer ikke skjer. (f.eks. ikke ha direkte utgang til produksjonslokalene).
Det er krav i regelverket at lokaler der det tilberedes næringsmidler og utstyr som næringsmidler er i kontakt med skal holdes rene.
Renhold av lokaler og utstyr er grunnleggende for å sikre at maten som blir produsert er trygg.
Manglende og utilfredsstillende renhold kan føre til forurensning av råvarer, ferdigvarer, ingredienser, pakkematerialer, og kontaktflater som kommer i kontakt med mat.
Forurensning kan også komme fra allergener som ikke er effektivt fjernet fra kontaktflater.
God orden gjør at det er lett å holde det rent. Godt renhold og orden er også forutsetninger for å kunne forebygge skadedyr i virksomheten.
Skadedyr som fugler, rotter, mus, insekter og kakerlakker kan spre smitte og skal ikke være i et produksjonsanlegg.
Det er viktig å forebygge at skadedyr kommer inn i lokalene. Kontroller at bygningen eller lokalet er tett slik at skadedyr ikke kan komme inn. Vær spesielt oppmerksom på rørgjennomganger og andre hull i vegger, tak og gulv.
Hvis du ikke klarer å bli kvitt skadedyrene selv eller trenger profesjonell hjelp for å lage en plan for skadedyrkontroll, kontakt et skadedyrfirma.
Hvis det oppstår alvorlige problemer med for eksempel rotter eller kakerlakker, bør du stoppe produksjonen til skadedyrene er fjernet, og lokalene må bli forsvarlig rengjort og desinfisert. Vurder om råvarer og mat er blitt forurenset, og i tilfelle må de bli destruert.
Du må også melde fra til Mattilsynet om ev. skadedyrfunn.
Du må sørge for at avfallet blir fjernet fra lokalene hver dag. Avfallet må ikke lukte eller forurense matvarer.
Avfallsbeholdere og containere som står utendørs, må være lukket, tette og bli tømt når de er fulle.
Du skal som hovedregel ha innlagt vann som oppfyller drikkevannsforskriftens krav til kjemisk og mikrobiologisk kvalitet.
Med drikkevann mener vi vann som oppfyller minstekravene fastsatt i rådsdirektiv 98/83/EF av 3. november 1998 om drikkevannets kvalitet.
Rent vann er rent ferskvann og sjøvann av tilsvarende kvalitet.
Det skal være nok kaldt og varmt vann til
Is som kommer i kontakt med maten og kan forurense den, skal lages av drikkevann. Du må produsere og oppbevare isen slik at den ikke blir forurenset.
Dersom du har egen vannforsyning (brønn, reservoar, oppsamlingstank e.l.), skal vannkilden være beskyttet, og vannet må bli behandlet slik at det får drikkevannskvalitet. Det skal tas regelmessige prøver av vannet.
Hvis du eier et vannforsyningssystem som leverer drikkevann til minst to abonnenter, skal dette registreres hos Mattilsynet. Det samme gjelder hvis du eier et vannforsyningssystem som leverer drikkevann til en abonnent som ikke er en bolig eller fritidsbolig.
Nye vannforsyningssystem skal registreres før byggestart. Mer informasjon om dette kan dere finne i Mattilsynets veileder til drikkevannsforskriften.
Som hovedregel skal vann av drikkevannskvalitet brukes i forbindelse med produksjonen av næringsmidler. I enkelte sammenhenger er det likevel tillatt å bruke rent sjøvann.
Rent sjøvann er naturlig, kunstig eller renset sjøvann eller brakkvann som ikke inneholder mikroorganismer, skadelige stoffer eller giftig plankton i mengder som direkte eller indirekte kan påvirke næringsmidlenes hygieniske kvalitet.
Rent sjøvann er tillatt å bruke på fiskerivarer, og vi tolker kravene som at rent sjøvann også kan brukes på andre akvatiske organismer som tang og tare. Korttidslagring i sjøvann omfattes for eksempel av dette.
Når virksomheten vurderer å ta i bruk sjøvann og/eller utvikler HACCP-baserte prosedyrer, skal den være oppmerksom på følgende
Inntakspunktet for sjøvann bør så langt det er mulig være plassert slik at det sikrer tilførsel av råvann av stabil hygienisk kvalitet.
Hvis råvannet skal behandles, kan vannbehandling omfatte forbehandling, filtrering (noen ganger kombinert med andre prosesser) og desinfeksjon. Ultrafiolett lys (UV), eventuelt i tillegg til fysiske metoder (f.eks. filtrering) er å foretrekke for å hindre dannelse av farlige stoffer som bromat og trihalometaner.
Det bør tas prøver av råvannet ulike tider av året for å kunne ha godt nok grunnlag for å avgjøre hvilken type behandlingsmetode og hvilken kapasitet anlegget skal leveres med.
Kravet til personlig hygiene og helse må være tilpasset den risikoen som er forbundet med å håndtere de produktene dere produserer.
Det er viktig å holde en god personlig hygiene ved håndtering av næringsmidler. Erfaring viser at smittestoffer og annen forurensning ofte blir overført til maten med urene hender. Hensiktsmessig og hyppig håndvask bidrar til å redusere mulig forurensning av allergener og mikroorganismer.
Hendene bør vaskes regelmessig, og som minimum: når arbeidet starter, etter toalettbesøk, etter pauser, etter berøring av urene gjenstander, etter å ha hostet eller nyst, etter håndtering av råvarer.
Dette betyr at personell som håndterer næringsmidler skal vaske hendene på en hensiktsmessig og hyppig måte. Det er derfor krav i regelverket om at virksomheter som driver med mat skal ha et tilstrekkelig antall håndvasker.
Det er spesielt viktig å plassere håndvask i nærheten av områder der maten er uten emballasje og der det veksles mellom arbeidsoppgaver som kan overføre forurensning. Håndvasken skal ha såpe og tørkepapir og kun brukes til å vaske hendene.
