11. Beredskap og beredskapsplan

Identifisering av risiko og risikovurdering er viktige stikkord for å sikre forsvarleg drift på ulike område. I verste fall er risikoen så stor at det er naturleg å snakke om ei potensiell krise eller ein kritisk situasjon.

Akvakulturregelverket krev at de er budd på slike situasjonar. Denne førebuinga er beredskap. Beredskapsplanlegginga er ein viktig del av internkontrollen. Beredskap inneber at de skal handtere krisesituasjonar og redusere skade eller tap på materiell, dyr eller menneske. Denne rettleiaren handlar om beredskapsarbeid relatert til fisken, jf. Akvakulturdriftsforskrifta § 7, 2. og 3. ledd.

11.1 11.1 Fleire sider av beredskapsplanlegging

Førebuinga på krisesituasjonen kan omfatte både tekniske, organisatoriske eller meir konkrete handlingstiltak.

Kva utstyr må vere tilgjengeleg? Kven skal ha leiaransvar i situasjonen? Har de nok arbeidskraft tilgjengeleg? Korleis handtere eit bestemt tilfelle? Slike spørsmål må svarast opp i ein beredskapsplan.

11.2 11.2 Kritiske hendingar beredskapsplanen må gjelde for

Akutt utbrot av smittsam sjukdom, massedød, uforsvarleg levemiljø (pga. algar, manetar, forureining m.m.) og høge lusenivå er blant krisesituasjonane de skal vere budd på gjennom beredskapsplanlegginga.

Sentrale punkt som det er grunn til å omtale:

  • handtering av større mengder sjuk fisk 
  • handtering av større mengder fisk med alvorlege luseskadar •
  • opptak og avliving av større mengder svimarar •
  • masseavliving/nødslakting
  • opptak av store mengder dødfisk 
  • dødfiskhandtering/dødfiskkapasitet
  • smittesikker transport
  • svikt i transport i rørsystem – på oppdrettsanlegg (og i slakteriet)

11.3 11.3 Uakseptabel påkjenning på fisk å leve vidare

Dersom det kan føre til unødig eller betydeleg påkjenning på fisk å leve vidare, skal han snarast mogeleg takast ut av produksjonseininga, bedøvast og avlivast på forsvarleg måte, jf. akvakulturdriftsforskrifta § 34.

Fortløpande uttak av sjuk fisk/svimarar er viktig med omsyn til smittehygiene og ikkje minst for fiskevelferd. Det er ikkje velferdsmessig forsvarleg at alvorleg sjuk og svekka fisk står i merdane over tid. Sjukdomsutbrot og/eller massedød med store mengder svimarar er noko som kan ramme alle oppdrettsanlegg. De må ha rutinar som fungerer for opptak av større mengder svimarar i beredskapssituasjonar. Det er behov for andre og meir effektive løysingar for opptak av svimarar i slike tilfelle enn i den daglege drifta. I tillegg er det nødvendig med rutinar for masseavliving av fisk. Det må kunne skje raskt og på forsvarleg smittehygienisk og velferdsmessig måte.

11.4 11.4 Øvingar

Ein beredskapsplan må gjerast tilgjengeleg og forståeleg for dei som blir involvert og har ei rolle.

Erfaring viser at trening på beredskap er viktig for å få etablert beredskapsrutinar på ein god måte i organisasjonen. Med trening vil de også kunne avdekke områder med svikt eller potensiale for betring.

11.5 11.5 Kjende utfordringar i beredskapsplanlegging

Av og til samsvarer ikkje beredskapsplanen med realitetane. Ein beredskapsplan må vere realistisk å gjennomføre når krisa slår til, og ikkje berre teoretisk tiltak på papiret.

Beredskapen må stå i rimeleg forhold til kartlagt og kjent risiko. Store lokaliteter set ekstra store krav til planlegging av beredskapen. Planen skal bidra til god og effektiv handtering av krisesituasjonar. Regelmessig oppdatering av beredskapsplanen er heilt nødvendig.

Kapasitet

Vil omfanget av ei krise kunne krevje større ressursar enn det de sjølve rår over? Får de til dømes ei algeoppblomstring eller eit stort lusepåslag i området vil truleg fleire verksemder bli råka. Har de etablert eit reelt beredskapssamarbeid i området for slike situasjonar eller bygger de opp tiltak kvar for seg? Om de løyser ting på sistnemnde måten kan det då innebere konflikt ved at same løysinga ikkje er mogleg å gjennomføre for alle? Kven har førsteretten til det lokale slakteriet til dømes? Kor skal dei andre selskapa sende fisken? Og kven har ledig kapasitet til å ta seg av transporten? Kan det vere nødvendig med skriftlege avtalar med brønnbåtselskap, slakteri, avlivingsbåtar, destruksjonsbåtar, nabolokalitetar..? 

Tilgjengelege menneskelege ressursar

Ein del av kapasitetsproblema er også tilgangen på menneskelege ressursar. Krisesituasjonar krev sine folk, og det kan vere utfordrande og utmattande for dei faste tilsette å handtere krisa over lengre tid. Det vil ofte vere behov for fleire hender i slike situasjonar og det må verksemdene vere førebudd på. Kor finn de tak i folk?

Kommunikasjon

Kommunikasjon og informasjon er viktige område for alle organisasjonar, så vel i normale situasjonar som under kriser. I kriser vil det vere ekstra viktig at bodskap og kommunikasjonslinjer er tydelege. Svikt skuldast ofte manglar i så måte.

Roller, ansvar, kompetanse

I tillegg til klare kommunikasjonslinjer er det ekstra viktig i beredskapssituasjonar at ansvarsforhold og rollefordeling er tydeleg avklart. Det må vere klart for alle tilsette kva rolle dei har ved handtering av kriser. Som for andre delar av internkontrollen er det viktig at dei tilsette har fått medverka med kompetansen sin i beredskapsarbeidet.

Gode varslingsrutinar

Det er nyttig med skriftlege rutinar for varsling ved kritiske hendingar. Det vil medverke til rask varsling og at det skjer til dei rette fagfolka i verksemda. Rutinane må også omfatte pålagt varsling i tide til Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, miljøvernmyndigheiter osv. Det er sentralt at den eller dei som oppdagar ei krise veit korleis dei skal sette i verk strakstiltak og varsle vidare for å kunne mobilisere dei rette ressursane for å handtere situasjonen.