Sammen med råvarer og utstyr er hender den største kilden for å overføre uønsket forurensning til den ferdige maten. Rutinene for personlig hygiene må derfor være kjent av alle som arbeider med mathåndtering.
Personer som håndterer næringsmidler, skal ha en høy grad av personlig hygiene og bruke klær som er hensiktsmessige og rene. De skal bruke beskyttelsestøy når det er nødvendig.
Dette betyr at personer som håndterer og tilbereder næringsmidler skal ha rent arbeidstøy for å hindre at eventuell forurensning og smittestoffer overføres til næringsmidlene.
Du bør ha rutiner for vask av arbeidstøy. Rent arbeidstøy bør alltid være tilgjengelig i tilfelle det blir behov for å bytte tøy underveis i arbeidet.
Du må sørge for at personale melder fra om eventuell sykdom de lider av eller er bærer av. Det må være rutiner som sikrer at personer ikke får håndtere næringsmidler dersom de lider av eller er bærer av sykdom som kan overføres til maten.
Personer som lider av eller er bærere av en sykdom som kan overføres gjennom næringsmidler (eller som f.eks. har infiserte sår, hudinfeksjoner eller andre sår eller diaré) ikke under noen omstendighet skal håndtere næringsmidler.
Personer skal heller ikke gis adgang til et sted der næringsmidler håndteres, dersom det er fare for direkte eller indirekte forurensning. De skal umiddelbart melde fra om eventuelle sykdommer eller symptomer for å unngå at næringsmidler forurenses.
Matkontaktmaterialer er materialer og gjenstander som er laget for å komme i kontakt med næringsmidler, eller som man kan forvente vil komme i kontakt med næringsmidler.
Emballasje til innpakking av matvarer, røreredskaper, transportbånd, kverner, vogner, skjærefjøler, slanger, rør, hansker, former og plastkasserer eksempler på matkontaktmaterialer og skal derfor være beregnet for kontakt med mat.
Det er egne forskrifter som regulerer produksjon og omsetning av disse materialene.
Se Produksjon, import og salg av matkontaktmaterialer
Som matprodusent har du ansvar for å bruke matkontaktmaterialer som er beregnet til kontakt med mat. Du må også sørge for riktig bruk. Sjekk derfor merkingen av matkontaktmaterialer. Feil bruk kan føre til at stoffer fra emballasje eller utsyr overføres til maten og gjør den helseskadelig.
Matkontaktmaterialene kan ha bruksbegrensninger eller en bruksanvisning du må ta hensyn til. Det er derfor viktig at dere har god dialog med leverandøren av matkontaktmaterialer.
Se Bruk av matkontaktmaterialer
En samsvarserklæring er en skriftlig erklæring hvor det dokumenteres at materialet er i overensstemmelse med de kravene forskriften fastsetter.
I Norge har vi et nasjonalt krav om at alle matkontaktmaterialer skal ha en samsvarserklæring. I en samsvarserklæring vil det være informasjon som det er viktig at du som matprodusent kjenner til. For eksempel hva ulik emballasje er beregnet til og bruksbegrensninger som pH, temperatur og salt. Erklæringen må foreligge skriftlig (enten i papirform eller elektronisk).
Dersom produksjonsutstyret er eldre enn 2004, gjelder kravet bare for de delene som er skiftet ut etter denne tid. Du skal kunne fremlegge dokumentasjon som underbygger at materialene og gjenstandene samsvarer med kravene i matkontaktforskriften.
Når du produserer mat er det viktig at ingen blir syke av maten. Det er ditt ansvar at maten er trygg.
Derfor må du ha gode rutiner og kontroll med produksjonen helt fra du starter med råvarene til du har et ferdig produkt.
Internkontroll er et verktøy som hjelper matvirksomheter å følge regelverket i det daglige. Internkontroll er en samling av skriftlige og muntlige rutiner som skal gjelde for virksomheten, og skal tilpasses den driften.
Hensikten med internkontroll er at
Internkontroll kan bety at du enkelte ganger også bør kontrollere og registrere for å være sikker på at viktige funksjoner blir som avtalt.
Internkontrollen inneholder praktiske rutiner for hvordan du passer på grunnleggende krav i regelverket som er viktige for å sikre trygg mat. Dette kaller vi grunnforutsetninger. Dette gjelder blant annet rutiner for å sikre at matvarer blir oppbevart ved riktig temperatur, renhold, orden, skadedyrkontroll og hvordan dere sikrer dere at matvarene er riktig merket.
Det skal også være rutiner for hvordan feil og avvik skal håndteres, og hvordan du registrerer hva du har gjort for å rette opp slike feil.
Les mer på våre sider om Internkontroll
Internkontroll er en samling muntlige og skriftlige rutiner i din bedrift for å sikre at regelverket etterleves, og at maten du serverer er trygg.
Hensikten med internkontroll er:
Internkontrollen kan dokumenteres i mange former. Det kan være en perm, en notatbok eller en app. Du bestemmer selv hvilken form som passer best for deg. Det viktigste er at den er kjent og brukes daglig.
Internkontrollen må tilpasses din bedrift og oppdateres når det er nødvendig. Det kan være bedre at du lager en enkel og tilpasset internkontroll selv enn at du kjøper et stort ferdiglaget system som ikke passer og som blir stående i hylla.
Du kan få andre til å lage internkontrollen for deg. Hvis du trenger hjelp fra fagfolk, har komplisert produksjon eller ikke har kapasitet til å lage internkontroll selv, kan det være en god løsning. Men du bør være aktivt med i arbeidet for å få et system som passer for deg.
Noen firmaer tilbyr også kurs i opplæring av ansatte i internkontrollen.
Når grunnforutsetningene er på plass (se kapittel 3), kan du kartlegge hvilke farer som kan oppstå ut fra hvilke matvarer du produserer.
Kravet til farevurdering er obligatorisk for alle næringsmiddelvirksomheter og noe Mattilsynet fører tilsyn med.
HACCP er en metode for å finne ut hvilke farer det er særlig viktig å ha kontroll med. HACCP står for Hazard analysis and critical control points (fareanalyse og kritiske styringspunkter) og har som mål å sikre at alle helsefarer som utgjør en risiko for mattryggheten er kjent, forebygget, eliminert eller redusert til et akseptabelt nivå. I farevurderingen må du se på aktuelle biologiske, kjemiske og fysiske farer og allergener.
Det mangler spesifikt EU/EØS-regelverk på tang og tare til bruk som næringsmidler, som for eksempel øvre grenseverdier og metoder for risikohåndtering av jod og metaller. De eneste grenseverdiene som eksisterer, angår kosttilskudd og fôrvarer og vil ikke bli omtalt nærmere her. Denne mangelen på regelverk krever ekstra mye av næringsaktørene i deres internkontroll og HACCP.
Ofte viser det seg at farene er under god kontroll gjennom å følge kravene til lokaler og drift. Du må likevel sjekke mulige svake punkter for å være sikker på at du faktisk har kontroll.
En farevurdering er i korthet en gjennomgang av
Farevurderingen gir et overblikk over arbeidspunkter og prosesser som krever spesiell omtanke. Når aktuelle farer er kartlagt, må du sørge for å få farene under kontroll.
Noen ganger er de alminnelige rutinene for god hygiene (grunnforutsetninger) tilstrekkelig, andre ganger må det etableres kritiske styringspunkter (CCP). Eksempel på et kritisk styringspunkt i produksjon av blansjert (kokt) tang og tare kan være kontroll med tid og temperatur ved nedkjøling. Faren som du må kontrollere her er oppformering av Bacillus cereus som kan føre til matforgiftning.
Et kritisk styringspunkt er et trinn i produksjonsprosessen som utgjør en kritisk fare for sluttproduktet. For å være et kritisk styringspunkt må trinnet kunne styres og overvåkes mer eller mindre kontinuerlig, og det må kunne fastsettes kritiske grenser. Typiske parametre som kan styres og overvåkes, er tid og temperatur.
Se Rutiner for trygg mat. En innføring i internkontroll og HACCP.
Vi kan dele farene inn i følgende kategorier:
Det bør tas i betraktning at data om farer i tang og tare for øyeblikket er sparsomme. Kunnskapen om mattrygghet øker, men mer data er nødvendig for å muliggjøre riktig risikovurdering.
Typen, nivået og rangeringen av farer i tang og tare fra norske farvann kan endres når mer forskning produserer nye data og forholdene kan påvirkes av klimaendringer som økt sjøtemperatur.
Husk at det er ditt ansvar å kartlegge farer som kan være aktuelle for produktene dine. Kjemiske analyser av egne produkter, vitenskapelige artikler, rapporter, RASFF-meldinger kan være gode hjelpemidler for dette arbeidet.
Tilgjengelige data og studier om mikrobiologiske farer i tang og tare er begrenset. Høsting i rent vann og generell god hygienisk praksis er viktig, som i all matproduksjon, og den generelle hygiene lovgivningen må følges.
Biologiske farer i mat er knyttet til bakterier og virus som følger med ulike råvarer eller blir tilført produktene under lagring og produksjon. Slik forurensing kan komme fra urene hender, urent utstyr eller produksjonsvann med uakseptabel mikrobiologisk status. Et annet eksempel kan være fekal forurensning på algen hvis den blir høstet fra et uegnet område.
Hvis vannkvaliteten på dyrkingslokaliteten i sjøen er dårlig og/eller hygienekontrollen er utilstrekkelig under håndtering, kan mange typer mikrobiologiske farer oppstå (f.eks. Norovirus, Salmonella og E.coli). Norovirus har også tidligere blitt rapportert i tørket Nori. Funn av toksigeniske muggtyper kan assosieres med hylleklare tørkede produkter. Bacillus cereus kan være aktuelt å kontrollere i varmebehandlete produkter.
Mange andre mikrobiologiske farer kan i teorien være relevante, slik som Vibrio spp., Aeromonas spp., Staphylococcus aureus, Listeria monocytogenes, Hepatitt A-virus, Hepatitt E-virus, Campylobacter spp., Clostridium spp., Shigella spp. og gjær.
Kjemiske farer i mat er inndelt i hovedgrupper:
Kjemiske forurensninger er i mange tilfeller regulert med grenseverdier i regelverket. Når det ikke er etablert grenseverdier, skal innholdet av forurensende stoffer i produktene overholde generelle krav, og risikoen for helseskade, som nivåene utgjør, må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Basert på nåværende kunnskap er de mest kritiske kjemiske farer som er relevante for tang og tare høstet i norske farvann, jod, kadmium og uorganisk arsen, men andre kjemiske farer må også vurderes for den enkeltes produksjon.
Nivåene av tungmetaller og jod kan variere mye mellom og innen arter, og kan påvirkes av alder, vekstforhold og prosesseringsmetoder. Det er viktig å skille mellom algearter siden nivåene av potensielt helseskadelige elementer kan variere betydelig fra en art til en annen.
Tang og tare har spesielle egenskaper som fører til at de samler opp/akkumulerer stoffer som jod og tungmetaller fra sjøvannet, også uten at vannet i seg selv er forurenset. Nivåene kan være helseskadelig høye.
Jod er et essensielt mikronæringsstoff som inngår i hormoner som produseres i skjoldbruskkjertelen. Disse hormonene er viktig for regulering av stoffskifte i kroppen, og både utilstrekkelig og for høyt inntak kan føre til helseproblemer. Noen algeprodukter inneholder svært høye nivåer av jod. Jod er derfor klassifisert som en fare i denne sammenhengen.
Anbefalt daglig inntak av jod for barn over 10 år og voksne regnes som 150 mikrogram. Daglig inntak over 600 mikrogram frarådes. Noen er mer sårbare for høyt jod-innhold enn andre. Inntak av for mye jod, spesielt over lengre tid, er skadelig. Utsatte grupper av befolkningen må være spesielt forsiktige med nivået av jodinntak. Dette gjelder særlig gravide, ammende, små barn og folk som har sykdommer i skjoldbruskkjertelen. I tillegg må de som har mild til moderat jod-mangel være klar over at skjoldbruskkjertelen bruker tid på å tilpasse seg. Plutselige høye inntak av jod kan derfor øke forekomsten av forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen for denne gruppen.
EUs mattrygghetsorgan (EFSA) har gitt anbefalinger om daglig inntak av jod (EFSA,2014) og har blant annet anbefalt daglig inntak på 70 –130 mikrogram per dag for barn og for spedbarn i alderen 7–11 måneder.
Siden et høyt inntak av jod kan føre til helseproblemer, bør forbrukerne informeres på en passende måte om den mulige risikoen ved slike produkter, slik at de kan ta et informert valg. Visse sårbare grupper er spesielt utsatt. Merking er et mulig verktøy som kan brukes til denne informasjonen. Produkter omsatt til forbrukere bør inneholde et jod-nivå som ikke innebærer at anbefalt daglig inntak av jod blir oversteget.
Selv om datagrunnlaget er begrenset, kan tabell 2 i vedlegget brukes som en indikasjon på hvilke arter som er mest utfordrende med tanke på jod og tungmetaller i norsk algeproduksjon.
Brunalger generelt har de høyeste nivåene av jod, med artene sukkertare, butare, fingertare og stortare som inneholder de høyeste nivåene. Røde og grønne alger er betydelig lavere i jod enn brunalger, bortsett fra rødalgen trøffeltang. Fingertare kan ha eksepsjonelt høye nivåer av uorganisk arsen, mens kadmiumnivå er høyest i flere brun- og rødalger.
Bearbeidingsmetoder som tørking, fermentering, skylling og varmebehandling kan endre innholdet av farer og spesielt kan jod-innholdet reduseres. Imidlertid kan noen produkter fortsatt inneholde svært høye nivåer av jod etter bearbeiding. Innholdet av tungmetaller kan også endres ved visse typer prosessering, eventuelt også oppkonsentreres. Det kan derfor være nyttig å måle innholdsstoffene i produktene etter bearbeiding.
Noen arter av tang og tare produserer naturlige toksiner som kainsyre i søl, og andre toksiner kan produseres av epifytter festet til algene. Det er begrenset kunnskap om både forekomst og faregrad av disse toksinene.
Andre kjemiske farer som f.eks. radionuklider, nikkel, aluminium, dioksiner, polyklorerte bifenyler, bromerte flammehemmere (PCB), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH),perfluoralkylstoffer (PFAS), fluor og pesticidrester og farmasøytika bør også vurderes.
Fysiske farer på tang og tare kan være til stede i form av urenheter som sand, skjell og småstein, samt plast- og metalldeler fra utstyr og miljøet.
Vekst av rur kan også være et problem, da de kan være vanskelige å fjerne ved skylling og krever mekanisk fjerning. Dette er spesielt relevant når man høster eldre tang og tare.
En tilstrekkelig grad av skylling reduserer risikoen for fysiske farer.
Det er begrenset informasjon om det allergifremkallende potensialet til proteiner til stede i tang og tare, men det kan være spor av krepsdyr, bløtdyr og fisk på overflaten. Slike spor kan utgjøre en helserisiko for personer allergiske mot disse stoffene. Graden av slik forurensning vil øke med alderen på algene og vannforholdene, som vannets temperatur. Ulike bearbeidingsmetoder i produksjon før markedsføring kan redusere tilstedeværelsen av slike spor.
Det kan være behov for analyser for å dokumentere kjemiske eller mikrobiologisk kvalitet av produkter, miljø eller vann, og for å stadfeste at produksjonsrutinene er gode nok. Prøvetaking fungerer som et verifikasjonstiltak for håndtering av farene i deres HACCP-plan. Dere bør ha vurdert blant annet om produktet kan ha helsefarlig innhold av for eksempel tungmetall og jod, og dere må vise at dere har kontroll med dette, som prøvetaking og analyse.
Det kan være behov for analyser for å dokumentere kjemisk eller mikrobiologisk kvalitet av produkter, miljø eller vann, og for å stadfeste at produksjonsrutinene er gode nok. Prøvetaking fungerer som et verifikasjonstiltak for håndtering av farene i HACCP-planen din.
Du bør ha vurdert blant annet om produktet kan ha helsefarlig innhold av for eksempel tungmetall og jod, og du må vise at du har kontroll med dette, som prøvetaking og analyse.
Som et ledd i å sikre mattryggheten tas det verifiserende prøver av for eksempel
Prøver tas ut i hovedsak til mikrobiologiske og kjemiske analyser.
Før prøver tas ut, bør formålet med prøvetakingen defineres:
Det finnes hovedsakelig tre ulike former for prøvetaking:
Troverdige analyseresultater krever både høy analytisk kvalitet og korrekt prøvetaking. Selve prøvetakningen påvirker analyseresultatet om det ikke er utført med rett teknikk, emballasje og forsendelse.
Det er viktig med tilstrekkelig størrelse og homogene batcher slik at prøvene blir representative for materialet som skal analyseres. Laboratorier som tilbyr analyser kan gi råd, praktisk veiledning og undervisning om prøvetaking, prøvebehandling, mm.
Prøvetakingsplanen bør minimum inneholde:
Frekvens og type prøver kan variere ut fra volum, type råvare og type produkt dere produserer.
Effekten av prøveplanen skal være slik at du viser at du har kontroll med driften.
Ved oppstart av ny produksjon kan det være riktig å ta prøver ofte, for å lære å kjenne produksjonen. Det samme gjelder ved endring i produksjonen. Viser analysene gode resultater over tid, kan du redusere antallet på prøver.
Enkelte produkter har høyere risiko enn andre og dette krever et mer omfattende prøvetakingsprogram. Har du mange ulike produkter/råvarer, bør du ta ut flest prøver for de produktene som har høyest risiko for forekomst av uønskede bakterier eller stoffer.
Resultater fra prøver kan ikke brukes alene som en garanti for trygg mat, men de er en stadfesting på at rutinene i virksomheten fungerer.
Den store variasjonen i innholdet av metaller og jod mellom og innen artene er illustrert i tabell 2 i vedlegget. Kadmium, uorganisk arsen, og jod er rapportert å være ulikt fordelt gjennom bladene av tang (Kleppe, 2016). Tørrstoffprosent varierer mellom ulike arter (se tabell 3). Disse aspektene er viktige å vurdere når du velger prøvetakingsmetoder og analyserer resultatene.
I EUs anbefaling om overvåking av metaller og jod i tang og tare (EU,2018) vises det til at prøvetakingsprosedyrer for disse komponentene være i samsvar med forordningen (EF) nr. 333/2007 om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder for kontroll av innholdet av sporstoffer og prosessframkalte forurensninger i næringsmidler. Denne forordningen fastsetter metodene for prøvetaking og analyse for å kontrollere nivåene av sporstoffer og behandle forurensninger i matvarer.
Matinformasjonsforskriften stiller krav til hvilken informasjon matvarer skal være merket med. Formålet med reglene er å sikre at forbrukerne får tilstrekkelig informasjon til å ta et informert valg om de næringsmidler de skal kjøpe.
Driftsansvarlige skal sikre og kontrollere at matvarene som dere produserer eller håndterer, avhengig av hvor de er i handelskjeden, er i samsvar med alle relevante krav i matinformasjonsforskriften og annen relevant lovgiving. For eksempel at alle obligatoriske opplysninger er gitt på emballasjen.
Det å sikre, innebærer at du skal ha rutiner for håndtering av opplysninger om matvarer i internkontrollsystemet slik at avvik ikke oppstår. Opplysningene om matvaren må være i henhold til regelverket og i overensstemmelse med de råvarer/ingredienser som benyttes i produktene.
Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket med visse obligatoriske opplysninger.
Kravene gjelder salgsenhet til forbruker. I merkingen skal du blant annet informere om hva matvaren inneholder og næringsinnholdet. Det gjør det lettere for forbrukerne å sammenligne matvarer og ta velbegrunnede valg.
Merkingen skal være korrekt, gi tilstrekkelig informasjon og ikke villede forbrukerne. Emballasjen og det som står på den, må sees på som en helhet, særlig ved vurdering av villedning. Selve emballasjen, teksten og bilder eller symboler som er brukt, medvirker til at forbrukerne danner seg et inntrykk av matvaren. Også opplysninger på nettsider, i annonser og reklame, skal være i tråd med regelverket.
Ferdigpakkede matvarer skal være merket med visse obligatoriske opplysning, for eksempel:
De obligatoriske opplysningene på emballasjen skal være på norsk. Du kan også gi opplysningene på et språk som i stavemåten ligner norsk. Matvaren kan merkes på flere språk, så lenge informasjonen som gis er den samme. Du kan lese mer om obligatoriske opplysninger i vår veileder Krav til merking av ferdigpakket mat.
Forbrukerne skal få de obligatoriske opplysningene også ved kjøp på internett, postordre o.l. Eksempel på fjernsalg er markedsføring av matvarer på nett via REKO-ringer. Matinformasjon om ferdigpakkede produkter med unntak av holdbarhetsdato, må gis før salget avsluttes.
Mange ønsker å merke produktene sine med påstander om de positive egenskapene til produktene. Regelverket stiller også krav til slik frivillig merking. Det er krav til å følge god opplysningspraksis.
Forbrukeren skal ikke villedes av merkingen, og merkingen skal være tydelig og lett å forstå. Det er for eksempel ikke tillatt å fremheve positive egenskaper ved produktene, dersom egenskapen er vanlig for slike produkter. Dette kan blant annet gjelde at produktet ikke inneholder tilsetningsstoffer.
Dersom du vurderer å merke med påstander som sier noe om næringsinnholdet i produktene, eller om helseeffekter de gir, må du gjøre dette innenfor reglene som gjelder for ernærings- og helsepåstander. Bare tillatte ernæringspåstander og godkjente helsepåstander kan brukes i kommersiell kommunikasjon. Kommersiell kommunikasjon er alle aktiviteter som gjøres for å fremme salg av et næringsmiddel.
I regelverket er det listet opp hvilke ernærings- og helsepåstander som kan brukes, og i hvilke sammenhenger de kan brukes. Det er også krav til når et produkt kan merkes med at det for eksempel er sunt eller næringsrikt. Se Mattilsynets veileder om bruk av ernærings- og helsepåstander.
Reglene om matinformasjon gjelder også opplysninger du ønsker å presentere om produktene på nettsider, i reklame og andre steder.
Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket med næringsdeklarasjon.
De obligatoriske næringsstoffene skal angis i følgende rekkefølge: energiinnhold, mengde fett hvorav mettede fettsyrer, karbohydrater hvorav sukkerarter, protein og salt.
Det er frivillig å utvide næringsdeklarasjonen med ett eller flere av følgende næringsstoffer: enumettede og flerumettede fettsyrer, polyoler, stivelse, kostfiber, visse vitaminer og mineraler. Se næringsdeklarasjon for ferdigpakket mat.
Jod er et av mineralene som normalt sett kan angis i næringsdeklarasjon på frivillig basis. Både for lite og for mye jod kan være negativt for helsen. Utsatte grupper av befolkningen må være spesielt forsiktige med nivået av jodinntak.
Tang og tare kan akkumulere jod i konsentrasjoner som kan være helseskadelig høye. Mattilsynet mener derfor at matvarer av tang og tare med høye nivåer av jod bør vurderes merket med advarsel om at matvarene kan utgjøre en helserisiko, slik at forbruker kan gjøre informerte valg.
Ferdigpakkede matvarer skal merkes med holdbarhetsdato av produsenten.
Holdbarhetsdatoen skal angi perioden hvor varen beholder sine spesifikke egenskaper, kvalitet og lignende ut fra oppgitte oppbevaringsforhold i uåpnet pakning.
Det er produsenten som vurderer og setter holdbarhetsdato på matvaren. Produsentene kjenner til råvarene og prosessene som er brukt. Holdbarhetstiden skal settes ut fra vanlige og realistiske betingelser for transport, oppbevaring og salg.
I praksis setter produsentene ofte holdbarhetstiden ut fra de mest krevende, men realistiske betingelsene i løpet av året. Så lenge virksomheten har full kontroll og oversikt over betingelsene, er det ikke noe i veien for at de kan sette ulik holdbarhet gjennom året for samme produkt. Det vil si at matvarene gis en holdbarhet som er tilpasset sesong, temperatur og andre forutsetninger
Det er to former for holdbarhetsdato: “Best før” og “Siste forbruksdag”. Informasjon om når de to skal brukes og hva som er forskjellen finner du på Mattilsynets nettsider. Her finner du også informasjon om hvordan holdbarheten skal angis i merkingen.
Det er krav til at virksomheten kan spore alle matvarer et ledd frem og et ledd tilbake i produksjonskjeden.
Formålet med sporbarhetskravet er å sikre målrettet og presis tilbaketrekking/tilbakekalling av næringsmidler som kan medføre helsefare, og samtidig sikre både myndigheter og forbrukere nødvendig og presis informasjon om det aktuelle produktet.
Dersom næringsmidler skulle være helsefarlig og blir tilbakekalt skal du sørge for at forbrukerne ikke får disse. Dette betyr at du skal ha systemer og rutiner for å identifisere hvem som har levert næringsmidler og andre stoffer som inngår i næringsmidlene dine. Disse opplysningene skal du gjøre tilgjengelige for Mattilsynet.
Når virksomheten ikke kan dokumentere opprinnelsen til varene i virksomheten, kan dette medføre en helsefare for forbrukeren. Manglende sporingsmerking av næringsmidler kan også føre til at virksomheten ikke har tilstrekkelig kontroll med den mikrobiologiske kvaliteten på næringsmidlene.
For å oppnå målet om tilbaketrekking er det nødvendig å kunne dokumentere opplysningene om hvem du mottatt fra/solgt til og hva du mottatt/solgt. Det er ikke krav om å kunne dokumentere opplysninger om «når» og «hvor mye» du har mottatt/solgt, men det anbefales at det gjøres likevel, fordi det sparer deg for tid og penger ved en eventuell tilbaketrekking.
Kravet om sporing «et ledd frem» gjelder ikke når du selger til en privatperson.
Det er krav om at næringsmidler som omsettes, skal være merket slik at det er mulig å identifisere næringsmiddelpartiet (lot, batch). Med næringsmiddelparti forstås den gruppe salgsenheter av et næringsmiddel som er produsert, fremstilt eller emballert under så å si identiske forhold.
Identifikasjonsmerking av næringsmidler er et viktig verktøy i sporingssystemene.
Dersom du skal omsette dine produkter i et annet land enn Norge, må du kanskje oppfylle noen ekstrakrav (særkrav) utover det som allerede kreves i Norge for din produksjon. Særkravene kan gjelde produkter, produksjon, internkontroll (f.eks. prøvetaking) og eksportdokumenter.
Mattilsynet har ikke oversikt over alle internasjonale regler. Det er derfor ditt ansvar å undersøke hvilke regler som gjelder i importlandet og gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at eventuelle særkrav er ivaretatt. Dine mulige kunder i importlandet og evt. norske utenriksstasjoner kan ofte være til hjelp når du skal undersøke hvilke krav som gjelder der.
Ved eksport til land utenfor EU/EØS må du også finne ut om mottakerlandet krever at varepartier skal følges av et helsesertifikat. Mattilsynet kan utstede helsesertifikat for næringsmidler, inkludert tang og tare. Kontakt ditt lokale Mattilsynets kontor dersom du har behov for slikt helsesertifikat. Det er du som må undersøke med importlandet om de helsesertifikatene som Mattilsynet kan utstede aksepteres av importlandet.
Det er viktig at du undersøker markedet før du sender varepartier. Mattilsynet vil ikke kunne utstede helsesertifikater for varepartier etter at de er sendt ut av landet.
Eksport til og import fra andre EU-/EØS-land regnes som samhandel. Det skal ikke være krav til eksportdokumenter utstedt av Mattilsynet ved samhandel. Det kan likevel stilles litt ulike krav til produkter i de forskjellige EU-/EØS-landene. For tang og tare kan dette for eksempel gjelde grenseverdier for uønskede stoffer der det ennå ikke finnes harmonisert regelverk.
Det har gjennom alle tider vært stor handelsaktivitet mellom Norge og Storbritannia. På grunn av Brexit 1. januar 2021 er ikke lenger Storbritannia en del av EØS-området, og regnes nå som et tredjeland når det gjelder regler på matområdet.
Ikke-konforme varer er varer som ikke oppfyller alle krav i norsk regelverk, og som derfor ikke er tillatt å omsette innenfor EØS-området. Varene kan likevel eksporteres til land utenfor EØS dersom mottakerlandet tillater omsetning av disse.
Det stilles egne krav til registrering, produksjon, merking og eksport av ikke-konforme varer.
“Ny mat" er næringsmidler som ikke i vesentlig grad har blitt brukt til konsum hos mennesker i Norge eller de andre EØS-landene (inkluderer EU) før 15. mai 1997. Ny mat-forskriften krever at ny mat skal være forhåndsgodkjent før omsetning.
Hvis man etter å ha vurdert tilgjengelig informasjon er usikker, kan man kontakte medlemslandet hvor man først har til hensikt å omsette næringsmiddelet. Man må skaffe den informasjonen som er nødvendig for at medlemslandet kan avgjøre ny mat-status. I Norge er det Mattilsynet som er ansvarlig myndighet for å avgjøre ny mat-status ved formelle forespørsler etter konsultasjonsprosessen (se ny mat-forskriften § 2).
Visse arter eller produkter av tang og tare til bruk i næringsmidler kan være forbudt å omsette innenfor EØS ifølge reglene i ny mat-forskriften. For å kunne omsette arter eller produkter der arten har uavklart ny mat status, må det først bevises at disse ikke er ny mat. Du kan ikke bruke disse i mat før dette er avklart. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal kontrollere om næringsmiddelet som de har til hensikt å bringe i omsetning, omfattes av ny mat-forskriften.
Noen arter av tang og tare er ikke ny mat, mens for andre er ikke status blitt bestemt.
Dagens ny mat-status på en art eller et produkt kan sjekkes i EUs ny mat-katalog, som stadig oppdateres. Denne er ikke utfyllende, da alle mulige arter eller produkter er ikke diskutert under ny mat-regelverket. Godkjente nye næringsmidler finnes i unionslisten som er inkludert i ny mat-forskriften.
Produkter som ikke oppfyller alle krav i norsk regelverk, ikke-konforme varer, kan likevel eksporteres til land utenfor EU/EØS dersom mottakerlandet tillater omsetning av disse. Produkter som er omfattet av ny mat-regelverket men som ikke er godkjent i EU/EØS, kan være eksempel på slike.
Se Ny mat
Vi kan komme til deg på inspeksjon, og som regel varsler vi deg ikke på forhånd. Tilsynet kan være rutinemessig, på bakgrunn av bekymringsmelding eller i forbindelse med oppstart av en ny bedrift. Vi kan også ta ut prøver av produktene dine på markedet og sjekke merkingen.
Hva vi ser på under inspeksjonen, varierer ut fra Mattilsynets overordnete prioriteringsområder samt din tidligere historikk.
Som regel vil vi kontrollere at virksomhetene har god hygienepraksis (produksjonshygiene), og har tiltak som sikrer tilfredsstillende renhold, vedlikehold, vannkvalitet mv. Vi sjekker også hvorvidt du etterlever ditt internkontrollsystem i praksis og har dokumentasjon, og om dette systemet dekker alle relevante regelverkskrav.
Farene du bør ha vurdert er blant annet om sluttproduktet kan ha for høyt innhold av jod og metaller (særlig kadmium og uorganisk arsen) – og du må vise at du har kontroll med dette. Sender du f.eks. inn prøver til analyse? Har du undersøkt om næringsmiddelet er omfattet av ny mat-forskriften og om det kreves godkjenning av arten eller produktet og det er tillatt å omsette innen EØS-området?
Underveis har vi henvist dere til flere veiledere og nettsider for ytterligere informasjon. Her har vi samlet disse og henvist til flere temaer som kan være aktuelt for din drift.
Informasjon til produsenter av tang og tare
Råd om tang og tare til befolkningen
Veileder om god opplysningspraksis
Veiledning om bruk av ernærings- og helsepåstander
Veiledning om merking av mat med næringsdeklarasjon
Holdbarhetsmerking på matvarer
Startpakke for nye matvirksomheter - Inneholder blant annet filmer og spørsmål og svar.
Veileder til drikkevannsforskriften
Eksport av ikke-konforme varer til land utenfor EU/EØS
Godkjente nye næringsmidler finnes i unionslisten (PDF, eur-lex.europa.eu) som er inkludert i ny mat-forskriften.
Havforskningsinstituttets to rapporter som svar på oppdrag fra Mattilsynet:
Nordisk rapport om mattrygghet i tang og tare (2023) (PDF, pub.norden.org)
JRC (2021). Algae as food and food supplements in Europe (publications.jrc.ec.europa.eu)
EFSA (2014). Scientific Opinion on Dietary Reference Values for Iodine. EFSA Journal, 12(5), 3660.
Tabell 1: Norske arter som kan være aktuelle til bruk i næringsmidler
Type alge | Norsk navn | Engelsk navn | Latinsk name |
|---|---|---|---|
Brunalger
| Grisetang
| Rock weed, egg wrack | Ascophyllum nodosum
|
Blæretang
| Bladderwrack | Fucus vesiculosus | |
Sagtang
| Toothed wrack or serrated wrack | Fucus serratus | |
Kaurtang, spiraltang | Spiral wrack or flat wrack | Fucus spiralis | |
Sauetang | Channelled wrack | Pelvetia canaliculata | |
Martaum, åletang | Sea lace | Chorda filum | |
Remmetang, knapptang | Sea spaghetti | Himanthalia elongata | |
Skolmetang | Sea oak | Halidrys siliquosa | |
Japansk drivtang | Wireweed | Sargassum fusiforme | |
Sukkertare | Sugar kelp | Saccharina latissima | |
Fingertare
| Oarweed | Laminaria digitata | |
Butare | Winged kelp | Alaria esculenta | |
Stortare | Tangle | Laminaria hyperborea | |
Grønnalger
| Havsalat
| Sea lettuce | Ulva fenestrata (synonym: Ulva lactuca) |
Tarmgrønske | Gut weed, mermaid’s hair | Ulva intestinalis (synonym: Enteromorpha intestinalis) | |
Pollpryd
| Sponge seaweed | Codium fragile | |
Rødalger
| Søl
| Dulse, dillisk | Palmaria palmata |
Purpurfjærehinne
| Purple laver | Porphyra purpurea | |
Vanlig fjærehinne
| Laver, laverbread, tough laver | Porphyra umbilicalis | |
Trøffeltang, grisetangdokke
| Wrack siphon weed | Vertebrata lanosa | |
Krusflik
| Irish moss, carragenan moss | Chondrus crispus | |
Pollris
| Gracilaria seaweeds | Gracilaria gracilis | |
| Gracilaria seaweeds | Gracilaria vermiculophylla |
Tabell 2: Noen analysedata på metaller og jod – middelverdi (min-maks) mg/kg tørrvekt (Duinker et al., 2020)
Art | Bly | Kadmium | Total kvikksølv | Uorganisk arsen | Jod |
|---|---|---|---|---|---|
Sukkertare (Saccharina latissima) | 0.33 (<0.22-5.7) | 0.94 (0.16-3.1) | (<0,0098-0.081) | 0.17 (0.03-0.67) | 3700 (670-10000) |
Butare (Alaria esculenta) | 0.66 (<0.055-4.4) | 1.5 (0.3-4.8) | (<0.004-0.05) | 0.77 (0.03-2.7) | 840 (70-2400) |
Blæretang (Fucus vesiculosus) | 0.49 (<0.077-3.3) | 1.4 (0.41-3.1) | 0.028 (<0.007-0.022) | 0.2 (0.02-1.64 | 380 (140-830) |
Fingertare (Laminaria digitata)
| 0.15 (<0.021-0.64) | 0.38 (0.033-1.9) | 0.03 (<0.006-0.067) | 24 (0.06-79) | 5100 (1400-10000) |
Grisetang (Ascophyllumnodosum) | 0.34 (<0.052-1.9) | 0.29 (0.16-0.47) | (<0,0078-0.033) | 0.11 (<0.01-1.21) | 710 (320-1500) |
Sagtang (Fucus serratus) | 0.44 (<0.13-1.7) | 1.9 (0.88-3.3) | (<0.005-0.015) | 0.14 (0.010-0.56) | 650 (280-1000) |
Kaurtang, spiraltang (Fucus spiralis) | 0.33 (0.27-0.4) | 0.67 (0.45-1.1) | 0.02 (<0.046-0.005) | 0.04 (0.03-0.05) | 150 (140-150) |
Martaum/åletang (Chorda filum) | 0.37 (<0.21-0.52) | 0.27 (0.07-0.47) | (<0.045-<0.051) | 0.15 (0.03-0.27) | 850 (120-1600) |
Sauetang (Pelvetia canaliculata) | 0.4 (<0.21-0.75) | 0.3 (0.24-0.36) | (<0.033-0.042) | 0.1 (0.090-0.12) | 210 (200-220) |
Remtang (Himanthalia elongata) |
<0.2 |
0.78 (0.39-1.8) |
(<0,049- <0.051) |
0.04 (00.01-0.05) |
90 (41-230) |
Stortare (Laminaria hyperborea) | <0.25 | 0.82 |
| 0.036 (0.03-0.041) | 4200 |
Japansk drivtang (Sargassum muticum) | 0.28 | 0.37 (0.09-0.65) | (<0,04- <0.05) | 54 (48-68) | 300 (120-480) |
Wakame * (Undaria pinnatifida) | 0.76 (<0.22-1.1) | 2.7 (0.72-4) | (<0.053-<0.054) | 0.03 (<0.01-0.06) | 150 (39-280) |
Hijiki * (Sargassum fusiforme) | 1.6 | 2.3 |
| 59 | 490 |
Arame * (Eisenia bicyclis) |
<0.21 | 0.6 |
| 0.02 | 450 |
Kombu * (Saccharina spp) | <0.21 | 0.46 (0.15-0.75) | (<0.0512-<0.053) | 0.03 (0.02-0.05) | 2800 (2100-4000) |
Søl (Palmaria palmata) | 0.33 (<0.039-1.1) | 0.37 (0.05-1.6) | (<0.004-0.005) | 0.22 (0.02-1.03) | 300 (15-790) |
Purple laver (Porphyra purpurea) | 0.24 (0.055-0.44) | 0.67 (0.17-1.5) | 0.006 (<0.005-0.007) | 0.09 (0.03-0.19) | 67 (22-100) |
Trøffeltang, grisetangdokke (Vertebrata lanosa) | 0.96 (0.24-3.3) | 3.4 (2.1-5) | (<0.017-0.068) | 0.27 (0.04-1.04) | 2500 (710-6200) |
Krusflik (Chondrus crispus) | 0.35 (0.3-0.41) | 0.21 (0.14-0.28) | 0.006 (0.005-0.007) | 0.23 (0.21-0.25) | 260 (200-330) |
Nori * (Porphyra spp) | 0.28 (<0.21-0.8) | 1.7 (0.41-3.4) | (<0.048-<0.055) | 0.08 (0.01-0.3) | 51 (8-100) |
Havsalat (Ulva lactuca alt fenestrata)
| 0.62 (<0.2-2.8) | 0.17 (0.08-0.34) | (<0.004-0.009) | 0.14 (0.03-0.45) | 110 (37-290) |
Tarmgrønske (Ulva intestinalis) | 0.89 (0.21-3) | 0.24 (0.08-0.55) | (<0.005-0.011) | 0.18 (0.02-0.44) | 130 (29-240) |
Pollpryd (Codium fragile) | 1.4 (0.4-2.3) | <0.06 | (<0.042-<0.058) | 0.14 (0.07-0.21) | 23 (17-29) |
* Ikke norsk art
Tabell 3: Tørrvektprosent i prøver av noen arter av tang og tare (basert på Duinker et al., 2020).
Type alge | Navn | Tørrvektprosent |
|---|---|---|
Brunalger
| Sukkertare | 10-15 |
Butare | 12-18 | |
Blæretang | 25-30 | |
Fingertare | 15-21 | |
Grisetang | 28-34 | |
Sagtang | 21-24 | |
Remmetang, knapptang | 14-16 | |
Stortare | 15-16 | |
Rødalger
| Søl | 13-20 |
Trøffeltang | 13-18 | |
Grønnalger
| Havsalat | 11-18 |
Tarmgrønske | 7,9-13 | |
Pollpryd | 4,8-5,2 |
Aktuelt regelverk til veilederen for tang og tare som mat.